Rapport om fremskrivning av helse- og omsorgsutgifter

Erling Holmøy og Vibeke Oestreich Nielsen gir en oppdatert oversikt over hvordan man i andre land har utarbeidet tallfestede framskrivinger av etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Rapporten viser også hvordan offentlige utgifter til disse tjenestene har utviklet seg i Norge og internasjonalt. Formålet er å bidra til styrke grunnlaget for fremskrivninger av ressursbehovet i helse- og omsorgssektoren i Norge. I Norge og andre land vil aldringen av befolkningen føre til at denne sektoren vil vokse sterkt fra en allerede høy andel av verdiskapingen.

Offentlige utgifter øker

Utgiftene til helse- og omsorgstjenester har i de fleste OECD-land økt til dels raskere enn nasjonalinntekten. Demografiske endringer har hittil betydd lite for denne utviklingen, men dette vil endres radikalt i tiårene fremover på grunn av den kommende sterke økningen i antall eldre. I Norge ligger aldringen an til å bli mer moderat enn i mange andre land, men effekten på offentlige utgifter blir relativt kraftig i Norge, gitt videreføring av dagens standarder og fordelingen av finansieringsansvaret mellom offentlig forvaltning og privat sektor.

Flere drivkrefter bak utgiftsveksten

I tillegg til aldringen av befolkningen blir utviklingen i de eldres helsetilstand en viktig drivkraft bak den framtidige etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Det er usikkert i hvilken grad en stadig økning i levealderen reflekterer en bedre helse på hvert alderstrinn. Selv om den aldersspesifikke helsetilstanden bedres, er ikke bedringen nødvendigvis stor nok til å hindre økning i gjennomsnittsindividets samlede etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester over hele livet.

En tredje viktig drivkraft vil være utviklingen i standarden på de ulike tjenestene, målt ved ressursinnsatsen per bruker. Internasjonale fremskrivninger legger gjennomgående til grunn at standarden forbedres minst like raskt som veksten i nasjonalinntekten per innbygger. I norske fremskrivninger har man oftest beregnet hva en forlengelse av dagens standard vil koste. Denne forskjellen i beregningsforutsetninger gir meget store utslag på offentlige utgifter og den mer generelle makroøkonomiske utviklingen. En fjerde drivkraft er produktivitetsveksten, det vil si mindre ressursbruk per produsert enhet. I helsesektoren er produktivitetsveksten sterk, men dette har trolig bidratt til å forsterke utgiftsveksten. I omsorgssektoren er det grunn til å tro at potensialet for produktivitetsvekst er begrenset, ifølge rapporten til Holmøy og Nielsen.

Les hele rapporten "Utviklingen i offentlig ressursbruk knyttet til helse og omsorgstjenester. En oversikt over relevant faglitteratur"