Helseforhold, levekårsundersøkelsen, 2002

I løpet av 2002 hadde henholdsvis 71 prosent av mennene og 78 prosent av kvinnene kontakt med primærlege, og dette er en økning på 3 prosentpoeng for begge kjønn i forhold til 1998. I tillegg gikk flere oftere til lege. Andelen med mer enn fem kontakter med primærlege økte fra 9 til 13 prosent blant menn, og fra 14 til 19 prosent blant kvinner i 2002. Økningen i andelen med flere legekontakter var størst i de eldste aldersgruppene. Det ser også ut til å ha vært en dreining i type kontakt med lege: fra telefonkontakter til større innslag av besøkskontakter.

98 prosent av den voksne befolkningen sa de hadde en fast lege i 2002, og det var svært få som ikke deltok i fastlegeordningen eller som ikke benyttet en fast lege. Høyest andel var det blant yngre menn. Nærmere 60 prosent, litt flere blant kvinner enn blant menn, oppga at de hadde hatt samme legen i minst to år eller at de brukte den samme legen som før innføringen av fastlegeordningen. Om lag 80 prosent sa at de vanligvis får tak i fastlegen sin på dagen, en noe høyere andel eldre enn yngre.

Mer søvnproblemer blant yngre

Om lag en av ti oppga at de har helseproblemer som påvirker hverdagen i høy grad, noe flere blant kvinner enn blant menn. Andelen som oppgir store begrensninger på grunn av helseproblemer, varierer fra 5 prosent blant de yngste mennene til 15 prosent blant de eldste på 80 år og over, og fra om lag 6 prosent blant de yngste kvinnene til om lag 23 prosent blant de eldste. Andelen med alvorlige helseproblemer som påvirker hverdagen i høy grad blant eldre menn på 67 år og eldre er redusert siden 1998.

I levekårsundersøkelsen spør vi også om symptomer på helseproblemer. Smerter i kroppen, tretthet eller slapphet, hodepine eller migrene og søvnproblemer var blant de symptomene folk oppga hyppigst. Kvinner rapporterte slike symptomer noe oftere enn menn. Mellom 20 og 25 prosent av kvinnene, uavhengig av alder, oppga at de har slike symptomer. Blant menn ligger andelene på 15 til 20 prosent. Det er få av disse symptomene der en kan fastslå endring siden 1998. Det har imidlertid vært en signifikant økning i rapporterte søvnproblemer blant folk i alderen 16-44 år, og særlig blant yngre kvinner.

De gamle i bedre form

Den fysiske funksjonsevnen til gamle menn og kvinner synes å ha blitt bedre. I 2002 hadde 18 prosent av menn over 66 år nedsatt bevegelsesevne, det vil si vansker med å gå i trapper eller med å gå en kortere tur, og vel 5 prosent hadde nedsatt bæreevne, det vil si nedsatt evne til å for eksempel bære en handlepose på 5 kg en kortere strekning. Tilsvarende tall for kvinner var henholdsvis 33 og 21 prosent.

4 prosent av alle sysselsatte menn og kvinner rapporterte at deres arbeidsevne er sterkt nedsatt, og 10 prosent av menn og 15 prosent av kvinner sa at arbeidsevnen er noe nedsatt. Halvparten av menn og om lag seks av ti kvinner som har nedsatt arbeidsevne, rapporterte at arbeidsplassen ikke er tilrettelagt eller tilpasset deres situasjon.

Andelen med hjelpebehov ser ut til å gå ned, mens andelen pleietrengende holder seg tilnærmet konstant i perioden fra 1998 til 2002. Andelen eldre menn som oppga at de har mottatt hjemmetjenester, gikk litt ned, mens andelen kvinnelig mottakere ser ut til å ha økt noe.

Tabellene 9-28 er fjernet 17. juni 2003 kl. 12.30.

Tabeller:

• Tabell 1 Sykelighet, etter alder. Menn. Prosent
• Tabell 2 Sykelighet, etter alder. Kvinner. Prosent
• Tabell 3 Bruk av helsetjenester, etter alder. Menn. Prosent
• Tabell 4 Bruk av helsetjenester, etter alder. Kvinner. Prosent
• Tabell 5 Funksjonsevne, etter alder. Menn. Prosent
• Tabell 6 Funksjonsevne, etter alder. Kvinner. Prosent
• Tabell 7 Omsorg, etter alder. Menn. Prosent
• Tabell 8 Omsorg, etter alder. Kvinner. Prosent