Spesialisthelsetjenesten, 2013

I 2013 var det vel 102 000 årsverk i spesialisthelsetjenesten, marginalt mer enn i 2012. I overkant av 130 200 sysselsatte personer fyller disse stillingene. Målt i antall årsverk utgjør spesialisthelsetjenesten 45 prosent av hele helse- og sosialsektoren.

Flest sykepleiere

Fordelt etter utdanning er det flest sykepleiere som arbeider i denne tjenesten. Over en tredjedel av alle sysselsatte er sykepleiere. Den nest største gruppen er personer uten helse- og sosialfaglig utdanning, de utgjør nesten hver fjerde sysselsatte i tjenesten. Dette er en sammensatt gruppe, som blant annet omfatter personer under utdanning som ennå ikke er autorisert som helsepersonell, personer som arbeider i administrasjon, i tillegg til ufaglært pleiepersonell. Hvordan de ansatte i spesialisthelsetjenesten fordeler seg på ulike utdanningsgrupper, vises i figur 1.

7 av 10 kroner går til somatikk

I løpende priser har det vært en økning i kostnader til spesialisthelsetjenester, på 4 prosent fra 2012 til 2013. Ser vi derimot på faste 2005-priser, er økningen svært beskjeden. Som figur 2 viser, utgjør somatikk den største delen av spesialisthelsetjenesten. Over 70 prosent av driftskostnadene gikk til somatiske tjenester, mens psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling tilsammen utgjorde en femtedel av de totale kostnadene.

Psykisk helsevern og rusbehandling øker mest

I et lengre tidsperspektiv øker psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling mer enn somatiske helsetjenester. Figur 3 viser hvordan kostnadene har utviklet seg i de enkelte delene av tjenesten fra utgangspunktet i 2005 til 2013. I denne figuren vises den relative utviklingen i faste 2005-priser, ikke kostnadsnivået.

Mest egenproduksjon

Helseforetakenes kostnader til egenproduksjon (StatRes) utgjorde 84 prosent av de totale driftskostnadene i 2013. Samtidig var 81 prosent av årsverkene knyttet til helseforetakene. Blant de private aktørene er private foretak som har langsiktige rammeavtaler med de regionale helseforetakene, de største. De to største er Lovisenberg diakonale sykehus AS og Diakonhjemmet sykehus AS.

Kortere liggetid i psykisk helsevern

Som vist i figur 4 har gjennomsnittlig liggetid for somatiske institusjoner holdt seg stabil siden 2005. For psykisk helsevern har det imidlertid vært en betydelig nedgang i samme periode. Det er flere årsaker til nedgangen. En del pasienter som tidligere var innlagt ved sykehusavdelinger med lange opphold, har blitt overført til kommunehelsetjenesten eller omsorgsboliger. Samtidig har satsningen på distriktspsykiatriske sentra (DPS) bidratt til kortere liggetid.

En annen årsak har vært vektleggingen av å styrke den polikliniske behandlingen. Fra 2005 til 2013 har antall polikliniske konsultasjoner økt med nesten 90 prosent. Nedgangen i gjennomsnittlig liggetid for ruspasienter har mange fellestrekk med det man finner for psykisk helsevern.

Fortsatt flest døgnopphold på vanlige sykehus

I 2013 hadde institusjonene i spesialisthelsetjenesten nesten 6 millioner oppholdsdøgn, eller overnattinger. Seks av ti ble gjennomført ved somatiske sykehus. Ser vi på diagnoser hos dem som ligger på sykehus, finner vi at sykdommer i sirkulasjonssystemet (hjerte-/karsykdom) og svulster bidrar til flest oppholdsdøgn på sykehus. Hvert tiende oppholdsdøgn i spesialisthelsetjenesten var i mindre somatiske institusjoner, som rehabiliteringsinstitusjoner. Figur 5 illustrerer hvordan oppholdsdøgnene fordeler seg på tjenesteområdene somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling.