Pasienter på sykehus, 2002, foreløpige tall

For innlagte ved somatiske sykehus sto heldøgnsoppholdene for størstedelen av aktiviteten med over 741 000 opphold i 2002. Veksten på 2,3 prosent var lavere enn året før, men økningen i 2001 var til gjengjeld uvanlig høy, 4,3 prosent. Dagbehandlinger ved poliklinikker og dagopphold for innlagte utgjør summen av dagbehandlinger, i 2002 totalt 359 000. Dette er en økning på 10,6 prosent fra året før, omtrent tilsvarende veksten i 2001.

Heldøgnspasienter tilbrakte om lag 4,2 millioner dager på sykehus i 2002. Liggedager i snitt per opphold sank til 5,7. Gjennomsnittlig liggetid har gått jevnt nedover i en årrekke, fra 7,5 i 1989, 7,0 i 1992, 6,5 i 1996 og til 6,0 i 2000.

Statlig overtakelse av sykehus

Fra 1. januar 2002 overtok staten ansvaret for spesialisthelsetjenestene, som så ble organisert innunder fem regionale helseforetak (RHF). For de somatiske sykehusene sin del, overtok staten eierskapet av de fylkeskommunale sykehusene, mens RHFene inngikk driftsavtaler med sykehus eid av stiftelser. I tillegg kjøpes offentlig finansierte tjenester fra de private (kommersielle) sykehusene, også disse er inkludert i pasientstatistikken.

De regionale helseforetakene behandler i hovedsak pasienter bosatt i regionen, med unntak av Helse Sør. I overkant av 10 prosent av heldøgnsoppholdene ved Helse Sør RHF var for pasienter bosatt i andre regioner. Hovedårsaken til dette er at Radium- og Rikshospitalet hører til regionen, og de har en del landsdekkende og flerregionale funksjoner.

Diagnoser

Når det gjelder heldøgnsopphold, forårsaker hjerte- og karlidelser nesten 15 prosent av innleggelsene. Kreft var den nest vanligste hoveddiagnosen i 2002 med 11 prosent, deretter fulgte skader og forgiftninger med om lag 10,5 prosent.

738 000 heldøgnsopphold var knyttet til pasienter bosatt i Norge, fordelt med 332 000 på menn og 406 000 på kvinner. Hos kvinner er det svangerskap, fødsel og barseltid som medfører flest opphold, 67 000 i 2002. Mennene har hjerte- og karlidelser (62 000) som vanligste hoveddiagnose ved heldøgnsopphold.

Flere "alkoholopphold"

Ved somatiske sykehus har antall heldøgnsopphold med alkoholrelaterte diagnoser økt med 33 prosent fra 1999 til 2002. Disse nesten 7 200 oppholdene utgjør i underkant av 1 prosent av de totale innleggelsene. Som alkoholrelaterte opphold har vi da kun regnet med de oppholdene vi med sikkerhet kan si er forårsaket av alkohol, dvs. som har direkte alkoholrelaterte hoved- eller bidiagnoser. I tillegg til disse, er det selvsagt mange andre innleggelser som har alkohol som medvirkende årsak. Eksempler er trafikk- og voldsskader, eller sykdommer der alkohol må antas å ha hatt innvirkning på sykdomsforløpet. Menn hadde 5 100 av "alkoholoppholdene" i 2002, eller 71 prosent.

Noen fylker skiller seg litt ut når man ser på antall opphold med alkoholrelaterte diagnoser. Både som andel av alle fylkets heldøgnsopphold og per 1 000 innbyggere, kommer Oslo, Nordland og Finnmark dårlig ut. Troms, Vest-Agder og Akershus kommer gunstig ut etter begge målene.

Poliklinikker

I 2002 ble det utført om lag 3 millioner polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus. Kvinner sto for flest av konsultasjonene, 56 prosent. De polikliniske konsultasjonene vi har regnet med her, omfatter kun statlige sykehus og sykehus som har driftsavtale med et helseforetak. Konsultasjoner for private (kommersielle) sykehus vil bli inkludert seinere.

Tallgrunnlaget for polikliniske konsultasjoner er endret fra tidligere år. Fra 2002 er statistikken basert på pasientopplysninger fra Norsk Pasientregister (NPR). Tidligere ble statistikken innhentet av Statistisk sentralbyrå (SSB) og utarbeidet på grunnlag av tall over konsultasjoner ved kliniske avdelinger ved sykehusene. Sammenligner vi med 2001-tall fra NPR, som avviker fra SSBs tall, har det vært en økning i polikliniske konsultasjoner på i underkant av 2 prosent i 2002.

Tabeller:

• Tabell 1 Heldøgnsopphold ved somatiske sykehus, etter alder og hoveddiagnose. 2002
• Tabell 2 Heldøgnsopphold ved somatiske sykehus, etter kjønn og hoveddiagnose. 2002
• Tabell 3 Heldøgnsopphold etter alder, kjønn og bostedsregion og -fylke. Omfatter også de med ugyldig kommunenummer og utenlandsbosatte. 2002
• Tabell 4 Heldøgnsopphold og liggedager, etter kjønn og alder. 2000-2002
• Tabell 5 Heldøgnsopphold, liggedager og gjennomsnittlig liggetid, etter kjønn. 1989-2002
• Tabell 6 Heldøgnsopphold og liggedager per 1 000 innbyggere, etter kjønn og alder. 2000-2002
• Tabell 7 Antall heldøgnsopphold, etter helseregion og pasientens bostedsregion. 2002
• Tabell 8 Antall dagbehandlinger ved somatiske sykehus, etter kjønn og bostedsfylke. 2002
• Tabell 9 Antall dagbehandliger per 1 000 innbyggere, etter kjønn og bostedsfylke. 2002
• Tabell 10 Polikliniske konsultasjoner etter alder, kjønn og bostedsfylke. 2002
• Tabell 11 Antall dagbehandlinger, etter helseregionsforetak og pasientens bostedsregion. 2002