Nær halvparten av dagens 20-åringer har hatt tannregulering

Dette viser data fra perioden 2011-2019, basert på regninger til folketrygden for refusjon av utgifter til tannregulering hos kjeveortoped.

I løpet av perioden 2011-2019 hadde mellom 53 og 58 prosent av barn og unge født i årene rundt årtusenskiftet kontakt med kjeveortoped, slik figur 1 viser. Når vi sammenlikner disse fødselskullene, må vi ta hensyn til at de ikke var i samme alder i de årene registreringen gjaldt. Den høyeste andelen på 58 prosent hadde 2002-kullet, som ble registrert fra de var 9 år i 2011 og fram til de var 17 år i 2019, da mesteparten av kontakten med kjeveortoped foregår.

Den registrerte andelen var under 55 prosent i 1999-kullet, som fylte 12 år i 2011. Det vil si at en del av dette kullet trolig har blitt undersøkt og kan ha fullført kortvarig behandling før dette. Tilsvarende er det grunn til å anta at andelen i 2005-kullet vil øke og bli høyere enn de 53 prosent som var registrert i datamaterialet til og med 2019, da de fylte 14 år. For begge disse kullene ville andelen økt med en lengre tidsserie.

Om vi tar hensyn til at ingen kull var med i datamaterialet i hele fasen fra de var 6 til 20 år og dessuten forutsetter stabil fordeling etter alder, beregner vi at andelen undersøkte kan ha vært opptil 60 prosent i noen av kullene og i gjennomsnitt 59 prosent for de fem kullene født i 2000-2004. Men andelen kan komme til å synke noe for kommende barnekull, etter at kriteriene for å motta støtte ble endret fra og med 2020.

Tabell 1. Andel med registrert refusjon for kontakt med kjeveortoped, etter kjønn og oppnådd fase i behandlingsløp. Gjennomsnitt av kull født 2000-2004. Prosent

Til tabellen

 

Nær halvparten har startet behandling

For å kunne anslå hvor mange i et kull som har startet eller fullført reell behandling, er datamaterialet satt sammen til forløp, slik at fasene i behandlingen blir kartlagt for hver pasient. Dette er mulig fordi refusjonskravene som kjeveortopedene sender inn til folketrygden, er bygget opp av separate takster for hver arbeidsoperasjon, slik det framgår av Helse- og omsorgsdepartementets forskrift (for eksempel HOD 2018). 

En milepæl i et behandlingsløp er utarbeiding av behandlingsplan når kjeveortopeden har tatt beslutning om at behandlingsbehov er til stede. Grunnlagsdata viser at tre av fire undersøkte barn (det vil si 45 prosent av kullene født i årene 2000-2004) har mottatt en plan. Noe flere enn dette, i gjennomsnitt 47 prosent av kullene født i perioden 2000-2004, er registrert med takst for behandling. Det vil si at et par prosent av kullene har gjennomgått mindre behandlinger uten at det har foreligget en plan, slik forskriften godtar når samlet beløp er lite.

Kriteriet for start av behandling er her en registrert bruk av minst én form for apparatur, som kan være avtagbar, fast eller en kombinasjon av disse. For de fleste var det registrert takst for bruk av apparatur som var festet til tennene i en hel over- eller underkjeve. Dette gjaldt 44 prosent av personene i de fem kullene født i perioden 2000-2004. Det innebærer at mer enn 4 av 10 barn og unge har gjennomgått et ganske langvarig og omfattende behandlingsløp.

Langvarige utredninger og behandlinger

Når det gjelder veien fra første undersøkelse til avsluttet behandling, kan det velges et alternativt perspektiv for å illustrere fordelingen etter faser i behandlingsløpet. Figur 2 viser fordelingen ett til fem år etter første kontakt med kjeveortoped blant personer som var mellom 6 og 20 år da kontakten fant sted i perioden 2011-2015. I valg av skala er det lagt til grunn at 59 prosent av barn og unge startet en utredning i disse årene.

Figuren får fram at det er stor variasjon i selve undersøkelses- og utredningsfasen. 6-7 prosent er umiddelbart over i fase for plan eller innledende behandling, da 0 år svarer til datering samtidig med undersøkelsen. Men fremdeles er nesten en halvpart bare undersøkt etter et helt år. Denne andelen krymper til om lag 14 prosent etter 5 år.

Flere jenter blir undersøkt og behandlet

Det er klare og stabile forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder bruk av kjeveortoped. Blant alle som er undersøkt, er det en forskjell mellom jentene (63 prosent) og guttene (55 prosent) på 8 prosentpoeng. Blant dem som har mottatt plan, er forskjellen på 9 prosentpoeng, mens den er økt til 10 prosentpoeng mellom jenter og gutter som har gjennomgått behandling med fast apparatur. Dette betyr at guttene faller fra for hvert steg i behandlingsløpet.

Det er særlig ved de mindre bittavvikene det er forskjell mellom kjønnene, noe som kan tyde på at jenter har lavere toleranse for avvik enn gutter.

Hvor mange behandles eller undersøkes i et enkelt år?

Når vi ser på hele perioden 2011-2019, var det hvert år mellom 180 000 og 200 000 i alderen mellom 6 og 20 år som var til undersøkelse, behandling eller kontroll hos kjeveortoped. De utgjorde 19-20 prosent av hele aldersgruppen. Da er alle tatt med, både de som var nye i det aktuelle året og de som var registrert tidligere.

Antallet og andelen varierer mye med alder, noe figur 3 viser for året 2019. Med både gamle og nye pasienter inkludert, var det 14-åringene som hadde høyest frekvens, med over 40 prosent. 

Fordi hele behandlingsforløpet fra undersøkelse til siste kontroll av behandlingsresultat foregår over flere år, utgjør alle registrerte pasienter i et år et betydelig høyere antall enn de nye pasientene. Ved å se på dem som både var registrert i materialet for første gang og dessuten ble undersøkt ved den første registrerte kontakten, avgrenses de nye.

I figuren fremgår det at nye pasienters andel av hele aldersgruppen var høyest for dem som fylte 12 år i løpet av året og at denne andelen bare var om lag 10 prosent.

I gjennomsnitt var andelen 6-20 åringer som i 2019 hadde kontakt med kjeveortoped, og som ikke hadde hatt dette tidligere, ikke høyere enn i gjennomsnitt 4 prosent, eller 39 000 personer. Imidlertid er det når vi legger sammen slike rater over hele aldersfasen 6-20 år, vi får en samlet andel av et kull som har hatt kontakt med kjeveortoped i løpet av barne- og ungdomsårene.