Fortsatt få fattige og sosialt ekskluderte i Norge

Sosial inkludering og bekjempelse av fattigdom står sentralt i Europe 2020, EUs strategi for en bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst (se tekstboks Om Europe 2020 og indikatoren AROPE). For å måle dette, har Eurostat utviklet indikatoren «At risk of poverty or social exclusion» (AROPE). På norsk er indikatoren oversatt til «i risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon». AROPE måler andel av befolkningen som tilhører en husholdning med lavinntekt, lav arbeidsintensitet og dem som av økonomiske grunner har betydelige materielle mangler. Indikatoren fanger altså både den konvensjonelle tilnærmingen til fattigdom ved å inkludere de som bor i husholdninger med lavinntekt, men tar også inn i seg de som har mer indirekte utslag av fattigdom, og de som står i fare for å bli sosialt ekskludert (materielle mangler og lav arbeidsintensitet). 

Større økonomiske utfordringer i de kriserammede landene i sør

Norge er kjent for å ha høy levestandard, lav arbeidsledighet og liten relativ fattigdom sammenlignet med andre land i Europa. Én av fire personer i EU hadde i 2013 risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon (AROPE). I Norge er tilsvarende andel én av syv personer, som er blant det laveste nivået rapportert i Europa (se figur 1). Det er kun Island som har en noe lavere andel utsatte enn Norge. Også de andre nordiske landene skårer lavt på andelen med risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon, sammenlignet med andre europeiske land.

Finanskrisen ser ikke ut til å ha økt risikoen for fattigdom eller sosial eksklusjon for norske borgere i perioden 2008 – 2013, se tabell 1. Også i EU-landene samlet har andelen utsatte holdt seg stabil over perioden 2008 – 2013. Det er likevel forskjeller blant EU-landene. I Frankrike, Belgia, Nederland og Tyskland har eksempelvis andelen utsatt for risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon vært stabilt lavere enn for EU-landene samlet over hele tidsperioden. De kriserammede landene i sør (Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania) ligger over snittet for EU-landene samlet, og andelen fattige eller sosialt ekskluderte har økt i samme tidsperiode. I Polen og Romania har andelen derimot gått ned i perioden, men det er fortsatt relativt mange som er sosialt ekskludert eller har fattigdomsrisiko. I 2013 finner vi de høyeste andelene med risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon i Hellas, Romania, Serbia og Bulgaria.

Kvinner, unge voksne, arbeidsledige og lavt utdannede har høyere risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon enn resten av befolkningen i EU (Eurostat 2014). Figur 2 viser at også i Norge er kvinner mer utsatt enn menn. Kjønnsforskjellene i Norge er på samme nivå som for EU-landene samlet i 2013, mens Sverige har blant de høyeste kjønnsforskjellene i Europa i 2013.

Unge voksne i Norge er betydelig mer utsatt for risiko for fattigdom og sosial eksklusjon sammenlignet med resten av befolkningen. Også i EU-landene samlet er unge voksne mer utsatt, men forskjellene mellom unge voksne og resten av befolkningen er ikke like store som for Norge. Noen land skiller seg imidlertid ut. Sveits har den laveste andel utsatte unge voksne i Europa, samtidig som andelen utsatte eldre er relativt høy. I Estland, Kroatia, Latvia, Litauen, Malta, Østerrike og Slovenia er det derimot ikke særlig forskjell i utsatthet blant unge voksne og eldre. Forskjellen i utsatthet for fattigdom og sosial eksklusjon blant unge voksne i Norge og EU kan blant annet forklares ved forskjeller i studielånsordninger samt at flere nordmenn flytter hjemmefra i ung alder enn hva som er vanlig i andre europeiske land (Sandnes 2013).

Én av ti inntektsfattige i Norge

Lavinntekt er én av de tre delindikatorer som inngår i AROPE. Sammenlignet med EU landene samlet, har Norge relativt lav andel med lavinntekt (se figur 3). Én av ti nordmenn bodde i 2013 i en husholdning med lavinntekt. Befolkningen med lavest andel under lavinntektsgrensen finner vi i Tsjekkia, der mindre enn én av ti bodde i husholdninger med lavinntekt i 2013. Tsjekkia, sammen med Norge, Island, Sverige, Nederland, Slovenia og Slovakia har siden 2005 vært blant landene i Europa med lavest andel under lavinntektsgrensen. Dårligst ut kommer Spania, Litauen, Bulgaria, Romania, Hellas og Serbia hvor over to av ti har lavinntekt i 2013.

Mange inntektsfattige, men få med lav arbeidsintensitet i Romania

Norge har i 2013 en relativt liten andel som bor i en husholdning som er svakt tilknyttet arbeidslivet sammenlignet med resten av Europa. Svak tilknytning til arbeidslivet innebærer ofte lavinntekt. Enkelte land skiller seg imidlertid ut. Romania er blant de landene med høyest andel med lavinntekt i 2013, samtidig som andelen personer som bor i en husholdning med svak tilknytning til arbeidslivet er på samme nivå som for Norge. Irland har på den andre siden den høyeste andelen personer som bor i en husholdning med lav arbeidsintensitet i Europa, samtidig som de har lavere andel med lavinntekt enn EU-landene samlet.

I motsetning til andel med lavinntekt, er andelen unge voksne som bor i en husholdning med svak tilknytning til arbeidslivet på samme nivå som for befolkningen som helhet i både EU og Norge i 2013.

Tilknytning til arbeidslivet er i Norge på samme nivå i 2013 som i 2008. EU-landene har sett en liten økning i perioden 2008-2013. Landene som har vært hardest rammet av den økonomiske krisen (Hellas, Irland, Spania, Portugal), er også de landene med høyest vekst i andel med svak tilknytning til arbeidslivet. Også i Danmark og Bulgaria har andelen som bor i en husholdning med lav arbeidsintensitet økt.

Få med store materielle mangler i Norden

Den tredje delindikatoren for AROPE er betydelige materielle mangler. Materielle mangler måles ved å se på andelen med liten tilgang til nødvendige/allmenne materielle goder (se tekstboks Om Europe 2020 og indikatoren AROPE). Å se på hvilke goder den enkelte faktisk har eller ikke har er en mer direkte måte å måle levestandarden på enn lavinntekt som er et relativt mål.

Sammen med de nordiske landene har Norge en svært liten andel av befolkningen som bor i en husholdning med betydelige materielle mangler sammenlignet med de andre landene i Europa.

Som vist i figur 4 hadde de nordiske landene i 2013 en relativt liten andel med både lavinntekt og materielle mangler. Bulgaria, Romania, Hellas og Latvia har på den andre siden den høyeste andelen med både materielle mangler og lavinntekt i Europa. I de fleste europeiske landene er det en større andel av befolkningen som har lavinntekt enn som har materielle mangler. Bulgaria, Ungarn, Romania og Latvia skiller seg i midlertid ut. I disse landene er det en betydelig høyere andel av befolkningen som bor i en husholdning med betydelige materielle mangler enn med lavinntekt.

De tre delindikatorene som utgjør AROPE måler ulike sider ved risiko for fattigdom og sosial eksklusjon. Ved å inkludere materielle mangler, tar AROPE også høyde for direkte utslag av fattigdom i tillegg til det mer tradisjonelle fattigdomsmålet – lavinntekt. Indikatoren inkluderer også personer som lever i husholdninger som er i risiko for sosial eksklusjon grunnet svak tilknytning til arbeidslivet, uavhengig av husholdningsinntekt. AROPE er dermed en mer helhetlig indikator for å måle risiko for fattigdom og sosial eksklusjon i Europa enn lavinntekt alene.

Kilde

Eurostat (2014): «Effect of income to living conditions», i Living conditions in Europe, Eurostat Statistical books, s.25-47.

Sandnes, Toril (2013): «I et internasjonalt perspektiv», i Ungdoms levekår, Statistiske analyser 136, Statistisk sentralbyrå, s.259-275.