Helseforhold, levekårsundersøkelsen, 1998

Som storbrukere regnes her personer med mer enn fem kontakter med primærlege i året. Én av åtte har mer enn fem kontakter med primærlege i året. Andelen storbrukere av legetjenester varierer forholdsvis lite med alder. Andelen storbrukere var vesentlig større blant kvinner enn blant menn, men det gjaldt bare for personer under 67 år.

De aller fleste (83 prosent) har en fast lege eller et fast legesenter/fast bedriftslege som de bruker. Størst var andelen blant de eldre. Likevel hadde én av seks blant de som hadde hatt kontakt med primærlege siste 12 måneder hatt kontakt med tre leger eller mer.

Én av ti hadde vært innlagt på sykehus siste 12 måneder, mens 6 prosent sto på venteliste for innleggelse eller for poliklinisk behandling.

Fire av fem har god eller meget god helse

Ifølge egen vurdering har fire av fem voksne nordmenn utenfor institusjon god eller meget god helse. 7 prosent sier de har dårlig eller meget dårlig helse, varierende fra nesten ingen blant de unge (16-24 år) til om lag én av syv blant personer i pensjonsalder.

Når en spør folk om de har en eller annen lidelse, skade eller funksjonshemming svarer vel 60 prosent bekreftende. Det store flertallet av disse lidelsene ser imidlertid ut til å være forholdsvis bagatellmessige. En av åtte har en lidelse, skade eller funksjonshemming som de mener påvirker deres hverdag i høy grad. Tar en med de som har en lidelse som påvirker hverdagen i noen grad gjelder det nesten en tredjedel av befolkningen. Andelen som har en lidelse som de mener påvirker hverdagen i høy grad varierer fra én av 20 blant unge til én av fire blant de eldste (80 år og over). Det er små forskjeller mellom kvinner og menn. En må regne med at toleransen for helseproblemer øker med alderen og at forskjellene i helse mellom aldersgrupper er større enn disse tallene tilsier.

Det er i undersøkelsen også spurt om en rekke mer vanlige helseplager man har hatt i løpet av de siste tre måneder (bare mer varige eller stadig tilbakevendende plager). De plager som blir nevnt oftest i befolkningen under ett er smerter i kroppen (23 prosent), tretthet/slapphet og hodepine eller migrene (om lag 20 prosent). Blant unge er det hodepine, tretthet/slapphet og astma-/allergisymptomer som tett nese eller rennende øyne som er mest vanlig. Dette er også de mest vanlige plagene i aldersgruppen 25-44 år i tillegg til smerter i kroppen. Fra 45 år er det smerter i kroppen som er klart mest vanlig (blant de eldste ved siden av svimmelhet, dårlig balanse), og tretthet/slapphet forekommer også ganske hyppig (vel 20 prosent). Fra pensjonsalder nevnes søvnproblemer, svimmelhet og pustevansker ganske ofte som plager (20-25 prosent). Kvinner nevner jevnt over helseplager oftere enn menn.

Én av ti eldre har behov for mer omsorgshjelp

Funksjonshemming og varige helseproblemer går i første rekke ut over deltakelse i fritidsaktiviteter. 14 prosent av den voksne befolkningen sier de har svært eller noe vanskelig for å delta i fritidsaktiviteter av slike grunner.

Det var 7 prosent som var avhengig av et eller annet hjelpemiddel, slik som protese, stokk, krykke, rullestol, høreapparat, hvit stokk/førerhund. Høreapparat var det 3 prosent som brukte, vel en av fem personer 80 år og over brukte det.

Én av åtte personer bodde i husholdning som mottok omsorgshjelp utenfra, enten i form av hjemmehjelp eller hjemmesykepleie, ulønnet hjelp fra slekt, venner eller naboer eller som lønnet privat hjelp. Blant de eldste hadde over halvparten omsorgshjelp utenfra.

Én av åtte blant personer i pensjonsalder og personer i husholdninger som mottok omsorgshjelp sa at de hadde behov for omsorgshjelp eller for mer omsorgshjelp. I de fleste aldersgrupper gjaldt det rundt 10 prosent. Blant eldre hadde dobbelt så stor andel kvinner som menn behov for mer omsorg.

Tabeller:

• Tabell 1 Sykelighet, etter alder. Prosent
• Tabell 2 Bruk av helsetjenester, etter alder
• Tabell 3 Funksjonsevne og omsorg, etter alder. Prosent