Ungdom går mer til legen

Som oftest er det fastlegen vi oppsøker først når sykdom, skader eller bekymring om helsesituasjonen oppstår. I 2016 var 7 av 10 til konsultasjon hos fastlege en eller flere ganger. Generelt har endringene i befolkningens bruk av fastleger gjennom de siste fem årene vært små, men fra 2015 til 2016 økte særlig andelen unge mellom 16 og 19 år som oppsøkte legekontorene.

Bryter med mønsteret

Når vi ser bort fra de aller yngste og eldste, øker bruken av fastlege med stigende alder. I 2016 var likevel en høyere andel av 16-19-åringene til konsultasjon hos fastlege enn av 20-29-åringene. Dette har sammenheng med en klar økning i de eldre tenåringenes fastlegebruk fra 2015 til 2016, på mellom 3 og 4 prosentpoeng til en andel på 68 prosent, like under gjennomsnittet for hele befolkningen. Og med en økning på over 4 prosentpoeng var det gutter som bidro mest til at en større andel av aldersgruppen konsulterte fastlege i 2016. Likevel var det en langt større andel jenter enn gutter som gikk til fastlegen i 2016, 76 mot 60 prosent.

Ungdommen også oftere til legen

Ikke bare var det flere ungdommer som gikk til fastlegen, de gikk også noe oftere enn før. Fra 2015 til 2016 steg det gjennomsnittlige antallet konsultasjoner for 16-19-åringene fra 1,7 til 1,9 (eller med 12 prosent), og med dette nærmet aldersgruppen seg to årlige besøk i gjennomsnitt. Dette var likevel en god del lavere enn i befolkningen som helhet, der gjennomsnittstallet har ligget på 2,6 årlige konsultasjoner i flere år. Sammenliknet med hva som er tilfelle i andre aldersgrupper, er det ganske få blant de unge som har behov for å oppsøke lege mer enn et par ganger i året. Men fra 2015 til 2016 var det økningen i andelene med flere enn to konsultasjoner som bidro til at den samlede andelen med legebesøk gikk opp (se figur 2).

Flere unge til legen med luftveisinfeksjoner

Om vi ser hvilke grupper av diagnoser som lå til grunn for de unges legebesøk, er det særlig i kategorien luftveisinfeksjoner det har vært en sterk økning mellom 2015 og 2016, på hele 40 prosent målt i antall konsultasjoner per person (eller 1000 personer). Det har også vært en økning i andre kategorier, som psykisk sykdom eller plager og i en samlekategori av andre diagnoser, mens både nivå og endring er ubetydelig i en del kategorier av alvorlige og kroniske lidelser (ikke vist i figur 3).

At endringen er såpass stor i en kategori som omfatter en del relativt lette helseplager, gir støtte til at de unges økte pågang ved fastlegekontorene kan skyldes et økt behov for å dokumentere sykdom som grunn for fravær fra undervisning i videregående opplæring. Nye regler for fravær ble innført fra og med august 2016, for skoleåret 2016-2017.

Mindre, men stabile endringer blant de eldste

Både andelen med legebesøk og det gjennomsnittlig antall konsultasjoner har altså endret seg lite fra år til år, både når vi ser på befolkningen samlet og på de enkelte aldersgruppene. Økningen for de unge i 2016 skiller seg dermed ut fra tidligere utviklingstrekk. Blant de aller eldste (på 90 år eller mer) har det vært en mer jevn økning i andel fastlegebrukere fra 2011 til 2016, men bare med under ett prosentpoeng per år i gjennomsnitt. Også økningen i det gjennomsnittlige antall årlige legebesøk fra 3,0 til 3,4 på de fem årene (13 prosent) svarte til den prosentvise veksten i antall legebesøk per 16-19-åring fra 2015 til 2016. Blant de eldste kan økningen forklares av at en økende andel personer over 90 år lever utenfor institusjon, der det gis alternative tilbud om tilsyn av lege. En noe mindre nedgang i fastlegebruken blant 67-79-åringer kan på sin side forklares ved redusert forekomst av noen sykdommer i denne aldersgruppen.