Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Flere overvektige menn
Én av fire nordmenn over 16 år var overvektige i 2008. Andelen overvektige nordmenn har økt med 7 prosentpoeng de siste ti årene. Det er særlig menn som eser ut.
Flere menn er overvektige, og andelen overvektige har økt sterkere blant menn enn blant kvinner. I 2008 var knapt en tredel av alle menn, og en femdel av alle kvinner, overvektige. I tillegg har en femdel av befolkningen det som kalles "noe overvekt". Settes grensen for overvekt ved BMI på 25 eller høyere, er fire av ti nordmenn overvektige. Én av ti nordmenn har fedme. Det har vært lite endring i overvekt blant kvinner siden 2002.
Mindre søtsaker og sukkerholdige drikker blant ungdommen
Overvekt og fedme forekommer også blant ungdom i alderen 16-24 år, og andelen med overvekt har i perioden 1998-2008 gått opp fra 7 til 12 prosent. Noen trekk ved de unges levevaner har hatt en gunstig utvikling i de siste tre årene: De unge drakk mindre sukkerholdige drikker i 2008 enn i 2005, og de spiste mindre søtsaker. Det er likevel ikke færre unge med overvekt. Dette til tross for at det er litt flere som mosjonerer hver uke, og litt færre som svarte at de aldri mosjonerer. Men det var heller ikke noen økning i andelen unge med fedme fra 2005 til 2008. Det er liten endring i unges kosthold - omtrent like mange spiser frukt og grønnsaker samt drikker melkeprodukter én eller flere ganger om dagen. Mange unge drikker frukt- eller grønnsaksjuice daglig, men få unge spiser fisk eller sjømat hver dag, sammenliknet med andre aldersgrupper.
Sunnere kosthold blant voksne
Mens 10 prosent av yngre spiser fisk eller sjømat hver dag, er det over 20 prosent av de over 45 år som spiser fisk eller sjømat daglig. Voksne drikker ikke sukkerholdige drikker så ofte som yngre. Det har vært liten endring i andelen voksne som spiser søtsaker daglig. I 2008 var det ingen forskjell mellom ungdom og voksne. Flere eldre enn yngre spiser frukt, bær og grønnsaker daglig, mens ungdommen altså har et forsprang på de voksne når det gjelder andelen som drikker juice. I alle aldersgrupper var det flere som spiste frukt og bær daglig i 2008 enn i 2005. Andelen som spiser grønnsaker daglig, var uendret eller litt lavere i 2008 enn i 2005.
Flere mosjonerer, og færre er helt passive
Også blant voksne var det litt flere som svarte at de mosjonerer ukentlig eller oftere i 2008 sammenlignet med 2005. Andelen mosjonister har økt i alle aldersgrupper. Unntaket er kvinner i alderen 25-44 år. Andelen som sier at de aldri mosjonerer, har gått litt ned i alle grupper.
Helse- og levekårsundersøkelsenStatistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse (helseundersøkelsen) er en stabil og regelmessig kilde til data om ulike forhold knyttet til befolkningens helse. Den gjennomføres hvert tredje år. Dataene er representative for den hjemmeboende befolkningen. Hver undersøkelse gir et bilde av folkehelsen på et gitt tidspunkt. Sammenstilt viser dataene utviklingen i Helse-Norge over tid. Undersøkelsen omfatter data om hvordan befolkningen selv vurderer egen helse, om sykdom, funksjonsevne, levevaner og bruk av helsetjenester. Svarprosenten i 2008 var på 66,8. Opplysningene som samles inn, er basert på personlige intervjuer med 6 500 personer. Av disse var det 3 300 kvinner og 3 200 menn.
DokumentasjonUndersøkelsen er dokumentert i en egen Dokumentasjonsrapport . |
Hva er BMI?Body Mass Index (BMI), eller kroppsmasseindeks, er et mål på overvekt. Målet skiller ikke mellom fett- og muskelmasse. BMI beregnes som vekt delt på høyde ganger høyde. Eksempel: 70 / (1,80 x 1,80) = 21,6.
BMI ( Body Mass Index ) beregnes med data om egenrapportert høyde og vekt fra helse- og levekårsundersøkelsen. SSB publiserer verdier for noe overvektig, overvektig og fedme samt bruker grenseverdier for kategoriseringen som anbefales av WHO-EURO.
Grader av overvektBetegnelse BMI, kg/m 2 Noe overvekt: 25-26,9 Overvekt: 27-29,9 Fedme: 30 og høyere |
Unge gutter snuser mer enn de røyker 1
Det var færre unge i alderen 16-24 år som røykte daglig i 2008 enn i 2005, en nedgang fra 21 til 17 prosent. Det var også litt færre som røykte av og til. Blant gutter i alderen 16-24 år var det flere som snuste enn som røykte i 2008. Mens andelen som røykte daglig i denne gruppen var 15 prosent, brukte hele 18 prosent snus daglig. Blant jentene i samme aldersgruppe var røyking mest utbredt; 19 prosent var dagligrøykere, mens 5 prosent brukte snus daglig i 2008.
Voksne menn bruker også snus 1
Blant unge voksne menn i alderen 25-44 år var det også mange som brukte snus daglig, 18 prosent. Likevel var det flere røykere enn snusere i denne gruppen, noe som for øvrig også var tilfelle i alle aldersgrupper og begge kjønn, med unntak av de yngste mennene. Blant kvinner er snus mest utbredt blant unge under 25 år. Nesten ingen kvinner over denne alderen bruker snus.
Om lag en av tre bruker tobakk 1
Om lag 30 prosent av alle 16 år og over røyker enten daglig eller av og til, og 10 prosent bruker snus. Noen få, under 5 prosent, både røyker og snuser. Til sammen bruker 35 prosent tobakk i en eller annen form, enten daglig eller av og til.
Bruke tobakkMed dette menes i denne teksten både å røyke og å ta seg en pris snus. |
1 | Teksten er endret 12.02.2010 som følge av feil i tidligere publiserte 2005-tall for snusbruk |
De tidligere publiserte tallene om snusbruk i 2005 er fjernet. Det viste seg å være en feil i spørreskjemaet, slik at ikke alle ble spurt om snusbruk da data ble innhentet. Tallene var derfor ikke korrekte (for lave), og det er ikke mulig å få korrigert dem. |
Dårligst helse nordpåÅpne og lesLukk
Fire av fem nordmenn har god helse, og tre av fire har god tannhelse. Det er flere i Nord-Norge enn i landet for øvrig som gir uttrykk for at helsen ikke er så god. I nord er det også mindre bruk av allmennlege og tannlege. Best helse synes det å være i Trøndelag.
Opplevelse av helse og tilgang til helsetjenester er viktig for muligheten til å leve et godt liv. På nasjonalt nivå er helse- og tannhelsetilstanden i Norge god. Vel 80 prosent sier at de har god helse, og 75 prosent sier at tannhelsen er god. I andre enden av skalaen sier 6 prosent at helsen er dårlig, og 7 prosent svarer at de har dårlig tannhelse.
Både alder og bosted spiller inn
Hvis vi studerer nærmere de forskjellige landsdelene, finner vi signifikante forskjeller. Det ser ut til at dess lenger sør i landet man bor, jo større er sannsynligheten for at helsen er god. Størst forskjeller er det blant dem som er 45 år og eldre. I Oslo og Akershus sier 88 prosent at de har god helse, mens kun 67 prosent sier det samme i Nord-Norge. For andre aldersgrupper er forskjellen mindre.
I aldersgruppen "førtifem pluss" er det en dobbelt så stor andel i den nordligste landsdelen som sier at tannhelsen er dårlig, sammenlignet med svarene fra dem som bor i Oslo og omegn.
God helse – likevel mange til lege
Til tross for generelt god helsetilstand bruker vi helsetjenester i stor grad. 83 prosent av befolkningen som er 16 år og eldre, har vært til konsultasjon hos allmennlege i 2008. I gjennomsnitt har vi hatt 4,1 konsultasjoner på legekontoret. Hver sjette nordmann har hatt mer enn fem konsultasjoner hos allmennlege siste år. De fleste konsultasjoner er forhåndsbestilte timer, men om lag 10 prosent av kontaktene var for øyeblikkelig hjelp. Det er flest unge som oppsøker allmennlege for øyeblikkelig hjelp. Om man bor i nord eller sørpå, i tettsteder eller i strøk med spredt bebyggelse, har tilsynelatende liten betydning for antallet legebesøk. Men i Nord-Norge ser det like fullt ut til å være en noe lavere bruk av allmennlegetjenester sammenlignet med resten av landet. Det er større variasjon avhengig av landsdel når det gjelder tannlegebruk.
Flest blant godt voksne går til tannlegen
Ser vi befolkningen under ett, har tre fjerdedeler vært hos tannlege i løpet av siste år. Flere som er fylt 45, går til tannlege sammenlignet med yngre grupper. 85 prosent av personene i den eldste halvdel av befolkningen hadde vært hos tannlegen i løpet av de siste 12 månedene. Lavest andeler med tannlegekontakt i 2008 var det i Trøndelag og Nord-Norge. Dette er særlig tydelig blant personer under 45 år.
Tilleggsinformasjon
Kontakt
-
Elin Skretting Lunde
E-post: elin.skretting.lunde@ssb.no
tlf.: 92 42 70 07
-
Jorun Ramm
E-post: jorun.ramm@ssb.no
tlf.: 92 08 23 99
-
Berit Otnes
E-post: berit.otnes@ssb.no
tlf.: 45 00 49 34