Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019

I jobb, men fattig

Å være fattig i Norge i nyere tid har stort sett hatt sammenheng med å falle utenfor arbeidslivet. Men både nasjonalt og internasjonalt har det vært en økende interesse de siste årene for å måle arbeidende fattige – «working poor».

Livskvalitet i lavinntektsgrupper

Mottakere av sosialhjelp og arbeidsavklaringspenger oppgir lavest livskvalitet blant lavinntektsgruppene. Barnefamilier med lav inntekt opplever derimot ikke lavere livskvalitet enn resten av befolkningen. Forskjeller i livskvalitet kan ha sammenheng med ulike livssituasjoner og ulik grad av utsatthet for økonomiske vansker og andre levekårsproblemer.

Formue blant lavinntektsgrupper

De fleste lavinntektshusholdninger har relativt lite i formue. De eier sjeldnere egen bolig enn husholdninger uten lavinntekt, og det er svært få lavinntektshusholdninger som eier aksjer eller andre verdipapirer.

Aleneboende minstepensjonister har lite å rutte med

Andelen eldre i gruppen som har lavest inntekt, minker stadig. Noen eldre har likevel blitt hengende etter økonomisk, og det gjelder spesielt aleneboende alderspensjonister med minste pensjonsnivå. Mange har formue å tære på, men store deler av den er bundet opp i bolig.

Økonomiske levekår går i arv

Hvor en plasserer seg i inntektsfordelingen som voksen, påvirkes i stor grad av hvilken husholdning en tilhørte som barn. 

Stadig mer sosialhjelp blant enslige mødre

Nesten 15 prosent av alle enslige kvinner med barn under 18 år mottok sosialhjelp i løpet av 2017. Andelen har vært stabil i mange år, men stadig flere har dette som sin hovedinntekt med høyere utbetalte beløp som resultat.

11 prosent av enslige forsørgere i jobb har lavinntekt

Det er særlig blant unge aleneboende og enslige forsørgere at relativt mange havner i lavinntektsgruppen, selv om de er i arbeid.

Innvandrere med lav inntekt dårligere stilt enn andre med lav inntekt

Innvandrere opplever mer økonomiske vansker og dårligere boforhold enn både resten av befolkningen og voksne norskfødte med innvandrerforeldre. Også når vi sammenligner like grupper, med lavinntekt og samme antall barn i husholdningen, er forskjellen fremtredende.

Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer

Par med barn og lav inntekt og enslige forsørgere er blant gruppene som har størst problemer med uforutsette utgifter og må avstå fra sosiale aktiviteter på grunn av dårlig økonomi. Det er også i disse gruppene flest ikke har råd til ferie.

Store inntektsforskjeller blant norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre har gjennomgående lavere inntekter enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. Inntektene varierer imidlertid mye når en grupperer etter foreldrenes landbakgrunn.

Familiar med dårleg råd prioriterer barna

Kvar tredje barnefamilie med vedvarande lavinntekt rapporterar at barna manglar materielle eller sosiale gode av økonomiske årsaker. Men mykje tyder på at foreldre i dei utsette familiane prioriterer barna.

Enslige forsørgere har dårligere boligstandard

Siden 2006 er det blitt mindre vanlig at barnefamilier med lav inntekt eier boligen sin. Halvparten av de enslige forsørgerne bruker en fjerdedel eller mer av inntekten på bolig, og de har dårligere bostandard enn barnefamilier generelt.

Økende sosiale forskjeller mellom utdanningsgrupper

Inntektsforskjellene øker blant barnefamiliene

Husholdningsinntektene til barnefamiliene med de høyeste inntektene øker klart raskere enn for dem med lavest inntekt. Dette fører til større økonomiske forskjeller blant barnefamiliene og et økende antall barn i husholdninger med lav inntekt.

Fortsatt få fattige og sosialt ekskluderte i Norge

Innbyggerne i Norge har få økonomiske utfordringer sammenlignet med resten av Europa. Nordmenn er i stor grad tilknyttet arbeidsmarkedet, og svært få mangler materielle goder på grunn av dårlig råd.