Pasienter på sykehus, 2001

Veksten i antall heldøgnsopphold er den største siden Statistisk sentralbyrå for første gang publiserte landsdekkende tall fra Pasientregisteret mot slutten av 1980-tallet. Fra 1990 til 2000 har det i hovedsak vært jevn vekst i antall opphold på gjennomsnittlig 1,3 prosent hvert år. Fra 1999 til 2000 var det imidlertid en svak nedgang i antall heldøgnsopphold.

Disse endelige tallene for 2001 avviker ikke fra foreløpige tall som ble publisert 19. april.

Størst økning i hjerte- og karlidelser

Det var størst økning i planlagte innleggelser, med nesten 7,4 prosent. Innleggelser for øyeblikkelig hjelp økte med om lag 2,7 prosent.

I absolutte tall var det størst vekst for sykdomsgruppene hjerte- og karlidelser med nesten 5 400 flere opphold og for muskel- og skjelettlidelser med i overkant av 4 100 flere opphold.

For opphold i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid har det vært en nedgang i antall innleggelser på om lag 3,8 prosent. Dette kan forklares med lave fødselstall i 2001.

Flest kvinner

I 2001 var det 397 817 kvinner og 323 641 menn som ble utskrevet fra sykehus. Kjønnsforskjellene kan i stor grad forklares med fødsler og at kvinner lever lenger enn menn. 68 305 innleggelser skyldes svangerskap, fødsel og barseltid. Menn ligger oftere på sykehus for hjerte- og karlidelser enn kvinner og utgjør her 58 prosent av heldøgnsoppholdene. Når det gjelder svulster som hovedsakelig er kreft, har kvinner flest opphold (54 prosent). Innleggelser på grunn av symptomer og ubestemte plager har økt betydelig fra 1993 til 2001 med en vekst på vel 42 prosent. Om lag 50 000 heldøgnsopphold i 2001 skyldtes symptomer og ubestemte plager. Også her er det litt flere innleggelser for kvinner (52 prosent) enn for menn.

Barn

For barn under 1 år var det flest opphold i forbindelse med tilstander som oppstår like før og etter fødselen (45 prosent) og opphold i forbindelse med medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik (14 prosent). For barn i alderen 1 til og med 9 år var sykdommer i åndedrettssystemet hyppigste hoveddiagnose (29 prosent).

Sterkest økning i nord og sør

Fra 2000 til 2001 har det vært sterkest økning i heldøgnsopphold for sykehus tilknyttet helseregionene Sør og Nord, med en vekst på henholdsvis 5,8 og 4,5 prosent. Noe av økningen for helseregion Sør skyldes at aktiviteten ved Rikshospitalet var redusert i 2000 på grunn av flytting. Denne aktiviteten er tilbake på normalt nivå i 2001.

Per innbygger er det flest sykehusopphold i helseregion Nord og helseregion Sør.

Heldøgnsoppholdene økte mest i absolutte tall ved sentralsykehusene etterfulgt av lokalsykehusene. Sentralsykehusene, inklusive Aker sykehus, står for flest opphold (39 prosent) etterfulgt av lokalsykehusene (31 prosent) og regionsykehusene (25 prosent).

Dagbehandlinger økte med 10,3 prosent

I 2001 ble det utført 324 652 dagbehandlinger ved somatiske sykehus, det vil si 30 358 flere enn året før. Dagbehandling omfatter dagopphold ved sykehusavdelinger samt behandling ved poliklinikk som er mer omfattende enn en poliklinisk konsultasjon. I hovedsak består dagbehandling av dagkirurgi, rehabilitering, dialyse og kreftbehandling.

Tabeller:

• Tabell 1 Pasienter utskrevet fra sykehus, etter alder og diagnose. 2001
• Tabell 2 Pasienter utskrevet fra sykehus, etter kjønn og diagnose. 2001
• Tabell 3 Utskrivninger etter alder, kjønn og bostedsfylke. Omfatter også utlendinger og pasienter med ugyldig bostedskommune. 2001
• Tabell 4 Utskrivninger og liggedager, etter kjønn og alder. 1999-2001
• Tabell 5 Utskrevne pasienter fra og liggedager på somatiske sykehus, etter kjønn og alder. 1998-2001
• Tabell 6 Antall dagbehandlinger ved somatiske sykehus, etter kjønn og bostedsfylke. 2001
• Tabell 7 Utskrivninger og liggedager per 1 000 innbyggere, etter kjønn og alder. 1999-2001
• Tabell 8 Antall dagbehandlinger ved somatiske sykehus, etter kjønn og bostedsfylke. Per 1 000 innbyggere. 2001