Vi er kanskje ikke så overvektige likevel?

Enten det gjelder trening eller slanking er det tradisjonelt mye oppmerksomhet rundt disse temaene ved årsskifter. Men er vi egentlig så overvektige? Her har vi tatt for oss ett av de mest brukte målene for overvekt og fedme – BMI – slik dette er kartlagt gjennom Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt (LKU). SSB har tidligere skrevet flere artikler om BMI, blant annet dets styrker og svakheter som mål på farlig og ufarlig vekt.

Nordmenn er ikke spesielt fete …

Figur 1 og figur 2 viser hvordan norske kvinner og menn fordeler seg i ulike BMI-kategorier, og de viser at de fleste av oss er for normalvektige å regne. 3 av 10 nordmenn er enten overvektig eller har fedme, mens 5 av 10 er normalvektige. I følge Eurostat har Norge flere normalvektige og færre med fedme enn det europeiske gjennomsnittet. Tallene viser videre at det er en høyere andel overvektige blant menn enn blant kvinner, ettersom nesten 5 av 10 menn er noe overvektig eller overvektig mens dette gjelder kun 3 av 10 kvinner. For fedme er det ikke like store kjønnsforskjeller.

Figur 1

Figur 2

… og det har ikke vært noen dramatisk økning

Figur 3 viser at kjønnsforskjellene har vært relativt stabile over tid. Til tross for en nær dobling av fedme hos menn og kvinner, er vi nesten like overvektige og noe overvektige som i 2002.

Figur 3 

Mer undervekt og mindre overvekt og fedme blant de yngre

Figur 4 viser BMI for ulike aldersgrupper. Blant de yngste er det minst forekomster av overvekt og fedme, men det er også her andelen undervektige er høyest. Nesten 7 av 10 nordmenn i alderen 16-24 år er normalvektige, mens mindre enn 1 av 10 har fedme eller er overvektig. I tillegg er det 6% i denne aldersgruppen som er undervektige. Kontrasten er stor sammenlignet med de som er eldre enn 45 år, hvor noe overvekt og overvekt synes å være en utfordring. Blant annet har 4 av 10 i alderen 45-66 år BMI mellom 25 og 30.

Figur 4

Mange nordmenn med god selvvurdert helse

Resultatene i figur 5 kan tyde på at det er en sammenheng mellom hvordan nordmenn opplever sin egen helsetilstand og deres BMI-verdier. Samtidig er det viktig å påpeke at svært mange nordmenn oppfatter sin helse som god eller svært god. 2 av 10 nordmenn som vurderer sin helse som ‘verken god eller dårlig’ eller ‘dårlig eller svært dårlig’ har fedme, mens 6 av 10 normalvektige nordmenn oppgir at deres helse er svært god. Figur 5 viser også at noe overvekt og overvekt er nesten likt fordelt fra ‘god’ til ‘dårlig eller svært dårlig' selvvurdert helse. Dette kan være et uttrykk for at fedme påvirker din egen vurdering av helsetilstanden mer negativt enn overvekt.

Figur 5

Mindre fedme blant dem med høyere utdannelse

Figur 6 viser forskjeller i BMI-verdier etter utdanningsnivå. De med universitets- og høyskoleutdanning har større andel normalvektige og mindre andel med fedme enn de med lavere utdanningsnivå. 1 av 10 på det høyeste utdanningsnivået har fedme, mens mer enn 5 av 10 er normalvektige. Samtidig er ikke forskjellene etter utdanningsnivå så store som det kanskje skulle være grunn til å tro. Det er lite forskjell på andel av nordmenn med ‘noe overvekt’ og ‘overvekt’ på tvers av utdannelsesnivåer, og fedme utgjør den største differansen.

Figur 6