Helseforhold, levekårsundersøkelsen, 2005

Dagens eldre er sprekere enn noen gang. Omfanget av psykiske vansker går ned i befolkningen, men øker blant unge kvinner. Det er også flere unge kvinner som søker profesjonell hjelp for vanskene sine.

Psykisk helsevern har over lengre tid vært et helsepolitisk satsningsområde. Levekårsundersøkelsen om helse i 2005 viser at en av ti nordmenn har psykiske vansker. Dette er tilnærmet samme andel som ved undersøkelsene i 1998 og 2002. Fordeling på alder og kjønn viser at det har vært en nedgang både for kvinner og menn i de fleste aldersgruppene. Omfanget har imidlertid økt for unge kvinner. Figur 2 viser fordelingen av gjennomsnittsscore på en indeks på psykisk helse (se boks om HSCL) for kvinner mellom 16 og 24 år. Fordelingen viser at flere unge kvinner har høyere score på indeksen i 2005 enn tilfellet var i 2002. Høy score indikerer større vansker.

I perioden fra 1998 frem til i dag er det også flere kvinner under 45 år som har vært hos psykolog siste år. I 1998 oppsøkte 4 prosent av unge kvinner psykolog, mens i 2005 har 7 prosent vært hos psykolog. Andelen for unge menn i samme aldergruppe er uforandret i perioden, 2 prosent. Antallet psykologkonsultasjoner har også økt i perioden. Gjennomsnittstall viser en økning fra 53 til 84 konsultasjoner per 100 kvinner (16-24 år) fra 1998 til 2005. Det har vært en økning blant unge menn fra 1998 til 2002, men en nedgang til 2005. I 2005 var det 29 konsultasjoner per 100 menn i samme aldersgruppe. Økningen i psykologkonsultasjoner kan ha sammenheng med en økt satsning på psykisk helse, og dermed økt tilgjengelig til tjenestene i perioden.

Normalen er å ha en eller annen sykdom, skade eller funksjonshemming

Levekårsundersøkelsen om helse viser at fire av fem vurderer egen helse som god. Den egenvurderte helsen, slik den fanges opp i nasjonale befolkningsundersøkelser, endres langsomt. Svarfordelingen for spørsmålet "Hvordan vurderer du helsen din sånn i alminnelighet. Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig" har vært stabil siden 1995. Om lag 6 prosent sier at helsen er dårlig, 12 prosent blant eldre og 1 prosent blant helt unge. Det er imidlertid svært mange som sier at de har en varig sykdom, skade eller funksjonshemming. 58 prosent av den voksne befolkningen har et varig helseproblem. Andelen har vært stabilt høy siden midten av 1990 tallet. At prosenttallet er så vidt høyt viser trolig at det å ha et varig helseproblem, av en eller annen art, er nærmere normalen enn det å ikke ha noen.

... men en av ti har store helseproblemer

Sykdom, skade og funksjonshemming som registreres i intervjuene blir vurdert i forhold til hvordan intervjupersonene opplever at helseproblemet har konsekvenser i hverdagen, eller medfører begrensninger på hva de kan gjøre. Om lag en tredel av befolkningen sier at de har helseproblemer som på en eller annen måte virker inn på dagliglivet. 11 prosent har helseproblemer som gir store begrensninger i hverdagen. Andelen har vært stabil fra 1998 til 2005. Andelen er høyest i den eldste aldersgruppen (28 prosent), og lavest i den yngste aldersgruppen (5 prosent).

Hopkins Symptom Check List (HSCL): Psykiske vansker fanges opp gjennom 25 spørsmål om symptomer på psykisk helse i 14-dagersperioden før intervjuet. Spørsmålene settes sammen til en indeks og det beregnes gjennomssnittsscore. En score lik eller over 1,75 på en skala fra ingen plager (1) til svært store plager (4) gir en indikasjon på psykiske vansker.

En jevnere aldersprofil for en del sykdommer

Forekomsten av de fleste langvarige sykdommer øker med alder. Dette gjelder sykdommer i hjerte/kar, skjelett-/muskelsystemet, fordøyelsen og øye/øre. Imidlertid ser det ut til at en del sykdommer, over tid, er blitt like vanlige i yngre som i eldre aldersgrupper. Det gjelder i første rekke sykdommer i åndedrettet, nervesystemet og hudsykdommer. Nervøse lidelser som angst, depresjon og nervøsitet rapporteres nå like hyppig av yngre som av eldre. Mønsteret som refereres gjelder sykelighet på aggregert nivå. Hyppigheten av spesifikke sykdommer og diagnoser, som omfattes av de enkelte gruppene, vil variere med alder.

Trenden fortsetter – eldre blir sprekere

Til tross for sykdom og plager ser eldre ut til å bli sprekere og sprekere, noe som lover godt med tanke på den varslede "eldrebølgen" og fremtidig omsorgsbehov. Undersøkelsen viser at det relativt sett er færre som har vansker i forhold til aktivitet og deltakelse i dag enn tidligere. Nedgangen har vært mest markert for menn over 67 år. Det er færre eldre som sier at de har problemer med å komme seg ut av boligen, en nedgang fra 18 prosent i 1998 til 12 prosent i 2005. Videre er det færre som har problemer med å benytte offentlig transport. Andelen med vansker er falt fra 19 prosent i 1998 til 14 prosent i 2005. Dette har i noen grad sammenheng med at dagens eldre har vokst opp under bedre kår enn tidligere generasjoner. De senere årene har det også vært økt fokus på tilrettelegging og tilgjengelighet på den offentlige arena. Dette har kommet både eldre og funksjonshemmede til gode.

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt (helseundersøkelsen) er en stabil og regelmessig kilde til data om ulike forhold knyttet til befolkningens helse. Den gjennomføres hvert tredje år. Dataene er representative for den hjemmeboende befolkningen. Hver undersøkelse gir et bilde av folkehelsen på et gitt tidspunkt. Sammenstilt viser dataene utviklingen i Helse-Norge over tid. Undersøkelsene omfatter data om hvordan befolkningen selv vurderer egen helse, om sykdom, funksjonsevne, levevaner og bruk av helsetjenester. Opplysningene som samles inn er basert på personlige intervjuer med nærmere 7 000 personer.