1 av 5 nyutdanna sykepleiere jobber ikke i helsetjenesten

Antall eldre ventes å øke sterkt i årene som kommer. Flere eldre og høyere levealder øker behovet for helsepersonell og særlig sykepleiere.

Våren 2004 var det 3 452 nyutdanna sykepleiere i Norge. Vi har fulgt deres bevegelser i arbeidslivet gjennom en tiårsperiode.

• Økt behov for sykepleiere i årene som kommer
• Datakilder, analysemetode og populasjonsbeskrivelse
• Hva er en forløpsanalyse?

Andelen utenfor helsetjenesten øker

Figur 1 viser at de fleste sykepleierne jobber i helsetjenesten gjennom perioden vi studerer. Andelen som ikke jobber i helsetjenesten, øker, men mest de fire første årene. Sykepleierne kan av ulike årsaker gå inn og ut av jobb i helsetjenesten.

Det er derfor viktig å påpeke at det ikke nødvendigvis er de samme personene som står utenfor helsetjenesten fra år til år, men over halvparten er utenfor tjenesten i ett eller flere år. Sykepleiere som jobber i helsetjenesten, omfatter sykepleiere i spesialisthelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesten, kommunehelsetjenesten og annen helsetjeneste.

Mange jobber i andre næringer

Sykepleierne som ikke jobber i helsetjenesten, kan i hovedsak deles i to grupper. Den ene gruppa består av personer som av ulike årsaker ikke er i jobb. Den andre gruppa består av personer som slutter i helsetjenesten for å begynne i andre næringer. Disse jobber hovedsakelig innen offentlig administrasjon, sosialtjenester, undervisning, butikk og vikarbyråer.

Størrelsen på de to gruppene varierer over tid. Antallet som står utenfor helsetjenesten fordi de ikke er i jobb, flater ut og synker litt mot slutten av perioden. Antallet som går over til å jobbe i andre næringer, øker sterkt de første årene, flater ut mellom 2008 og 2010, før økningen tiltar igjen. Utflatingen kan blant annet ha sammenheng med den generelle konjunkturutviklingen, større vanskeligheter med å skaffe jobb utenfor helsetjenesten og økende arbeidsledighet som følge av finanskrisen i 2008–2009. I 2013 og 2014 er det flere som går ut av helsetjenesten til andre næringer, enn som går ut av helsetjenesten av andre årsaker.

Gruppa som av ulike årsaker ikke er i jobb, varierer i sammensetning gjennom perioden. De første årene etter avsluttet studieløp består denne gruppa i hovedsak av utvandra personer, personer som er i fødselspermisjon uten å være tilknyttet et arbeidsforhold, personer som mottar kontantstøtte og av arbeidsledige. I 2008–2011 er utdanning den viktigste årsaken til ikke å jobbe. Mot slutten av perioden er mottak av attføring-, rehabilitering- og arbeidsavklaringspenger den viktigste årsaken til ikke å være i jobb. I alle årene er det også en del personer som ikke er i jobb av ukjente årsaker. Dette kan være personer som har utvandra uten å melde fra, lever av kapitalinntekt, er hjemmeværende eller som mottar sosialstøtte eller kontantstøtte via partner.

Det er viktig å understreke at mange av dem som står utenfor helsetjenesten i en periode, kommer tilbake igjen. Det er ikke slik at man forblir ute selv om man i en periode ikke jobber. For eksempel vil mange som er under utdanning eller i fødselspermisjon uten å være tilknyttet et arbeidsforhold, komme tilbake i jobb i helsetjenesten. Fødselspermisjon uten tilknytning til et arbeidsforhold kan for eksempel ha sammenheng med utløpte vikariater. Andre grupper vil være ute av helsesektoren på mer varig basis, noe som for eksempel vil gjelde personer som mottar uføretrygd.

Hvorfor ønsker de å skifte jobb?

Våre tall kan si noe om hvor mange som ikke jobber i helsetjenesten og litt om hvem de er, men ingenting om årsakene til at noen velger å skifte jobb eller gå ut av helsetjenesten. Forskning viser at årsakene til at sykepleiere velger å slutte er sammensatte, men at mange ønsker å slutte på grunn av misnøye og mistrivsel på jobben. Blant sykepleiere på norske sykehus er det en fjerdedel som kunne tenke seg å slutte i jobben som følge av misnøye. Av disse igjen var det rundt en tredjedel som ville slutte helt å jobbe som sykepleier. Det vil si at cirka 10 prosent av alle de spurte hadde et ønske om å slutte helt å jobbe som sykepleier, som følge av misnøye med jobben. Til sammenligning viser resultater fra Kjeldstad og Dommermuth at 28 prosent av de sysselsatte i Norge har planer om å skifte jobb i løpet av de nærmeste tre årene.

Andre undersøkelser oppgir mer konkrete årsaker til at man ønsker å slutte eller skifte jobb. En undersøkelse blant sykepleiere som jobber i helse- og omsorgstjenesten, viser at 49 prosent av sykepleierne ønsket å slutte i jobben eller var usikre på om de ville slutte. Medvirkende årsaker til dette var stor arbeidsbelastning, stort tidspress, for få sykepleiere på jobb, ubekvem arbeidstid, for lav lønn og at de ikke hadde fått en heltidsstilling. Ønsket om å slutte var størst blant unge og blant dem som hadde jobbet færrest år.

Viktig å beholde sykepleiere i jobb for å møte økt behov

Det er ventet at behovet for sykepleiere og annet helsepersonell vil øke kraftig i årene som kommer. En måte å møte det økte behovet på er ved å utdanne flere. I tillegg er det viktig at utdanna sykepleiere ønsker å forbli i yrket gjennom et langt arbeidsliv. Hvis ikke flere fortsetter i yrket, vil underskuddet av sykepleiere i fremtiden kunne bli enda større.