Stadig mindre forskjell på menns og kvinners levealder

Publikasjonen Health at a Glance 2014 viser at forventet gjennomsnittlig levealder i EUs 28 medlemsland i 2012 var 79 år. Det er fem år lenger enn i 1990. I Norge kan vi forvente å leve i om lag 82 år, det vil si litt lenger enn gjennomsnittet i Europa. De siste 20 årene har forskjellen mellom menns og kvinners levealder gått ned fra 7 til 6 år. Forskjellen er minst i Norden. I Norge kan kvinner regne med å leve fire år lenger enn menn. 

Den gode helsen holder seg stadig lenger inn i alderdommen

Det at vi lever lenger, reiser to viktige spørsmål:

1. Kommer de nye leveårene i form av såkalte friske år, eller får vi flere år med sykdom og helseplager?
2. Er det forskjell på kvinner og menn?

Tall for Norge tyder på at vi får flere leveår med god helse. Dette kommer godt fram i figur 2, der de mørke søylene viser forventet levealder, og de lyse viser leveår med god helse. Grønt er menn, lilla er kvinner. I 2012 opplevde menn at de har god helse i mer enn ni tiendedeler av livet, mens kvinnene opplevde at de hadde god helse i 85 prosent av sine leveår. For begge kjønn var dette en klar forbedring siden 2005.

I Norge, og en del andre land, oppgir menn at de er friske i en lengre periode av livet enn det kvinnene oppgir. Kvinner lever lenger enn menn, men opplever altså å være mer syke. Kvinner går for eksempel oftere til legen og tannlegen, og de bruker mer legemidler. Hvorfor det er en slik kjønnsforskjell, er det vanskelig å svare på.

Figur 2 viser at vi også holder oss friske lenger etter hvert som forventet levealder øker. Tallene i tekstboksene viser hvor stor andel leveårene med god helse utgjør av forventet levealder.

Færre dør av hjertesykdommer

Figur 3 viser hva menn og kvinner dør av. Hjertesykdommer dreper fortsatt flest, men langt færre nå enn på 1980-tallet. Det er den store nedgangen i dødelighet av hjertesykdommer de siste 25 årene som i størst grad bidrar til høyere forventet levealder i Norge. Denne nedgangen skyldes både at sykdommene oppdages tidligere, og at behandlingen har blitt bedre. Nedgangen i dødelighet av hjertesykdommer har vært kraftigere for menn enn for kvinner.

Kreft dreper nesten like mange som før

I Norge dør nesten like mange av kreft i dag som på 1980-tallet. Dermed er kreft den sykdomsformen som tar nest flest liv. Det oransje feltet i figur 3 viser hvor mange som dør av kreft blant menn og kvinner i Norge. Lungekreft er nå den kreftformen som forårsaker flest dødsfall for begge kjønn. Lungekreft har dermed gått forbi brystkreft som tidligere var den kreftformen med høyest dødelighet for kvinner i Norge.

I Europa er også kreft den nest viktigste dødsårsaken, etter hjertesykdommer. I 2011 skyldtes hvert fjerde dødsfall i Europa én eller annen form for kreft. Den kreftformen som forårsaker flest dødsfall blant europeiske menn, er lungekreft. Blant kvinner er brystkreft stadig den kreftformen som dreper flest europeere, men screening og bedre behandling har ført til at dødeligheten har gått noe ned.

Ser vi bort fra Danmark, er det færrest dagligrøykere i Norden, og de nordiske landene har også de minste forekomstene av lungekreft i Europa. De høyeste dødsratene for lungekreft finner vi i Ungarn, Polen og Kroatia. I disse landene er det også større andeler dagligrøykere. I Sverige forårsaker prostatakreft flere dødsfall blant menn enn det lungekreft gjør. Dette har sammenheng med at det i mange år har vært få svensker som har røykt daglig. I Sverige var det allerede i 1985 under 30 prosent som røykte hver dag, mens andelen 12 år senere var sunket til under 20 prosent.

Kvinner røyker nesten like mye som menn, men flere menn har fedme

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dreper røyking om lag 6 millioner mennesker på verdensbasis hvert år. Å røyke hver dag øker sannsynligheten for både hjerteinfarkt, hjerneslag, lungekreft og kreft i bukspyttkjertelen. Det er også større sjanser for å få lungesykdommer som kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Når det gjelder faktorer vi selv kan påvirke, blir røyking regnet som den største helsetrusselen i Europa.

Andelen dagligrøykere i Norge har gått ned siden 1970-tallet. Nedgangen har vært større for menn enn for kvinner, og i dag er det nesten ingen forskjell mellom kjønnene.

Andelen med fedme – det vil si en body mass index (BMI) > 30 – i befolkningen har økt siden 1995. For 19 år siden rapporterte 5 prosent av nordmenn BMI større enn 30, og denne andelen var lik for kvinner og menn. I 2012 oppgav 11 prosent av norske menn, men bare 9 prosent av kvinnene, at de har en BMI større enn 30.

Tallene for BMI er selvrapporterte, det vil si at de ikke er resultat av noen offisiell måling og veiing, men bygger på den enkeltes målebånd, badevekt og ærlighet.