Blir påfyll til sparegrisen

Tidlig uttak av alderspensjon medfører lavere nivå på pensjonen senere. Tar folk hensyn til dette ved å spare noe av pensjonen i dag for å ha noe å gå på senere? I artikkelen ser vi på om formuesutviklingen til dem som tar ut tidlig alderspensjon, skiller seg fra formuesutviklingen til dem som venter med å ta ut pensjonen.

Fra og med inntektsåret 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, forutsatt at man har opptjent en pensjon som minst tilsvarer minstepensjonsnivå i folketrygden det året man fyller 67 år.

Tidlig uttak av alderspensjon fra folketrygden kan ikke kombineres med AFP i offentlig sektor, mens AFP i privat sektor forutsetter uttak av tidlig alderspensjon fra folketrygden. Personer som tar ut tidlig alderspensjon, kombinerer det gjerne med arbeid og har ofte høyere inntekt enn andre på samme alder. Dette er blant annet omtalt i artikkelen «Sterk inntektsvekst blant de som kombinerer jobb med alderspensjon».

Figur 1 og 2 gir et øyeblikksbilde av sammensetning og nivå på nettoformuen i 2014. Hver person er tilordnet husholdningens formue og gruppert etter alder. Vi ser at nettoformuen er størst i husholdninger med personer rundt 70 år. Husholdningen til 70-åringer har en median nettoformue på nær 2,9 millioner kroner, mens husholdningen til personer på 40 år til sammenligning har en nettoformue på 900 000 kroner.

80 000 tok ut tidlig pensjon i 2014

Det er aldersgruppen 62-66 år som har mulighet til å ta ut tidlig alderspensjon, og i figur 2 ser vi nærmere på formuen i husholdningen til disse personene. I 2014 var det om lag 80 000 personer som tok ut alderspensjon i denne aldersgruppen. Husholdninger med personer som tar ut tidlig alderspensjon, har generelt både mer realkapital, finanskapital og gjeld. Dette gjelder for alle alderstrinn i denne gruppen. For 62-åringer som tar ut alderspensjon, er husholdningens beregnede nettoformue på 2,8 millioner kroner, mens de som ikke tar ut alderspensjon, har nær 2,6 millioner kroner i nettoformue. Forskjellen er større blant 66-åringer, der de som tar ut alderspensjon, har en husholdningsformue som er 580 000 kroner mer enn de som ikke tar ut alderspensjon i 2014.

Formuen var ulik før uttak av alderspensjon

Ved å ta ut tidlig alderspensjon fordeler man pensjonsutbetalingene på flere år, slik at årlig pensjonsutbetaling blir mindre. Personer som tar ut tidlig alderspensjon, kombinerer det gjerne med arbeid. De har dermed relativt høye inntekter noen år, men tidlig uttak resulterer også i lavere årlig pensjonsutbetaling resten av livet. Tar tidligpensjonistene hensyn til dette ved å spare noe av pensjonen?

For å undersøke dette ser vi her på personer som er født i 1948. De var 63 år gamle i 2011 og var blant dem som hadde mulighet til å ta ut tidlig alderspensjon fra folketrygden – forutsatt tilstrekkelig opptjening. Av de 55 000 personene som ble født i 1948, og var bosatt i Norge i hele perioden 2010-2014, var det 11 000, eller 20 prosent, som tok ut tidlig alderspensjon i 2012.

Figur 3 viser nivå og sammensetning på nettoformuen for husholdningene til 1948-årgangen. De er der gruppert etter hvorvidt de tok ut alderspensjon fra folketrygden som 64-åringer eller ikke. Man kunne tro at formues- og gjeldssituasjonen var ganske lik for disse personene i 2010 siden ingen av dem mottok alderspensjon i denne perioden. Men som figur 3 viser, var ikke dette tilfellet. Allerede før uttak av alderspensjon var nettoformuen større blant dem som senere valgte å ta ut tidlig alderspensjon enn for dem som senere ikke tok ut slik pensjon. I 2010 utgjorde realkapitalen i husholdninger som senere tok ut tidlig alderspensjon, 370 000 kroner mer enn i husholdninger som senere ikke tok ut alderspensjon. Tilsvarende lå finanskapitalen om lag 70 000 kroner over og nettoformuen 175 000 kroner over. Tallene kan dessverre ikke skille mellom dem som ikke har nok opptjening til å ta ut tidlig alderspensjon og dem som selv har valgt å ikke ta ut tidlig alderspensjon.

Større forskjeller etter uttak av alderspensjon

Forskjellen i median formue mellom dem som tar ut tidligpensjon og dem som ikke gjør det, forsterker seg etter hvert som den ene gruppen begynner å ta ut alderspensjon. Blant dem som tok ut tidlig alderspensjon i 1948-kullet, var median beregnet nettoformue på 3,2 millioner kroner i 2014. Dette er nær 500 000 kroner mer enn for dem som ikke tok ut alderspensjon. I perioden 2010-2014 har beregnet nettoformue økt med vel 700 000 kroner målt i faste 2014-kroner for dem som tok ut alderspensjon, og vel 400 000 kroner for den andre gruppen. Beregnet realkapital har økt med om lag 10 prosent for begge gruppene i fireårsperioden. Det er først og fremst ulik utvikling i finanssparing som forklarer hvorfor de som tar ut alderspensjon, øker formuen så mye. Mellom 2010 og 2014 vokste brutto finanskapital med nær 300 000 for dem som tok ut alderspensjon, sammenlignet med vel 100 000 for den andre gruppen. De som tok ut alderspensjon, har også nedbetalt mer gjeld enn de som ikke tok ut alderspensjon, noe som også øker nettoformuen.

Bankinnskudd doblet på fire år

Ser vi nøyere på hvilke typer finanssparing som først og fremst øker, finner vi at dette primært gjelder for bankinnskudd. Følger vi fremdeles 1948-kullet, og deres husholdningsformue, går det fram at både de som tok ut tidlig alderspensjon i 2012 ,og den andre gruppen hadde en økning i median realkapital på rundt 10 prosent fra 2010 til 2014. Brutto finanskapital økte derimot ulikt, med henholdsvis 60 prosent og 28 prosent i faste priser. Det er først og fremst bankinnskuddene som vokser. I 2010 – det siste året før det ble mulig å ta ut tidlig alderspensjon – hadde begge gruppene om lag 260 000 kroner i banken. Fire år senere hadde de som tok ut alderspensjon doblet sine bankinnskudd, og hadde nå 140 000 kroner mer i banken enn de som ikke tok ut alderspensjon.

Begge gruppene har også betalt ned på gjelden i denne perioden. Median gjeld blant dem som tok ut alderspensjon, ble redusert med 23 prosent, mot 19 prosent for den andre gruppen.