Stadig mer sosialhjelp blant enslige mødre

– Hyppigheten av sosialhjelpsmottakere blant de rundt 100 000 enslige kvinnene med barn i 2017 var fire ganger så høy som blant enslige kvinner uten barn. Den var også dobbelt så høy som blant enslige menn uten barn, sier Harald Tønseth i Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk.

Andelen enslige mødre som mottar sosialhjelp har ligget stabilt høyt gjennom mange år.

– Samtidig ser vi at langt flere enn før har sosialhjelp som hovedinntekt, og at andelen øker mer enn i andre familietyper. I tråd med dette går også stønadstid og utbetalt beløp tydelig opp, sier Tønseth.

Fra å ligge klart under landsgjennomsnittet til og med 2012, har stønadstiden blant enslige mødre siden 2014 i økende grad ligget over, og i 2018 en halv måned over landsgjennomsnittet. Utbetalt beløp per måned øker også mer enn i noen annen gruppe, og lå i 2018 2 000 kroner over landsgjennomsnittet.

Flere innvandrere

Disse endringene har demografiske årsaker, påpeker Tønseth. Det har blitt færre enslige mødre med Norge som landbakgrunn blant mottakerne, og vesentlig flere innvandrere. Det gjelder spesielt kvinner med landbakgrunn fra Asia og Afrika.

– Sammenlignet med enslige mødre med norsk bakgrunn kan disse oftere ha vansker på arbeidsmarkedet og i utdanningssystemet. De forsørger vanligvis også flere barn, noe som øker faren for langtids avhengighet av sosialhjelp, sier Tønseth.

Svært ulikt mønster for enslige mødre og fedre

Merforbruket av sosialhjelp vi finner blant enslige mødre, har ikke noe motstykke blant enslige fedre. I denne gruppen var andelen sosialhjelpsmottakere på 5,7 prosent.

– Her må vi ta i betraktning at det er relativt få enslige fedre, og det forhold at de er tilkjent forsørgeransvaret. Det kan tale for at de har ressurser som i noen grad kan beskytte mot behovet for sosialhjelp, sier Tønseth.

Enslige fedre som mottar sosialhjelp får ytelsen i betydelig kortere perioder enn enslige mødre. Samtidig er enslige menn uten barn en gruppe som mottar relativt mye sosialhjelp. Blant enslige menn uten barn mottok 7,1 prosent sosialhjelp i 2017.

– Blant enslige menn oppstår det derfor ikke noe merforbruk av sosialhjelp hos de som også forsørger barn, men tvert imot, sier Tønseth.

Det er tydelige tendenser til at enslige, med eller uten barn, er mest utsatt for å behøve sosialhjelp for å klare seg. I motsatt ende av skalaen finner vi par uten barn som den mest «robuste» familietypen. Også par med barn har klart lavere sosialhjelpsforbruk enn gjennomsnittet for alle familietyper. Alt dette er på linje med situasjonen i de andre nordiske land.

Tabell 1. Familier med sosialhjelp, etter familietype. Kommuner (del 1). 2017

Til tabellen

Tabell 2. Familier med sosialhjelp, etter familietype. Kommuner (del 2). 2017

Til tabellen

Flest enslige mødre på sosialhjelp i Oslo

I samtlige fylker ligger sosialhjelpsforbruket blant enslige mødre på over 10 prosent. Den høyeste andelen finner vi i Oslo, med 19 prosent, mens de laveste er i Akershus (12 prosent) og Møre og Romsdal (11 prosent).

Mange kommuner med høye verdier finner vi ikke minst i Hedmark og Oppland, der til sammen 16 kommuner har en sosialhjelpshyppighet blant enslige mødre på 20 prosent eller høyere.

I den andre enden av skalaen finner vi også kommuner med relativt lavt sosialhjelpsforbruk blant enslige mødre. For eksempel finner vi i Møre og Romsdal 4 kommuner med forekomster mellom 4 og 6 prosent.