Helsekonsum har økt med 215 milliarder kroner på 25 år

Norge har et offentlig helsevesen hvor de fleste helsetjenester i stor grad produseres og finansieres av offentlig forvaltning. De nyeste tallene til SSB viser at det ble brukt 257 milliarder kroner på individuelle helsetjenester og helserelaterte varer, hovedsakelig legemidler, i 2015. Dette er nesten 3 ganger så mye som det kostet å arrangere vinterlekene i Peyongchang i Sør- Korea, og en økning på 215 milliarder kroner fra 1990. Ser vi derimot på husholdningenes egenandeler knyttet til helse og sammenligner med samlede forbruksutgifter har andelen ligget stabilt rundt 3 prosent gjennom hele 2000-tallet, mens den i 1990 var rundt 2,5 prosent, viser tall fra Nasjonalregnskapet. 

50 000 kroner per innbygger

Totalt var den norske befolknings konsum av helsetjenester, legemidler og andre helserelaterte varer i 2015 på 257 milliarder kroner. Per innbygger tilsvarte dette 50 000 kroner. Av dette betalte den enkelte 7 200 kroner, eller 14 prosent, fra egen lomme, mens det offentlige dekket resten. Til sammenligning var helsekonsumet i 1990 9 800 kroner per innbygger. Hvis vi regner dette om til 2015-priser, tilsvarer det et konsum i 1990 på 26 800 kroner per innbygger. Det betyr at de siste 25 årene har samlede helseutgifter per innbygger økt med 86 prosent. Dette er om lag samme volumvekst som i husholdningenes samlede forbruksutgifter, som økte med 84 prosent per innbygger.

3 prosent av husholdningenes konsum til helse

Husholdninger i både Norge og i andre land i Norden, såkalte velferdsstater, har egenandeler til helse som utgjør en relativt liten andel av husholdningenes samlede konsum. I over 10 år har andelen betalt helsekonsum i Norge, Danmark, Sverige og Island ligget rundt 3 prosent. I Finland har andelen ligget rundt 4 prosent. Dette viser at selv om konsumutgiftene til helse i Norge har økt betyr det ikke at husholdningene bruker en større andel av sitt totale forbruk på helse.

Husholdningenes egenbetaling utgjorde 14 prosent i 2015

Selv om Norge har et offentlig helsevesen som dekker store deler av utgiftene i forbindelse med helsetjenester og helserelaterte varer er det ikke alle utgifter staten dekker. I 2015 utgjorde husholdningenes egenbetaling 14 prosent av de totale konsumutgiftene. Figur 1 viser hvordan egenbetalingen fordeler seg på ulike helsetjenester, legemidler og andre og helserelaterte varer, sammenlignet med for 25 år siden. Som det fremgår i figur 1 er det utgifter til tannlegetjenester som relativt sett har økt mest for husholdningene.

Større andel eldre

Det er særlig to faktorer som kan forklare denne økningen i helsekonsumet. Både endringer i befolkningens størrelse og sammensetning har innvirkning på hvor mye som blir konsumert. I følge befolkningsstatistikken til SSB økte befolkningen med 22 prosent fra 1990 til 2015. Dette er en betydelig lavere vekst enn økningen i konsumutgiftene per innbygger i denne perioden. Når det gjelder befolkningssammensetningen så har andelen eldre blitt større enn den var for 25 år siden. Mens det i 1990 var rundt 9 prosent av befolkningen som var i aldersgruppene 50-59 år og 60-69 år, har disse andelene steget til henholdsvis 13 og 11 prosent.

Selv om Norge har et offentlig helsevesen som dekker store deler av utgiftene i forbindelse med helsetjenester og helserelaterte varer er det ikke alle utgifter staten dekker.