Datakilder, analysemetode og populasjonsbeskrivelse

Vi studerer en populasjon som består av 3 452 personer som ble ferdig utdanna sykepleiere i løpet av høsten 2003 og våren 2004. Informasjon om hvem som ble ferdigutdanna sykepleiere dette året er hentet fra offisiell utdanningsstatistikk.

Dette er så koblet med informasjon om sysselsatte personer i Norge, hentet fra offisiell sysselsettingsstatistikk. Slik finner vi informasjon om arbeidsforhold, arbeidstid og annen arbeidsmarkedsstatus.

Mangelfull informasjon om arbeidsmarkedsstatus fra sysselsettingsfilene er supplert med informasjon fra databasen FD-trygd. FD-trygd inneholder blant annet informasjon om mottak av fødselspenger, kontantstøtte, uførepensjon, rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrensa uførestønad og arbeidsavklaringspenger, samt hvem som er arbeidssøkere, døde og utvandra.

Til slutt har vi koblet på filer fra offisiell befolkningsstatistikk for å finne informasjon om hvor mange barn personene i populasjonen vår har.

Forløpsanalyse – en gunstig måte å analysere data på

Vi studerer populasjonen av sykepleiere gjennom en ti år lang periode ved hjelp av forløpsanalyse. Definisjonen av begrepet forløp, avhenger av hvilket fagfelt man ser på.

I statistikk er forløp utviklingen i en tilstand over tid. Tilstanden vi studerer i vårt tilfelle, er utviklingen i en persons arbeidsmarkedsstatus. Ved hjelp av data med visse egenskaper, og som er strukturert på en bestemt måte, kan man følge utviklingen i tilstanden over tid.

Forløpet representeres ved en rekke sammenhengende hendelser relatert til tilstanden i kronologisk rekkefølge, som for eksempel begynnelsen på et arbeidsforhold, endring i arbeidsforholdet og slutt på arbeidsforholdet. Tidsaspektet er dermed avgjørende for å fremstille et forløp.

Forløpsanalyse gir potensial til å kunne si noe om årsak- og virkningssammenhenger. Når man studerer en tilstand over tid, vil man kunne tilføye mer kunnskap om selve analyseobjektet, og om antatte relevante forhold som kan være med på å påvirke personens valg.

Dette gir et mer helhetlig bilde av analyseobjektet. Forløp gir dynamikk til tallene og åpner for muligheter til å se sammenhenger ut fra tidligere hendelser. Dette kan sammenstilles med informasjon fra andre kilder. Les egen artikkel for mer informasjon om forløp.

Våre antakelser i forløpsanalysen

Kontinuitet i tilstanden man studerer er avgjørende for å definere et forløpstilfelle, som for eksempel et sammenhengende arbeidsforhold. Vi har ikke tilgang til så detaljerte data.

I vårt prosjekt følger vi hovedarbeidsforholdet til et sykepleierkull over en ti år lang periode. Grunnlagsdataene reflekterer arbeidsmarkedsstatus i november hvert år. Vi antar at arbeidsmarkedsstatusen som er registrert i november hvert år gjelder frem til samme tidspunkt neste år.

Selv om arbeidsforholdene til sykepleiere kan være preget av deltidsstillinger og turnusarbeid, er det grunn til å anta at det er få tilfeller som blir utelatt på grunn av påbegynte og avslutta arbeidsforhold mellom årlige registreringer.

Vår antagelse gjør det mulig å definere forløp uten å ha tilgang til detaljert informasjon gjennom hele året.

Beskrivelse av populasjonen vi studerer

Av de 3 452 sykepleierne som ble ferdig utdanna høsten 2003 og våren 2004, er 91,2 prosent kvinner. Siden det kan ta tid for de nyutdanna å etablere et arbeidsforhold, starter måleperioden vår i 2005, altså ett år etter studiet var slutt. Da var gjennomsnittlig alder i populasjonen vår 30,7 år.

Populasjon, etter kjønn og alder. Alder i 2005.

Til tabellen

Vår populasjon utgjør omtrent 3 prosent av alle som hadde sykepleierutdanning i 2005. Samlet sett var det 112 227 sykepleiere i Norge. Gjennomsnittsalderen blant alle sykepleiere dette året var 46,7 år, og samlet sett var 91 prosent kvinner. 

Alle sykepleiere, etter kjønn og alder. 2005.

Til tabellen