Ny statistikk om levekår til personer med funksjonsnedsettelse

Personer med funksjonsnedsettelse utgjør en relativt stor og heterogen gruppe av befolkningen. Nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner som FN understreker behovet for mer faktakunnskap om denne gruppen.

I tillegg til spørreundersøkelser, som for eksempel kartlegger funksjonshemmedes forhold på arbeidsmarkedet, er det nå etablert en ny offisiell statistikk som tar sikte på å presentere utvalgte levekår til personer med forskjellige funksjonsnedsettelser ved å kombinere informasjon fra ulike administrative registre.

En tilnærming til personer med varig funksjonsnedsettelse

Informasjon om praktiske og økonomiske offentlige ytelser eller medisinsk behandling, er nå benyttet til å lage offisiell statistikk om levekårene til personer med varig funksjonsnedsettelse.

Funksjonsnedsettelse tar mange ulike former og har varierende grad av alvorlighet. Hva som avviker tilstrekkelig fra «normalen» til å kalles «nedsatt» vil til dels være subjektivt og vanskelig å operasjonalisere. For statistikkformål er det viktig å være tydelig på hvem statistikken omfatter, og like tydelig på hvem den ikke omfatter. Framgangsmåten i statistikkutviklingen har tatt sikte på å sikre denne tydeligheten.

Betydelig funksjonsnedsettelse

Det er rimelig å anta at dersom en funksjonsnedsettelse er betydelig, så har det vært kontakt med ulike behandlere på forskjellige nivåer i helsetjenesten eller annen offentlig tjenesteyter. En offentlig tjeneste eller bistand forutsetter et vedtak som vil være registrert hos den aktuelle myndighet. Medisinsk behandling vil også være registrert. Populasjonen i statistikken defineres derfor som:

Personer bosatt i Norge med varig funksjonsnedsettelse som har mottatt en praktisk eller økonomisk offentlig ytelse eller medisinsk behandling i forbindelse med funksjonsnedsettelsen.

For statistikk­formål gir dette en tydelig avgrensning av populasjonen og utelukker samtidig personer med en antatt lavere grad av funksjonsnedsettelse slik at den ikke har medført behov for helsehjelp eller andre behov for bistand og tjenester fra det offentlige.

Ikke alle ytelser er registrert i en slik form at de er tilgjengelig for statistikkformål. Statistikken omfatter derfor ikke alle med funksjons­nedsettelse, men bare de som er eller har vært helt uføre, har mottatt grunn- og hjelpestønad eller har fått tekniske hjelpemidler gjennom NAV. Denne informasjonen kan kombineres for å danne grupper av faglig eller statistisk interesse.

Varig funksjonsnedsettelse

Det forutsettes videre at funksjonsnedsettelsen er varig: Dersom en person har mottatt en ytelse, antas det at den underliggende årsaken til ytelsen er permanent. Det innebærer at dersom en person framkommer i et av registrene i et bestemt år, vil vedkommende – for statistikkformål – ha den nedsatte funksjonsevnen og/eller diagnosen som ligger til grunn for registreringen i alle påfølgende år. Populasjonen kan derfor inkludere noen uten funksjonsnedsettelse, for eksempel ved at en person etter en tid som helt ufør rehabiliteres og kommer tilbake i jobb.

Effekten tekniske hjelpemidler eller andre offentlig støtteordninger har på funksjonsnedsettelsen, framgår ikke av statistikken. Arbeidskrafts­undersøkelsen (AKU) og spørreundersøkelsene om levekår og helse gir imidlertid innblikk i personens oppfatning av hvordan funksjonsnedsettelsen påvirker dagliglivet, det vil si graden av opplevd funksjonshemming.

Viktige levekårsområder

For personer som inngår i populasjonen kan vi vise den samme levekårsinformasjonen som for alle bosatte slik det ellers publiseres. Ved denne førstgangspubliseringen er levekårsområder valgt ut med utgangspunkt i FN-konvensjonen (CRPD) og dialog med blant annet de funksjonshemmedes organisasjoner. Det gjelder utdanning, inntekt, arbeidsforhold og yrke samt personens boligforhold. Et eksempel er gitt i figur 1. Her er forhold om bolig fra befolkningsregisteret i 2019 vist for personer som mellom 2007 og 2019 har fått utlevert en motorisert rullestol.