Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013

Ifølge EUs lavinntektsdefinisjon hadde 7,7 prosent av den norske befolkning vedvarende lavinntekt i 2011. Personer i studenthusholdninger er ikke medregnet. Denne rapporten handler om de gruppene i befolkningen som ofte er å finne nederst i inntektsfordelingen.

Andelen personer med vedvarende lavinntekt i befolkningen har gått noe ned de siste årene ifølge EUs målemetode, som er vanligst å bruke i Europa.

Færre eldre i lavinntektsgruppen

En viktig forklaring på hvorfor sannsynligheten for å ha vedvarende lavinntekt har gått ned de siste årene, er at stadig færre eldre har lave husholdningsinntekter. Mens om lag hver fjerde alderspensjonist hadde vedvarende lavinntekt i 2001, gjelder dette for bare 1 av 10 i 2011.

Andelen barn med vedvarende lavinntekt har vært stabil de siste årene. Det er en stor overvekt av innvandrerbarn blant dem med permanent lave inntekter. Ser en på de barna som tilhørte husholdninger som hadde inntekter lavere enn de årlige lavinntektsgrensene i minst 6 sammenhengene år (2006-2011), hadde en tredjedel landbakgrunn fra Somalia, Irak eller Pakistan.

Færre med anstrengt boligøkonomi

Ved å studere levekårsmobiliteten ser man at blant dem som stabilt tilhører en gruppe med lav inntekt, er det også stor stabilitet i levekårene. Men totalt opplever færre anstrengt boligøkonomi i 2012 enn i 2010. For stabilt aleneboende bedrer også boforholdene seg fra 2010 til 2012, spesielt blant unge. Unge aleneboende øker dessuten yrkesaktiviteten noe over tid. Det er også trekk som tyder på at stabile sosialhjelpsmottakere har en bedre økonomisk situasjon i 2012 enn i 2010.

Veien ut

Unge aleneboende og enslige forsørgere er blant dem med best inntektsutvikling. Personer med innvandrerbakgrunn er blant gruppene med minst mobilitet ut av lavinntekts¬gruppen, mens enslige forsørgere er blant dem med høyest inntektsmobilitet.

Inntekts- og levekårsutviklingen har for de fleste innbyggerne i Norge vært meget god de siste årene. Hovedformålet med denne publikasjonen er derimot å belyse økonomi og levekår for ulike grupper som i større grad faller utenfor denne utviklingen, og som tradisjonelt sett har vært overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Dette gjelder for eksempel sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere, personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere. Levekårene til disse gruppene blir målt ved ulike indikatorer som forsøker å belyse økonomiske vansker, rente- og gjeldsbelastning, yrkestilknytning, boligøkonomi samt helse og funksjonsevne. Det er ellevte gang SSB gir ut en slik rapport. Arbeidet med prosjektet som rapporten er en del av, er finansiert av Arbeidsdepartementet.