20855_not-searchable
/helse/statistikker/speshelse/arkiv
20855
Spesialisthelsetjenesten i hundre
statistikk
2010-06-18T10:00:00.000Z
Helse
no
speshelse, Spesialisthelsetjenesten, sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
false

Spesialisthelsetjenesten, 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Spesialisthelsetjenesten i hundre

Spesialisthelsetjenesten nærmer seg nå 100 milliarder kroner i driftskostnader og 100 000 avtalte årsverk. Det er fortsatt vekst i kostnader, men veksten har avtatt.

Tallene for årsverk i artikkel og tabell for nøkkeltall ble rettet 27.10.2010

Spesialisthelsetjenesten ble tidligere publisert som flere adskilte statistikker: regnskap, somatikk, psykisk helsevern, ambulansetjeneste, rusbehandling og spesialister med driftsavtale. Statistikken er nå samlet i én publisering på www.ssb.no/speshelse . Statistikk fra tidligere år er tilgjengelig på www.ssb.no/speshelse/arkiv/ .

Spesialisthelsetjenesten på nasjonalt nivå

Spesialisthelsetjenesten hadde 99 milliarder kroner i driftskostnader inklusive avskrivninger i 2009. De statlige helseforetakene stod for 91 prosent og private tjenesteprodusenter 9 prosent. Sammenlignet med året før økte kostnadene med 5 prosent målt i løpende priser. Dette er den laveste årlige veksten i kostnader de siste fem årene.

Videre ble det registrert 97 000 avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Dette er en økning på 2,4 prosent. Antallet polikliniske konsultasjoner utført i 2009 var 6,3 millioner, en økning på 9 prosent. Til sammenligning økte antall utskrivninger med 3,7 prosent, mens tallet på døgnplasser har holdt seg stabilt på 22 000.

Spesialisthelsetjenesten, 2005-2009. Nøkkeltall
  2009 2008-2009 2005-2009
  Absolutte tall Prosent Prosent
Nøkkeltall, regnskap      
Driftskostnader spesialisthelsetjenesten (inkl. avskrivninger). Millioner kroner 99 413 5 32
Driftskostnader somatiske helsetjenester (inkl. avskrivninger). Millioner kroner1 63 030 -7 15
Driftskostnader psykisk helsevern for voksne (inkl. avskrivninger). Millioner kroner 14 818 5 31
Driftskostnader psykisk helsevern for barn og unge (inkl. avskrivninger). Millioner kroner 3 135 9 48
Driftskostnader tverrfaglig spesialisert rusbehandling (inkl. avskrivninger). Millioner kroner 3 282 9 54
Nøkkeltall, aktiviteter2      
Døgnplasser 21 840 -1 -8
Utskrivninger i 1 000  957 4 5
Liggedager/Oppholdsdøgn i 1 000 6 673 -1 -8
Polikliniske konsultasjoner i 1 000 6 290 9 29
Dagbehandlinger/Oppholdsdager i 1 000  660 4 -3
Nøkkeltall, avtalte årsverk ekskl lange fravær3      
Avtalte årsverk ekskl lange fravær spesialisthelsetjenesten 97 037 1 :
Avtalte årsverk ekskl lange fravær somatiske helsetjenester 65 356 -1 :
Avtalte årsverk ekskl lange fravær psykisk helsevern for voksne 15 095 3 :
Avtalte årsverk ekskl lange fravær psykisk helsevern for barn og unge 3 179 4 :
Avtalte årsverk ekskl lange fravær tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 3 115 8 :
1  Fra og med 2009 er tall for driftskostnader i laboratorie- og røntgenvirksomhet skilt ut fra kostnader i somatiske helsetjenester.
Dette fører til brudd i tidsserien.
2  Brudd i tidsserien som følge av endret registreringspraksis for polikliniske konsultasjoner i Norsk pasientregister. For 2009
inkluderer tall for utskrivninger også friske nyfødte.
3  Fra 2008 til 2009 har rapportering av årsverksopplysninger blitt bedre. Dette har ført til en justering av forholdet mellom
somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling.

 

Spesialisthelsetjenesten på regionalt nivå

Helse Sør-Øst er den klart største helseregionen. Driftskostnader inklusive avskrivninger beløp seg til 54 milliarder kroner i 2009. Helse Vest var den nest største regionen med 18 milliarder kroner. Deretter kommer Helse Midt-Norge med 14 milliarder og Helse Nord med 12 milliarder kroner. Antall avtalte årsverk eksklusive lange fravær i Helse Sør-Øst var 51 300. I Helse Vest var dette tallet 17 900, i Helse Midt-Norge 12 600 og Helse Nord 10 400. Helse Nord har flest registrerte årsverk per 1 000 innbygger, med 22 årsverk. Tall for avtalte årsverk inkluderer ikke innleid arbeidskraft.

46 prosent av alle døgnplasser og 57 prosent av alle polikliniske konsultasjoner tilhørte Helse Sør-Øst. Polikliniske konsultasjoner økte i alle helseregioner, men mest i Helse Sør-Øst med 11 prosent. Økningen skyldes blant annet endret registreringspraksis i Norsk pasientregister. Antall døgnplasser har gått ned i alle helseregioner, mest i Helse Nord med vel 5 prosent.

Ved sammenligning av aktivitet og økonomi regionnivå må man ta hensyn til at regnskapstallene er korrigert for den aktiviteten som skjer på tvers av regionene. Blant annet gjennom retten til fritt sykehusvalg kan pasienter la seg behandle i den regionen de selv ønsker. Helse Sør-Øst mottok 2,5 milliarder kroner, 74 prosent av totalen, i gjestepasientinntekter. Korrigering for gjestepasienter er ikke foretatt når det gjelder tall for årsverk, plasser eller behandlinger.

Færre døgnopphold, flere dagbehandlinger ved somatiske sykehus

Totale driftskostnader innenfor somatikk, inklusive lab/røntgen, var i 2009 i underkant av 71 milliarder kroner. Det utgjorde en vekst på cirka 4,4 prosent fra 2008. Ved utgangen av 2009 var det vel 12 600 senger ved somatiske sykehus. Det er rundt 300 færre senger enn året før og i tråd med utviklingen de siste årene. Det var også en nedgang i antall utskrivninger etter døgnopphold og i antall liggedager. Om lag 850 000 utskrivninger etter døgnopphold er registrert ved de somatiske sykehusene, men i forhold til tidligere år er friske nyfødte inkludert, noe som medfører en økning i antall utskrivninger med omtrent 47 500 i 2009 i forhold til hva som er publisert tidligere. Liggetiden ved somatiske sykehus går fortsatt ned, og i 2009 var det 4,6 liggedøgn per døgnopphold mot 4,8 året før. Over 4,2 millioner polikliniske konsultasjoner ble utført ved de somatiske sykehusene. På grunn av endret registreringspraksis i Norsk Pasientregister er ikke dette tallet sammenlignbart med tilsvarende tall for tidligere år.

Trenden med økt dagbehandling ved somatiske sykehus fortsatte i 2009. Veksten i antall dagbehandlinger var på 4,6 prosent, og det ble utført vel 25 000 flere dagbehandlinger enn i 2008. Ved private sykehus uten driftsavtale med de regionale helseforetakene økte antall dagbehandlinger med nær 30 prosent. Les mer i Pasientstatistikk, 2009 .

Antall avtalte årsverk eksklusive lange fravær var i 2009 nær 65 400 ved somatiske sykehus og institusjoner som utgjør 67 prosent av totalt antall avtalte årsverk. I sykehusene utgjør legene omlag 15 prosent av de vel 62 800 årsverkene, mens sykepleiere utgjør den største gruppen med en andel på nær 40 prosent.

Flere polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern

Totale driftskostnader til psykisk helsevern utgjorde nesten 18 milliarder kroner. Av dette gikk 15 milliarder kroner til psykisk helsevern for voksne og 3 milliarder til psykisk helsevern for barn og unge. Kostnadsveksten i psykisk helsevern var på 5 prosent fra 2008 til 2009. Psykisk helsevern for voksne økte med 5 prosent, mens i psykisk helsevern for barn og unge var veksten på 9 prosent.

Antall tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne har gått ned med 14 prosent fra 2005 til 2009. Polikliniske konsultasjoner innenfor psykisk helsevern økte samlet med 7 prosent fra 2008, i psykisk helsevern for voksne økte de med 7 prosent og i psykisk helsevern for barn og unge med 9 prosent. Antall døgnplasser for barn og unge holdt seg stabilt, mens det for voksne var en nedgang på 2 prosent. En del av nedgangen kan forklares med omdefinering av døgnplasser i psykisk helsevern til rusbehandling.

Flere årsverk innenfor rusbehandling

Totale kostnader innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling utgjorde i 2009 om lag 3,3 milliarder kroner. Det var en vekst på 8,8 prosent fra 2008. Avtalte årsverk eksklusive lange fravær for leger og psykologer har økt med 17 prosent siden 2008, og totalt har årsverk innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling økt med 9 prosent. Antall døgnplasser har økt med 4 prosent, mens polikliniske konsultasjoner har økt med 20 prosent. En del av veksten kommer som et resultat av at rusaktivitet som tidligere var integrert innenfor psykisk helsevern nå er skilt ut som rusbehandling.

Ambulanse og pasienttransport

Totale driftskostnader for ambulanse og luftambulanse beløp seg til nær 4 milliarder kroner i 2009. Ambulansetjenesten hadde en vekst i årsverk eksklusive lange fravær på 12 prosent fra 2008 til 2009. I 2009 ble det utført 571 000 ambulanseoppdrag og 17 000 luftambulanseoppdrag. Fra 2008 til 2009 økte ambulanse- og luftambulansetjenester med 10 prosent målt i driftskostnader inklusive avskrivninger. Antall gjennomførte oppdrag økte ambulansevirksomhet med nær 7 prosent, mens luftambulanse økte med vel 2 prosent.

Pasienttransport og transport av helsepersonell kostet 2,3 milliarder kroner. Det var en vekst i kostnader på 11,6 prosent.

Private avtalespesialister

Antall avtalte årsverk for lege- og psykologspesialister for 2009 var snaut 1 200. Dette har holdt seg stabilt de siste årene.

Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus og institusjoner innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, ambulansetjeneste og privatpraktiserende spesialister med driftsavtale. Tjenestene er hjemlet i lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 1999.

Spesialisthelsetjenesten er delt inn i fire helseregioner /regionale helseforetak (RHF): Sør-Øst, Vest, Midt-Norge og Nord. De regionale helseforetakene har overordnet ansvar for å bidra til at helsepolitiske målsetninger og lover blir oppfylt innenfor sitt geografiske ansvarsområde. Målsettingene er nedfelt i blant annet helseforetaksloven og spesialisthelsetjenesteloven. De politiske målsettingene fremkommer i nasjonale helsepolitiske, forskningspolitiske og utdanningspolitiske vedtak og planer.

Et helseforetak (HF) er en statlig virksomhet som eies av et regionalt helseforetak (RHF). Det yter spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette. Inndelingen i helseforetak er basert på geografiske opptaksområder og fordeling av oppgaver. Hvert helseforetak organiserer igjen flere sykehus og institusjoner innen somatiske tjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk.

Helseforetakene har vært i stadig endring siden sykehusreformen startet i 2002. I 2009 ble flere helseforetak slått sammen, og Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF ble opprettet. Antall helseforetak er nå redusert fra 43 helseforetak i 2002 til 23 i 2009. Dette skyldes omfattende omorganiseringer i perioden. Oversikt over helseforetakene i perioden 2002-2009 finnes her .

Årsverk eksklusive lange fravær

Fra og med statistikkåret 2008 er offisiell statistikk for årsverk i spesialisthelsetjenesten hentet fra administrative registre. Dette medførte et brudd i tidsserien, men gir samtidig nye muligheter for statistikk.

Fra 2008 til 2009 har rapportering av årsverksopplysninger blitt bedre. Dette har ført til en justering av forholdet mellom somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling.

Statistisk sentralbyrå publiserer fra og med i år årsverkstall fordelt etter både yrke og utdanning. Nye yrkesopplysninger gir et bedre bilde av årsverksinnsats for fellesfunksjoner som for eksempel administrasjon, ledelse og kontorpersonell.

Tabeller: