Enslige uførepensjonister har lavest inntekt

Uførepensjonisters økonomi varierer mye med hvilken husholdningstype de tilhører. Som hos resten av befolkningen går et skille mellom dem som bor alene og dem som bor i parhusholdninger: Uførepensjonister som bor alene, har klart lavere inntekter og mindre formue enn de som er gift eller samboere.

Uførepensjonister i ulike husholdningsgrupper har gjennomgående noe lavere husholdningsinntekter enn det personer i tilsvarende husholdningstyper i resten av befolkningen har, men også her finnes det nyanser.

Hver tredje uførepensjonist bor alene

Om lag 70 prosent av de vel 318 000 personene som mottok uførepensjon i løpet av 2014, bodde enten alene eller sammen med en ektefelle eller samboer. Det typiske er at uførepensjonistene bor i husholdningstypen par uten hjemmeboende barn. I 2014 gjaldt dette for 35 prosent av alle med uførepensjon. Nesten like mange, 34 prosent, bodde imidlertid alene. Vel 11 prosent av uførepensjonistene bodde sammen med minst ett barn i aldersgruppen 0-17 år, de fleste av disse i parhushold. Resten av uførepensjonistene bor enten sammen med voksne barn eller med andre voksne personer.

I denne artikkelen ser vi på inntektsnivået til ulike typer av uførepensjonisthusholdninger. Siden vi antar at personer som bor sammen, også i stor grad har felles økonomi, er det den samlede inntekten til husholdningen som er utgangspunktet for å måle den økonomiske levestandarden. Vi benytter da begrepet inntekt etter skatt per forbruksenhet. For å sammenligne husholdningsinntektene til personer i ulike typer av husholdninger benyttes EUs ekvivalensskala.

Klarer seg med to tredjedeler av det andre har å leve av

Uførepensjonistenes inntekter varierer med hvilken husholdningstype de tilhører, slik det også er tilfellet i resten av befolkningen. De som enten bor alene eller er enslige forsørgere, har klart lavere inntekt etter skatt per forbruksenhet enn de som bor i parhusholdninger. Median inntekt etter skatt per forbruksenhet for alle personer i privathusholdninger var på 348 800 kroner i 2014. Merk at personer i studenthusholdninger er utelatt fra undersøkelsen. Blant uførepensjonister generelt lå inntektsnivået en del under dette nivået, 302 900 kroner, eller 87 prosent av inntektsnivået i befolkningen totalt. Aleneboende uførepensjonister hadde i 2014 en husholdningsinntekt etter skatt på om lag 237 000 kroner, noe som tilsvarte 68 prosent av medianinntekten i befolkningen. Lavest inntekt hadde imidlertid enslige forsørgere med uførepensjon, der inntektsnivået lå på 67 prosent av nivået i befolkningen. Som vist i figur 2 finnes det imidlertid også uførepensjonister som har et inntektsnivå som ligger høyere enn det som er medianinntekten i hele befolkningen. Dette gjelder først og fremst for dem som tilhører husholdninger av typen par uten barn. Uførepensjonister som bor sammen med voksne barn, har også et inntektsnivå høyere enn i befolkningen totalt.

Noe svakere inntektsvekst de siste årene

Norske husholdninger har opplevd en betydelig økning i husholdningsinntektene de siste årene. Omregnet til faste priser økte median inntekt etter skatt per forbruksenhet i befolkningen med 26 prosent, slik figur 3 viser: fra 277 000 kroner i 2005 til 349 000 i 2014. Personer i studenthusholdninger er også her utelatt. Uførepensjonistene hadde fram til 2011 prosentvis samme inntektsvekst som i befolkningen, men i perioden 2011-2014 har deres inntekter økt noe mindre. I 2014 var median inntekt etter skatt per forbruksenhet for uførepensjonistene på 303 000 kroner, om lag 24 prosent høyere enn i 2005. Det ser blant annet ut til at uførepensjonistene i 2014 mottok mindre i tjenestepensjon enn i 2011. Dette kan igjen skyldes at gruppen av uførepensjonister har blitt noe yngre de siste årene. Blant annet falt medianalderen i gruppen fra 59 til 57 år mellom 2011 og 2014.

Forskjellig inntektssammensetning for unge uførepensjonister og andre unge aleneboende

En gruppe av særlig interesse er unge uføre som bor alene. Dette er en gruppe som i mindre grad enn eldre uførepensjonister har opparbeidet seg trygderettigheter, og de har heller ikke muligheten til å dele på inntekter og utgifter med andre husholdningsmedlemmer. Denne gruppen er ikke stor: I 2014 var det 5 000 uførepensjonister under 30 år som bodde alene, men gruppen har vokst noe de siste årene. Inntektsnivået til denne gruppen av uførepensjonister er lavt. Median inntekt etter skatt lå på 233 900 kroner i 2014, det vil si på om lag to tredjedeler av det generelle inntektsnivået i befolkningen. Sammenlignet med alle aleneboende i samme aldersgruppe kommer likevel ikke unge uføre dårlig ut økonomisk. Medianinntekten for alle aleneboende under 30 år unntatt studenter var for eksempel på 235 900 kroner i 2014.

Det er imidlertid klare forskjeller i inntektssammensetningen til unge uførepensjonister og andre unge aleneboende. For alle unge aleneboende var yrkesinntektene den helt dominerende inntektskilden med en gjennomsnittsandel på 86 prosent av samlet inntekt. For de unge uføre var det på sin side overføringer som var den viktigste inntektskilden, med en gjennomsnittlig andel på 94 prosent. For unge uføre er som forventet ytelser fra folketrygden - i praksis uførepensjon - den største inntektskilden. Men mange unge uføre mottar i tillegg bostøtte, og denne inntektskilden er også viktig for denne gruppen. I 2014 mottok tre av fem unge uføre i denne husholdningstypen bostøtte, og denne inntekten utgjorde vel 10 000 kroner i gjennomsnitt, eller 4 prosent av samlet husholdningsinntekt. Mange av de yngste uførepensjonistene mottar også sosialhjelp. Andelen som mottok denne ytelsen, var på nær 8 prosent i 2014. Dette var likevel en mindre andel enn blant alle unge aleneboende, der sosialhjelpsandelen var på om lag 10 prosent samme år. Dette kan tyde på at unge aleneboende uførepensjonister ikke hyppigere har økonomiske problemer enn andre unge som bor alene.

Også når det gjelder boligeierskap, er det lite som skiller aleneboende uføre under 30 år fra andre unge som bor alene. I 2014 eide 25 prosent av alle unge uførepensjonister en primærbolig. Dette var samme andel som blant alle aleneboende under 30 år. Selv om relativt få unge uføre eier en primærbolig, har andelen likevel økt de siste årene. Det at så få unge eier sin egen bolig, er trolig en medvirkende årsak til at det også er få i denne gruppen som har mye gjeld. Blant unge aleneboende uførepensjonister er det mindre enn halvparten som faktisk har gjeld. Dermed blir median gjeld 0 kroner. Også blant unge aleneboende i alt er det få med mye gjeld, siden median gjeld bare er på 84 000 kroner.

Lite sosialhjelp og bostøtte til uførepensjonister med barn

Hver tiende mottaker av uførepensjon bor i en husholdning der det er barn under 18 år. Uførepensjonistene som tilhører husholdningstypen par med barn, hadde i 2014 en inntekt etter skatt per forbruksenhet som lå vel 30 prosent høyere enn inntektsnivået til de uførepensjonistene som er enslige forsørgere med barn under 18 år.

Uførepensjonistene i gruppen par med barn har et noe lavere inntektsnivå enn alle som tilhører denne husholdningstypen. Median inntekt etter skatt per forbruksenhet for uførepensjonistene var for eksempel om lag 13 prosent under nivået til alle som tilhører husholdningsgruppen par med barn under 18 år. Det er også som forventet klare forskjeller i inntektssammensetningen til disse to gruppene. Par med barn har generelt en meget sterk yrkestilknytning, og andelen av samlet husholdningsinntekt som kommer i form av yrkesinntekt, er på 83 prosent. Andre typer av inntekter som denne gruppen mottar, er enten kapitalinntekter eller stønader som for eksempel barnetrygd. Blant uførepensjonistene i denne husholdningstypen er yrkesinntektssandelen klart mindre, bare 57 prosent, mens stønadsandelen er større: 40 prosent. Sosialhjelp og bostøtte har imidlertid liten betydning for par med barn, selv om andelen mottakere er klart større blant uførepensjonistene. I 2014 mottok 7 prosent av alle uførepensjonister i gruppen par med barn under 18 år sosialhjelp. Denne andelen var til sammenligning 4 prosent for alle personer i parhushold med barn under 18 år.

Det er små forskjeller i formue mellom uføre og andre som tilhører gruppen par med barn. Uførepensjonistene har riktignok noe mindre gjeld enn par med barn generelt. Median gjeld for uførepensjonistene var på 1,4 millioner kroner i 2014, mens tilsvarende beløp var på 2,1 millioner kroner for alle par med barn. Men nettoformuen var nokså lik for begge gruppene av barnefamilier. Median beregnet nettoformue for uførepensjonistene lå på vel 1,2 millioner kroner i 2014, litt høyere enn for alle dem som tilhørte husholdningstypen par med barn, der medianen var på vel 1,1 millioner kroner. Det er også små forskjeller i boligeierskap mellom uførepensjonister og andre som tilhører gruppen av par med barn.

Enslige uføre med barn har mer på bok enn andre enslige forsørgere

Om lag 7 500 uførepensjonister tilhørte i 2014 gruppen enslige forsørgere som har barn under 18 år. Sammenlignet med enslige forsørgere i alt, har uførepensjonister som tilhører denne husholdningstypen, et noe lavere inntektsnivå og en noe annen inntektssammensetning. I 2014 lå inntektene på et nivå tilsvarende to tredjedeler av det generelle inntektsnivået i befolkningen. Men siden enslige forsørgere generelt også er en typisk lavinntektsgruppe, er det mindre inntektsforskjeller mellom uførepensjonister som er enslige forsørgere og andre enslige med barn. I 2014 hadde uførepensjonistene i denne husholdningstypen en median inntekt etter skatt per forbruksenhet som lå om lag 9 prosent lavere enn medianinntekten til enslige forsørgere totalt.

Uførepensjonistene i denne gruppen mottar også en større andel av husholdningsinntekten i form av overføringer, sammenlignet med enslige forsørgere i alt. Nesten 8 av 10 kroner som denne gruppen mottok i 2014, kom i form av en overføring, særlig ytelser fra folketrygden. For enslige forsørgere generelt kommer to tredjedeler av samlet husholdningsinntekt i form av yrkesinntekter. På den annen side er det små forskjeller mellom uføre som er enslige forsørgere og andre enslige forsørgere når det gjelder støtte i form av sosialhjelp. Innen begge gruppene er det en relativt stor andel som mottar denne ytelsen: om lag 15 prosent. Derimot mottar uførepensjonistene i større grad bostøtte enn andre enslige forsørgere.

Det er mindre vanlig at enslige forsørgere eier egen bolig enn at par med barn er boligeiere. I 2014 var eierandelen på 58 prosent for denne gruppen. Det er imidlertid like vanlig som for andre enslige med barn at uførepensjonister som er enslige forsørgere, eier en primærbolig. Det ser i tillegg ut til at uførepensjonistene i denne gruppen av barnefamilier har noe mer i oppsparte midler enn enslige forsørgere flest. Median nettoformue var på vel 586 000 kroner for denne gruppen, drøyt 160 000 kroner mer enn for enslige forsørgere generelt. Uførepensjonistene har i tillegg noe mindre gjeld enn andre enslige forsørgere. Én av forklaringene på at enslige forsørgere med uførepensjon har noe mindre gjeld enn andre enslige forsørgere, kan være at de er noe eldre.

Bostøtte til 28 prosent av uføre med minstepensjon

Det er fremdeles mange uførepensjonister som mottar minsteytelsen i Folketrygden. I 2014 var dette tilfellet for nær 59 000 personer, eller 18 prosent av alle med uførepensjon. Uførepensjonister som mottar minstepensjon, har om lag den samme husholdningsfordelingen som uførepensjonister generelt. Også blant disse bor om lag to av tre enten alene eller sammen med en ektefelle/samboer. Minstepensjonistene har gjennomgående lavere inntekt og mindre i formue enn de som ikke mottar minsteytelsen i folketrygden. Median inntekt etter skatt per forbruksenhet for minstepensjonistene lå i 2014 på et nivå som tilsvarte 81 prosent av inntektsnivået til uførepensjonister som ikke mottok minsteytelsen. Det er små forskjeller i sammensetningen av husholdningsinntektene til uføre med og uten minstepensjon. Overføringsandelen er noe større blant dem som ikke mottar minsteytelsen, noe som blant annet skyldes at denne gruppen mottar mer i tjenestepensjon.

En stor andel mottakere av sosialhjelp og bostøtte tyder på at uførepensjonister med folketrygdens minsteytelse har dårligere økonomiske levekår enn andre med uførepensjon. I 2014 mottok 14 prosent av alle uførepensjonister med minstepensjon sosialhjelp, og 28 prosent fikk bostøtte. Tilsvarende andel blant dem uten minstepensjon var henholdsvis 5 prosent og 9 prosent.

Det er også mindre vanlig at uførepensjonister med minstepensjon tilhører en husholdning som eier egen bolig. Andelen registrert med en primærbolig var på 59 prosent i 2014 for dem med bare minsteytelsen, og 71 prosent for dem som ikke var minstepensjonister. Minstepensjonistene har relativt beskjeden gjeld: Medianen lå på 320 000 kroner i 2014. Dette var et noe lavere nivå enn blant andre uførepensjonister der gjelda var på 526 000 kroner. Men også nettoformuen er langt mindre blant dem med minstepensjon enn blant andre uførepensjonister. I 2014 var median nettoformue for minstepensjonistene på 874 000 kroner, mens tilsvarende beløp for uførepensjonister som ikke mottok minsteytelsen, var på nær 1,5 millioner kroner.

Aleneboende under 30 år. Inntekt og formue. 2014

Til tabellen

Personer i husholdningstypen par med barn, der yngste barn er i alderen 0-17 år. Inntekt og formue. 2014

Til tabellen

Personer i husholdningstypen enslig forsørger, der yngste barn er i alderen 0-17 år. Inntekt og formue. 2014

Til tabellen

Uførepensjonister med og uten folketrygdens minsteytelse. Inntekt og formue. 2014

Til tabellen