Ivaretar sykehjem beboernes menneskerettigheter?

I kommunene blir det fattet vedtak om omsorgstjenester med utgangspunkt i brukernes behov. Det er grunn til å reise spørsmål om tjenesten og tjenesteytingen ivaretar brukernes menneskerettigheter, og da kanskje spesielt om eldres rettigheter i sykehjem blir ivaretatt.

SSB har på oppdrag for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) forsøkt å operasjonalisere og tallfeste menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem ved hjelp av SSBs offisielle statistikk over omsorgstjenester. Oppdraget munnet ut i sluttrapporten Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem som er publisert i SSBs publikasjonsserie Notater.

Sluttrapporten tar i korte trekk utgangspunkt i utvalgte menneskerettigheter slik disse er nedfelt i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), og et utvalg variabler og indikatorer fra IPLOS-registeret og KOSTRA som er ment å belyse om reglene følges opp. En slik variabel er bruk av tvang i omsorgstjenesten.

Halvparten av kommunene rapporterer tvangsbruk i omsorgstjenesten

Tvangsbruk kan sies å være relevant for å vurdere om frihet fra tortur, straff og nedverdigende behandling (EMK art.3) er oppfylt. Bruk av tvang kan ha ulike årsaker og forskjellige rettslige hjemler, og bruken representerer ikke brudd på menneskerettighetene til brukere av omsorgstjenester i seg selv.

Tabell 1 viser hvordan bruk av tvang i omsorgstjenesten som er registrert og rapportert til IPLOS-registeret, fordeler seg etter årsak (forskjellige hjemler) i 2017.

Tabell 1. Registrert bruk av tvang blant personer som bruker en eller flere kommunale omsorgstjenester, etter årsak. I løpet av 2017. Antall personer

 Kilde: IPLOS-registeret

Tabellen viser at det var i alt 3 185 personer i omsorgstjenesten som var registrert med tvangstiltak i løpet av 2017. Dette utgjør nær 1 prosent av alle personer som i løpet av 2017 var registrert i IPLOS-registeret som bruker av en eller flere omsorgstjenester.

Tabellen viser også at det er vedtak om helsehjelp med tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven som utgjør den største andelen, med om lag 40 prosent av den registrerte bruken av tvang i 2017.

Rapporteringen av bruk av tvang i omsorgstjenesten er usikker. Det vi vet, er at i 2017 rapporterte om lag halvparten av alle norske kommuner, 224 av 426 kommuner, om vedtak om bruk av tvang.

Helsehjelp med tvang viktigste årsak til tvangsbruk i sykehjem

Om lag 40 prosent av alle personer som ble registrert med tvangsbruk i omsorgstjenesten i løpet av 2017, eller 1 282 personer, var på langtidsopphold på institusjon, og da fortrinnsvis sykehjem. Igjen kan det være grunn til å understreke at heller ikke bruken av tvang på sykehjem trenger å bryte med sykehjemsbeboernes menneskerettigheter, men snarere være et viktig virkemiddel for å ivareta dem.

Tabell 2 viser hvordan bruk av tvang for personer på langtidsopphold i institusjon (sykehjem) fordeler seg etter forskjellige hjemler i 2017.

Tabell 2. Registrert bruk av tvang blant personer på langtidsopphold i institusjon (sykehjem), etter årsak. I løpet av 2017. Antall personer

Kilde: IPLOS-registeret

Tabellen viser at det var i alt 1 282 personer med vedtak om langtidsopphold på institusjon (sykehjem) som var registrert med tvangstiltak i løpet av 2017. Dette utgjør under 3 prosent av alle personer som i løpet av 2017 var på langtidsopphold i institusjon.

Tabellen viser også at de fleste tilfellene av registrert bruk av tvang på sykehjem i 2017 var helsehjelp med tvang. Disse utgjorde 975 av 1 282, eller 76 prosent av all registrert bruk av tvang.

På bakgrunn av informasjonen om bruk av tvang i omsorgstjenesten generelt og i sykehjem spesielt er det grunn til å kommentere at 975 av 1 235, eller om lag 80 prosent, av personer registrert med helsehjelp med tvang i 2017 var pasienter i sykehjem.

Vanskelig å tallfeste menneskerettigheter

Det å belyse menneskerettighetssituasjonen til eldre i sykehjem, er en utfordrende oppgave. I grove trekk kan utfordringen oppsummeres med at det alltids kan reises spørsmål om de utvalgte målene som er ment å operasjonalisere menneskerettighetssituasjonen, treffer (validitet), og om datagrunnlaget er av tilstrekkelig god kvalitet (reliabilitet).

Når det er sagt, viser gjennomgangen i det publiserte notatet at det eksisterer informasjon i form av variabler og indikatorer som i hvert fall bidrar til å belyse hvordan utvalgte menneskerettigheter blir ivaretatt. Bruk av tvang er en slik variabel.