Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Siste 20 år: Færre helt uten egne tenner
Bedret tannrøkt i etterkrigstiden har over tid gitt bedre tannhelse i befolkningen. Dette i tillegg til bedre vaner, god munnhygiene og bruk av fluor er årsaker til at dagens befolkning beholder egne tenner lenger og har bedre tenner enn tidligere generasjoner.
Spørsmål om befolkningens tannhelse ble stilt både ved helseundersøkelsen i 1975, 1985 og 1995. I 1975 var 20 prosent av den voksne befolkningen 16 år og over helt uten tenner, mens i 1985 var 14 prosent og i 1995 8 prosent av voksne 16 år og over helt uten egne tenner. I 1995 er det svært få tilfeller av tannløshet blant personer under 45 år. I aldersgruppen 45-66 år var 6 prosent helt uten tenner, mens andelen var knapt 30 prosent blant 67-79 åringene, og i underkant av 50 prosent blant de eldste (80 år og over).
Høyest andel uten tenner i Nord-Norge
Andelen helt uten tenner varierer noe mellom kvinner og menn. Variasjonene er likevel større gruppert etter alder, landsdel og sosioøkonomisk status. I 1995 var andelen uten egne tenner høyest i Nord-Norge blant personer i alderen 45-67 år og 67 år og eldre med henholdsvis 17 og 67 prosent i 1995 (36 og 73 prosent i 1985). Særlig store variasjoner i andelen uten egne tenner ble funnet i fordeling etter sosioøkonomisk status. I aldersgruppen 45-66 år var andelen personer uten tenner for trygdete 13 prosent, gårdbrukere og fiskere 9 prosent og ufaglærte/faglærte arbeidere henholdsvis 7 og 6 prosent. I de øvrige sosioøkonomiske gruppene var andelene uten egne tenner under 2 prosent. Andelene er atskillig lavere i 1995 enn i 1985.
Eldre går sjeldnere til tannlegen
Eldre går sjeldnere til tannlegen enn yngre. Når eldre rammes av sykdom eller får funksjonsvansker nedsetter dette nødvendigvis hyppigheten av tannlegebesøkene. Mens 3 av 4 i alderen 45-66 år svarte at de hadde vært hos tannlegen siste år, hadde 1 av 2 eldre i alderen 66-79 år og 1 av 3 eldre 80 år og over vært hos tannlege siste år.
Tabeller:
- Tabell 1.1 Andel menn og kvinner i ulike aldersgrupper, etter vurdering av egen helse. Prosent
- Tabell 1.2 Andel personer 16 år over som vurderer egen helse som god/ meget god etter kjønn, alder, husholdstype, sosioøkonomisk status, husholdets høyeste utdanning og inntekt, samt landsdel. Prosent
- Tabell 1.6 Vurdering av egen helse etter om og i hvilken grad eventuell sykdom påvirker hverdagen, fordelt på aldersgrupper. Prosent
- Tabell 1.7 Andel personer 16-79 år etter om de har følt seg opplagt/hatt overskudd eller følt seg glad/tilfreds hele eller det meste av 14-dagersperioden, etter alder og kjønn. Prosent
- Tabell 2.8 Andel personer 16-79 år som er ganske eller veldig mye plaget av minst tre symptomer på psykisk helse, etter alder, kjønn, husholdningstype, sosioøkonomisk status, høyeste utdanning og inntekt i husholdningen, samt landsdel. Prosent
- Tabell 2.9 Andel av befolkningen 16 år og over med ganske mye eller veldig mye smerter i 14-dagersperioden, etter alder og kjønn. Prosent
- Tabell 2.11 Andel personer 16 år og over som har vært ganske mye eller veldig mye plaget med smerter i 14-dagersperioden, etter alder, kjønn, husholdningstype, sosioøkonomisk status, høyeste utdanning og inntekt i husholdningen, samt landsdel. Prosent
- Tabell 3.3 Andel personer 16 år og over, med vesentlig nedsatt funksjonsevne, etter alder og kjønn. Prosent
- Tabell 3.4 Andel personer 16 år og over med bevegelseshemming, etter alder og kjønn, husholdningstype, høyeste utdanning og inntekt i husholdningen, samt landsdel. Prosent
- Tabell 4.2 Andel personer 16 år og over med 20 eller flere egne tenner og andel helt uten egne tenner, etter alder, kjønn, husholdningstype, sosioøkonomisk status, høyeste utdanning og inntekt i husholdningen, samt landsdel. Prosent
- Tabell 4.3 Andel personer 16 år og over, etter om de har vært hos tannlege siste år og tid siden siste tannlegebesøk, kjønn og alder. Prosent
- Tabell 5.1 Andel personer 7 år og over med redusert fysisk aktivitet i daglige gjøremål i løpet av 14-dagersperioden,etter alder, kjønn, husholdningstype, sosioøkonomisk status, husholdningens høyeste utdanning og inntekt, samt landsdel. Prosent
- Tabell 5.5 Andel personer som har brukt ulike typer medisiner i 14 dagersperioden, etter alder og kjønn. Prosent
- Tabell 5.6 Andel personer 16 år og over som har brukt beroligende midler, midler mot depresjon eller sovemidler i løpet av 14-dagersperioden, etter alder, kjønn, husholdningstype, sosioøkonomisk status, høyeste utdanning og inntekt i husholdningen, samt landsdel. Prosent
- Tabell 5.7 Andel personer med sykdom som påvirker hverdagen i høy eller noen grad, etter alder, kjønn, husholdningstype, husholdningens høyeste utdanning og inntekt, samt landsdel. Prosent
- Tabell 6.1 Andel personer 45 år og over som har varige vansker i forhold til en del spesifiserte gjøremål , etter alder og kjønn. Prosent
- Tabell 6.2 Andel personer 16 år og over som er hjelpetrengende eller pleietrengende til daglig, etter kjønn og alder. Prosent
- Tabell 6.10 Andel personer som på grunn av sykdom fikk hjelp i 14-dagersperioden fra ulike hold utenfor husholdningen, etter alder og bostatus (om man bor sammen med andre voksne personer). Prosent
- Tabell 7.3 Andel personer som har vært hos lege /spesialist siste 12 måneder, etter alder og kjønn. Prosent
- Tabell 7.9 Andel personer som har vært i kontakt med ulike behandlere på grunn av egen sykdom, skade eller lidelse siste 12 måneder, etter alder og kjønn. Prosent
Tilleggsinformasjon
Kontakt
-
Elin Skretting Lunde
E-post: elin.skretting.lunde@ssb.no
tlf.: 92 42 70 07
-
Jorun Ramm
E-post: jorun.ramm@ssb.no
tlf.: 92 08 23 99
-
Berit Otnes
E-post: berit.otnes@ssb.no
tlf.: 45 00 49 34