Fastleger som er innvandrere

To av fem fastleger i de minste kommunene er innvandrere

Publisert:

Andelen fastleger som er innvandrere, er høyest i de minste kommunene og synker med stigende kommunestørrelse. Blant fylkene er det Hedmark som har høyest andel fastleger som er innvandrere, mens Vest-Agder har lavest andel.

Forfatter: Borgny Vold

Ved utgangen av 2009 var det i alt 4 049 fastleger i Norge, en økning på 80 leger, eller 2 prosent, fra 2008. Sammenlignet med 2002, som var det første hele året etter innføring av fastlegereformen, har antallet fastleger økt med 346. Dette tilsvarer en økning på 9,3 prosent.

I 2009 var 796 av fastlegene innvandrere , en økning på 19 fra året før. Fordelingen mellom fastleger som er innvandrere, og fastleger ellers var den samme som i 2008 (se Hver femte fastlege er innvandrer ).

Når det gjelder hvilke land fastlegene som er innvandrere, kommer fra, er det små endringer fra 2008 til 2009. Stadig har en av tre fødeland innenfor EU-/EøS-området utenom Norden. Denne landgruppen er dermed den største. Når det gjelder enkeltland, er flest født i Tyskland (129). Deretter følger Danmark (101) og Sverige (77). Det er også forholdsvis mange som kommer fra Iran (53) og Polen (40).

Figur 1. Andel fastleger, etter innvandringskategori og kommunestørrelse. 2009. Prosent

Figur 2. Fastleger, etter innvandringskategori og kommunenes sentralitet. 2009. Prosent

De minste kommunene har høyest andel

Det er til dels store forskjeller i andelen fastleger som er innvandrere, etter kommunestørrelse. Andelen er høyest i de minste kommunene og synker med økende kommunestørrelse. I de minste kommunene, med 0-1 999 innbyggere, utgjorde fastleger som er innvandrere, 44,9 prosent av fastlegene i 2009. I de største kommunene - de med over 50 000 innbyggere - var andelen 15,1 prosent.

Fastlegeordningen

Fastlegeordningen er basert på at kommunene selv ansetter leger eller inngår tilstrekkelig antall fastlegeavtaler/driftsavtaler for å gi et faglig forsvarlig tilbud. Den kommunen en lege har inngått fastlegeavtale med, omtales gjerne som praksiskommune.

I de tilfellene legen har avtaler med flere praksiskommuner, har vi valgt å definere hovedpraksis som den kommunen hvor fastlegen har lengst pasientliste. Det er denne kommunen fastlegene er knyttet til i tabellene. Hvis en fastlege har like mange pasienter i flere kommuner, blir den kommunen der avtalen strekker seg lengst frem i tid, valgt som praksiskommune.

Siden 2002 har det vært en svak økning i andelen fastleger som er innvandrere. Mens gruppen utgjorde 18,6 prosent av fastlegene i 2002, var andelen 19,7 prosent i 2009. Det tilsvarer en økning på 1,1 prosentpoeng.

Forskjellen mellom de minste og de største kommunene når det gjelder andel fastleger som er innvandrere, har blitt noe mindre de siste syv årene. Den største endringen har funnet sted i de aller minste kommunene. Mens 53,3 prosent av fastlegene i kommunene med under 2 000 innbyggere var innvandrere i 2002, var andelen 44,9 prosent i 2009. Det tilsvarer en nedgang på 8,4 prosentpoeng. Til sammenlikning har andelen i de største kommunene (50 000 innbyggere eller flere) økt fra 13,5 til 15,1 prosent i samme periode.

Kommuners sentralitet

En kommunes sentralitet uttrykker i all hovedsak reisetid til et tettsted, klassifisert etter tettstedets innbyggertall og tilbud av funksjoner. Variabelen kommunestørrelse er fordelt etter antall innbyggere i kommunen.

Figur 3. Fastleger, etter innvandringskategori. 2009. Andeler prosent

Relativt store forskjeller etter fylke

Det er relativt store forskjeller i andelen fastleger som er innvandrere, fra ett fylke til et annet. I 2009 var Hedmark (29,6 prosent), Sogn og Fjordane (28,2 prosent) og Finnmark (26,7 prosent) de tre fylkene med den høyeste andelen fastleger som er innvandrere. I motsatt ende av skalaen finner vi Vest-Agder (9,0 prosent), Sør-Trøndelag (10,6 prosent) og Aust-Agder (12,9 prosent).

Statistikk i SSB og Helsedirektoratet

  • Registerbasert statistikk om helse- og sosialpersonell publiseres på Statistisk sentralbyrås hjemmesider. Formålet med statistikken er å gi informasjon om struktur og utvikling i sysselsettingen blant personer med helse- og sosialfaglig utdanning, herunder leger.
  • Sentrale data fra allmennlegetjenesten (SEDA) er publisert på Statistisk sentralbyrås hjemmesider. Formålet med denne publiseringen var å etablere et system som kunne gi grunnlag for kunnskap om aktiviteten i allmennlegetjenesten og kontakten pasienter har med fastlege gjennom representativ statistikk. Data for 2005 finnes, men en løpende statistikk basert på prosjektet er ikke etablert. Statistikk og styringsdata om fastlegeordningen blir publisert på Helsedirektoratets hjemmesider . Hovedformålet er å gi nødvendig styringsinformasjon til Helse- og omsorgsdepartementet og andre statlige og kommunale organer som har et styringsansvar for ordningen. Tidligere ble denne statistikken publisert av NAV (Arbeids- og velferdsetaten).

Kontakt