Forbruksgjelda tynger mest for dem med små ressurser
Publisert:
I forhold til inntekt og formue er det gruppene med minst økonomiske ressurser som har mest rentebærende usikret gjeld – i dagligtale gjerne kalt forbrukslån.
- Tallene er hentet fra
- Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger
- Artikkelen er en del av serien
- Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger (arkiv)
SSB har hentet tall fra gjeldsregisteret, som gir tall for all usikret gjeld, og undersøkt hvordan den rentebærende delen av denne gjelda er fordelt i befolkningen etter kjennetegn som blant annet alder, kjønn, utdanningsnivå, inntektsnivå og sosioøkonomisk status.
Vi har også undersøkt hvor mye denne gjelda utgjør av samlet inntekt og bruttoformue i de samme gruppene.
Resultatene er publisert i rapporten Usikret gjeld – omfang og kjennetegn ved låntakerne.
Skjev fordeling av gjelda
Rentebærende usikret gjeld, vanligvis kalt forbrukslån, utgjorde om lag 149 milliarder kroner per 31. desember 2019, hvilket tilsvarer om lag 4 prosent av samlet gjeld i befolkningen.
29 prosent av alle personer over 18 år hadde slik gjeld, og deres gjennomsnittsgjeld var 122 000 kroner.
- Denne gjelda var skjevt fordelt blant låntakerne. Om man deler låntakerne i to like store grupper, sto den halvparten med høyest gjeld for nesten 97 prosent av utlånt beløp, mens halvparten med lavest gjeld var ansvarlig for litt over 3 prosent av utlånt beløp, forteller seniorrådgiver i SSB Jon Epland.
Lavt utdannede mer utsatt for usikret gjeld enn høyt utdannede
Beregningene viser blant annet at de med lavest utdanningsnivå er mest sårbare for usikret gjeld når en deler befolkningen inn etter utdanningsnivå.
- Blant dem med lavt utdanningsnivå var det flere som hadde slik gjeld, og de hadde større gjeld i gjennomsnitt. Samtidig hadde de lavere inntekt og bruttoformue enn gjennomsnittet, sier Epland.
1 Tallgrunnlaget for utdanningsnivå, inntekt og formue gjelder 31.12.2018, mens tallgrunnlaget for gjeld gjelder per 31.12.2019.
Figur 1. Rentebærende usikret gjeld som andel av samlet inntekt og bruttoformue blant de som har slik gjeld, etter utdanningsnivå¹
Kategori | Andel av samlet inntekt | Andel av bruttoformue |
Uoppgitt eller ingen utdanning | 38 | 14 |
Grunnskolenivå | 34 | 11 |
Videregående utdanning/fagskole | 25 | 6 |
Universitets- og høyskolenivå, kort | 19 | 4 |
Universitets- og høyskolenivå, lang | 15 | 3 |
Personer under gjeldsordning er særlig utsatt
I underkant av 10 000 personer er registrert i gjeldsordningsregisteret med frivillig eller tvungen gjeldsordning. Disse er spesielt vanskelig stilt med hensyn til usikret gjeld.
92 prosent hadde rentebærende usikret gjeld, og i gjennomsnitt hadde gruppen med slik gjeld 415 500 kroner i gjeld. Denne gruppen har stor gjeldsbelastning i forhold inntekt og bruttoformue, slik det fremgår av figur 2.
1 Tallgrunnlaget for befolkning, inntekt og formue gjelder per 31.12.2018, tallgrunnlaget for gjeld gjelder per 31.12.2019, mens populasjonen for de med gjeldsordning gjelder per 04.05.2020.
2 Beregningene omfatter hele populasjonene, også de uten gjeld.
Figur 2. Rentebærende usikret gjeld som andel av samlet inntekt, bruttoformue og all gjeld¹, ²
Personer med gjeldsordning | Alle personer | |
Andel av samlet inntekt | 105 | 7 |
Andel av bruttoformue | 182 | 1 |
Andel av all gjeld | 43 | 4 |
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartmentet.
Kontakt
-
Henning Høie
-
Jon Epland
-
SSBs informasjonstjeneste