10343_not-searchable
/helse/statistikker/dodsarsak/aar
10343
Flest yngre døde av svineinfluensa
statistikk
2010-12-03T10:00:00.000Z
Helse;Befolkning
no
dodsarsak, Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), dødsårsaker (for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, ulykker), dødsfall, dødssted, dødsulykker, selvmord, krybbedød, spebarnsdødelighetFødte og døde, Dødsårsaker, Helse, Befolkning
false

Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå)2009

Nasjonalt folkehelseinstitutt har overtatt som databehandler for Dødsårsaksregisteret fra 2014. De publiserer statistikk om dødsårsaker i sin Statistikkbank. Søknader om datatilgang til Dødsårsaksregisteret sendes til datatilgang@fhi.no.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flest yngre døde av svineinfluensa

Om lag 50 personer døde av influensa i 2009, og svineinfluensa var årsak til tre av fem influensadødsfall. Det var i hovedsak yngre som døde av svineinfluensa.

41 300 personer døde i 2009. Av disse var 21 500 kvinner og 19 800 menn. Hjerte- og karsykdommer var dødsårsaken for over 30 prosent, og kreft for 25 prosent.

Dødelighet av hjerte- og karsykdommer og svulster. 2000-2009. Per 1 000 innbyggere

Aldersforskjell for influensadødsfall

Mens sesonginfluensa særlig fører til dødsfall hos eldre, var det i hovedsak yngre som døde av svineinfluensa. Gjennomsnittsalderen var om lag 40 år. De fleste av de som døde av svineinfluensa hadde også en annen alvorlig sykdom. Den generelle dødeligheten i befolkningen ser ikke ut til å ha økt under svineinfluensaperioden.

SSBs tall for svineinfluensadødsfall avviker fra Nasjonalt folkehelseinstitutts (FHI)

Kilden til SSBs statistikk er Dødsårsaksregisteret, som baseres på dødsmeldinger og obduksjonsrapporter. Totalt 32 dødsmeldinger og obduksjonsrapporter oppgir svineinfluensa (influensa A H1N1) som underliggende dødsårsak i 2009.

FHIs kilder er leger og laboratorier. I alt 29 varsler og meldinger er mottatt om laboratoriebekreftede influensadødsfall i 2009. Grunnen til at det er ulike tall i FHI og SSB er forskjeller i inklusjonskriteriene.

I 2009 ble det rapportert vel 570 selvmord. Dette er det nest høyeste selvmordstallet siden 1993. Høyest antall selvmord ble registrert i 1999.

Fortsatt nedgang innenfor hjerte- og karsykdommer

I 2009 fortsatte dødeligheten av hjerte-karsykdommer å gå ned. Nedgangen har pågått så å si kontinuerlig i nærmere 40 år blant menn, og nærmere 50 år blant kvinner. Nedgangen i kreftdødeligheten som er observert etter tusenårsskiftet fortsatte også i 2009.

Få dør hjemme

Åtte av ti dødsfall skjedde på sykehus eller i pleie- og omsorgsinstitusjoner. 36 prosent av dødsfallene skjer nå på sykehus, og 43 prosent i pleie- og omsorgsinstitusjoner. Fra 2000 til 2009 døde færre på sykehus, og flere i pleie- og omsorgsinstitusjoner.

Økning i manglende dødsmeldinger

I 2009 manglet 630 dødsmeldinger, og av disse gjaldt 260 dødsfall i utlandet. Antall manglende dødsmeldinger har økt de siste tre årene. Mesteparten av økningen gjelder Hedmark, hvor det har vært svikt i rutinene i forsendelsen av dødsmeldingen i forbindelse med kremasjon.

Dødsfall i Norge med manglende dødsmelding har en alders- og kjønnsfordeling på linje med gjennomsnittet. Det er sannsynlig at dødsårsaksmønsteret for disse dødsfallene avviker lite fra dødsfallene med dødsmelding. Menn er overrepresentert, og gjennomsnittsalderen er lavere for dødsfall i utlandet. Det er sannsynlig en overrepresentasjon av ulykkesdødsfall blant disse dødsfallene.

Statistisk sentralbyrå ved Seksjon for helsestatistikk er databehandlere for Dødsårsakregisteret med Nasjonalt folkehelseinstitutt som databehandlingsansvarlige.

Tabeller


Undergrupper