Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Flest yngre døde av svineinfluensa
Om lag 50 personer døde av influensa i 2009, og svineinfluensa var årsak til tre av fem influensadødsfall. Det var i hovedsak yngre som døde av svineinfluensa.
41 300 personer døde i 2009. Av disse var 21 500 kvinner og 19 800 menn. Hjerte- og karsykdommer var dødsårsaken for over 30 prosent, og kreft for 25 prosent.
Aldersforskjell for influensadødsfall
Mens sesonginfluensa særlig fører til dødsfall hos eldre, var det i hovedsak yngre som døde av svineinfluensa. Gjennomsnittsalderen var om lag 40 år. De fleste av de som døde av svineinfluensa hadde også en annen alvorlig sykdom. Den generelle dødeligheten i befolkningen ser ikke ut til å ha økt under svineinfluensaperioden.
SSBs tall for svineinfluensadødsfall avviker fra Nasjonalt folkehelseinstitutts (FHI)Kilden til SSBs statistikk er Dødsårsaksregisteret, som baseres på dødsmeldinger og obduksjonsrapporter. Totalt 32 dødsmeldinger og obduksjonsrapporter oppgir svineinfluensa (influensa A H1N1) som underliggende dødsårsak i 2009. FHIs kilder er leger og laboratorier. I alt 29 varsler og meldinger er mottatt om laboratoriebekreftede influensadødsfall i 2009. Grunnen til at det er ulike tall i FHI og SSB er forskjeller i inklusjonskriteriene. |
I 2009 ble det rapportert vel 570 selvmord. Dette er det nest høyeste selvmordstallet siden 1993. Høyest antall selvmord ble registrert i 1999.
Fortsatt nedgang innenfor hjerte- og karsykdommer
I 2009 fortsatte dødeligheten av hjerte-karsykdommer å gå ned. Nedgangen har pågått så å si kontinuerlig i nærmere 40 år blant menn, og nærmere 50 år blant kvinner. Nedgangen i kreftdødeligheten som er observert etter tusenårsskiftet fortsatte også i 2009.
Få dør hjemme
Åtte av ti dødsfall skjedde på sykehus eller i pleie- og omsorgsinstitusjoner. 36 prosent av dødsfallene skjer nå på sykehus, og 43 prosent i pleie- og omsorgsinstitusjoner. Fra 2000 til 2009 døde færre på sykehus, og flere i pleie- og omsorgsinstitusjoner.
Økning i manglende dødsmeldinger
I 2009 manglet 630 dødsmeldinger, og av disse gjaldt 260 dødsfall i utlandet. Antall manglende dødsmeldinger har økt de siste tre årene. Mesteparten av økningen gjelder Hedmark, hvor det har vært svikt i rutinene i forsendelsen av dødsmeldingen i forbindelse med kremasjon.
Dødsfall i Norge med manglende dødsmelding har en alders- og kjønnsfordeling på linje med gjennomsnittet. Det er sannsynlig at dødsårsaksmønsteret for disse dødsfallene avviker lite fra dødsfallene med dødsmelding. Menn er overrepresentert, og gjennomsnittsalderen er lavere for dødsfall i utlandet. Det er sannsynlig en overrepresentasjon av ulykkesdødsfall blant disse dødsfallene.
Statistisk sentralbyrå ved Seksjon for helsestatistikk er databehandlere for Dødsårsakregisteret med Nasjonalt folkehelseinstitutt som databehandlingsansvarlige. |
Tabeller
- Tabell 1 Dødsfall etter årsak. Hele landet. 1991-2009
- Tabell 2 Dødsfall, etter kjønn, alder og underliggende dødsårsak. Hele landet. 2009
- Tabell 3 Dødsfall, etter kjønn, alder og underliggende dødsårsak. Per 100 000 innbyggere. Hele landet. 2009
- Tabell 4 Dødsfall blant barn i første leveår etter kjønn, alderstrinn og underliggende dødsårsak. Hele landet. 2009
- Tabell 5 Dødsfall i første leveår. Fylke. 1991-2009
- Tabell 6 Dødelighet av hjerte- og karsykdommer, etter kjønn og alder. Underliggende dødsårsak. 1951-2009. Per 100 000 innbyggere
- Tabell 7 Dødelighet av ondartede svulster, etter kjønn og alder. Underliggende dødsårsak. 1951-2009. Per 100 000 innbyggere
- Tabell 8 Selvmord og selvmordsrate per 100 000 innbyggere, etter kjønn og alder. 1951-2009
- Tabell 9 Selvmord, etter dødsmåte. 1976-2009.
- Tabell 10 Dødsfall, etter kjønn og underliggende dødsårsak. Fylke. 2009
- Tabell 11 Dødsfall etter kjønn, alder og underliggende dødsårsak. Hele landet. 2009
Undergrupper
- I.Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer (A00-B99).
- II. Svulster i alt(C00-D48). 2009
- III. Sykdommer i blod og bloddannende organer, og visse tilstander som angår immunsystemet (D50-D89). 2009
- IV. Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser (E00-E90). 2009
- V. Psykiske lidelser og atferds-forstyrrelser (F00-F99). 2009
- VI. Sykdommer i nervesystemet (G00-G99). 2009
- VII. Sykdommer i øyet og øyets omgivelser (H00-H59). 2009
- VIII. Sykdommer i øre og ørebensknuter (H60-H95). 2009
- IX. Sykdommer i sirkulasjonssystemet (I00-I99). 2009
- X. Sykdommer i åndedrettssystemet (J00-J99). 2009
- XI. Sykdommer i fordøyelsessystemet (K00-K93). 2009
- XII. Sykdommer i hud og underhud (L00-L99). 2009
- XIII. Sykdom i muskel-skjelettsystemet og bindevev (M00-M99). 2009
- XIV. Sykdommer i urin- og kjønnsorganer (N00-N99). 2009
- XV. Svangerskap, fødsel og barseltid (O00-O99). 2009
- XVI. Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden (P00-P96). 2009
- XVII. Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik (Q00-Q99). 2009
- XVIII. Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted (R00-R99). 2009
- XX. Ytre årsaker i alt (V01-Y89). 2009
- Tabell 12 Dødsfall som skyldes bruk av alkohol, narkotika og medikamenter, etter underliggende dødsårsak. Fylke. 2-9
- Tabell 14 Dødsfall blant barn 1-17 år, etter kjønn og underliggende dødsårsak. 2009
- Tabell 15 Dødsfall av ulykker. 2009
- Tabell 16 Dødsfall av transportulykker. 2009
- Tabell 17 Dødsfall av trafikkulykker , etter trafikantgruppe. 2009
- Tabell 18 Dødsulykker, etter skadested og aktivitet. 2009
- Tabell 19 Dødsfall av underliggende dødsårsak, etter dødssted. Prosent. 2009
- Tabell 20 Dødsfall av ulike årsaker, etter dødsmåned. 2009
- Tabell 22 Dødsfall, etter kjønn, alder og underliggende dødsårsak. Oslo. 2009
Tilleggsinformasjon
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42