Aleneboende minstepensjonister har lite å rutte med

I løpet av tiårsperioden fra 2007 til 2017, økte norske husholdningers medianinntekt etter skatt med over 55 000 kroner, som tilsvarer en realvekst på 12 prosent. I samme periode har det likevel vært en økning i andelen som befinner seg i lavinntektsgruppen, fra 10,0 til 11,2 prosent. Spørsmålene vi stiller er hvor mange eldre vi finner i denne gruppen, hvem de er, og hva som kan være årsakene til at en del ender opp med såpass beskjeden inntekt.

Spørsmålene er aktualisert av at inntektsutviklingen har vært spesielt god for den eldre befolkningen i denne perioden. Personer over 60 år har hatt en realvekst i inntekt etter skatt på 23 prosent fra 2007 til 2017, og det er i tillegg svakere realvekst enn tiåret før dette igjen. Mye av forklaringen ligger i at nye kull med alderspensjonister som har kommet til, har hatt langt bedre opptjening fra yrkeslivet enn forgjengerne. Fra 2011 gjorde dessuten pensjonsreformen det mulig for mange å kombinere tidlig uttak av alderspensjon med yrkesinntekt, og det har bidratt til at spesielt 62-66-åringer har kunnet fortsette inntektsveksten. Demografiske endringer som redusert dødelighet blant menn har også bidratt ved at det har blitt vanligere for eldre å bo sammen med ektefelle/samboer enn tidligere.

Langt færre eldre med lavinntekt

For noen år tilbake var eldre mer utsatt for lavinntekt enn resten av befolkningen, men den gode inntektsutviklingen de siste ti årene har bidratt til at andelen eldre med lavinntekt har blitt kraftig redusert. Denne positive utviklingen er mer markant jo høyere opp i alder vi kommer. For eksempel var halvparten av alle som var fylt 90 år i lavinntektsgruppen i 2007, mens dette gjaldt rundt én av tre ti år senere. I 2007 passerte andelen eldre med lavinntekt befolkningsgjennomsnittet på 10,0 prosent ved 70 års alder. Ti år senere må vi helt opp til 80 år før andelen går over befolkningsgjennomsnittet på 11,2 prosent. Personer i aldersgruppen 60-69 år har befunnet seg under befolkningsgjennomsnittet hele perioden. Den mest markante nedgangen i lavinntekt hos eldre fant sted fram til og med 2011, mens etter det har andelene holdt seg nokså stabile fram til 2017.

Andre mål enn det årlige målet på lavinntekt viser også samme positive tendens for den eldre delen av befolkningen, selv om nivåene er litt ulike avhengig av hvilket mål som benyttes. Ser vi for eksempel på andelen med vedvarende lavinntekt gjennom tre år, har den økt for hele befolkningen, fra 8,1 prosent i 2005-2007 til 9,6 prosent i 2015-2017. For personer som er fylt 67 år, har imidlertid også denne andelen blitt merkbart redusert i samme periode, fra 16,5 til 9,0 prosent. Videre i artikkelen holder vi oss tillavinntekt per år. Selv om nivåene er litt ulike, er det stort sammenfall mellom trendene og hvem som er utsatt.

Situasjonen er altså snudd sammenlignet med tidligere. Eldre er nå mindre utsatt for lavinntekt enn resten av befolkningen. Men det betyr ikke at alt er rosenrødt. Fremdeles finner vi grupper av eldre som har så lave inntekter at de havner under lavinntektsgrensen.

Eldre kvinner og innvandrere overrepresentert

Kvinner utgjorde 71 prosent av dem med lavinntekt som var fylt 60 år i 2017, og er dermed klart overrepresentert. Ti år tidligere var kvinneandelen 75 prosent, men da var også andelen kvinner totalt sett i denne aldersgruppen noe større. Med en medianalder på 79 år er dessuten kvinnene med lavinntekt hele ni år eldre enn sine medsøstre over lavinntektsgrensen. Menn med lavinntekt er langt yngre, de har en medianalder på 69 år, samtidig som det ikke er noen aldersforskjell mellom menn med og uten lavinntekt. Dette er en endring sammenlignet med ti år tidligere, da var medianalderen for menn med lavinntekt seks år høyere enn for dem som lå over denne inntektsgrensen. Eldre menn med lavinntekt har altså blitt yngre. Vi skal senere se at minstepensjonistene over 66 år er spesielt utsatt, og hele 85 prosent av dem med lavinntekt i denne gruppen er kvinner.

Også innvandrere er overrepresentert i lavinntektsgruppen. Ser vi på dem som er fylt 60, tilhørte 24 prosent av innvandrerne lavinntektsgruppen i 2017. Det er nokså nøyaktig samme andel som i 2007. I og med at antallet eldre innvandrere har økt, innebærer dette at antallet eldre innvandrere med lavinntekt har økt. Og når andelen med lavinntekt har gått ned i andre deler av befolkningen, betyr en konstant andel blant eldre innvandrere at eldre innvandrere relativt sett er mer utsatte i 2017 enn de var ti år tidligere. Fra å utgjøre 7 prosent av eldre med lavinntekt i 2007 utgjør de 17 prosent i 2017.

Noe av forklaringen på den høye forekomsten av lavinntekt blant innvandrere ligger i svakere tilknytning til arbeidslivet, og dermed mindre opptjening av pensjonsrettigheter, enn den øvrige befolkningen. Relativt mange av innvandrerne, en tredjedel av dem over 66 år, har endt opp som minstepensjonister. Men også blant eldre innvandrere som ikke er minstepensjonister, er andelen med lavinntekt relativt stor sammenlignet med befolkningen ellers.

Videre skal vi se mer på husholdnings- og inntektssammensetningen for å forklare hvorfor noen ender opp med lavinntekt, og i hovedsak skal vi rette oppmerksomheten mot personer som er fylt 67. 

Én inntekt, ingen stordriftsfordel

For denne aldersgruppen, som for alle andre, er antall voksne personer i husholdningen av stor betydning for hvorvidt man havner i lavinntektsgruppen. Dette skyldes naturligvis at det ofte er flere som bidrar til inntekten i husholdninger med flere voksne personer. Samtidig har ikke aleneboende den stordriftsfordelen som følger av å være flere som deler på faste utgifter, noe vi jo også tar hensyn til i beregningen av lavinntekt.

Aleneboende over 66 år har utgjort nesten ni tiendedeler av de eldre med lavinntekt gjennom hele den tiårsperioden vi ser på her. Likevel har lavinntektsandelen blant aleneboende over 66 år blitt redusert fra 38,3 prosent i 2007 til 25,6 prosent i 2017. I perioden sett under ett falt lavinntektsandelen for aleneboende også mest fra 2007 til og med 2011, mens den har holdt seg nokså stabil etter dette. Også hos dem som bor sammen med andre, har andelen blitt redusert fra 4,2 prosent i 2007 til 2,0 i 2017. Siden andelen har blitt mindre i begge gruppene, blir naturligvis den totale andelen med lavinntekt også mindre. I tillegg bidrar demografien til nedgangen på grunn av at den totale andelen aleneboende eldre har gått ned i samme periode. Det betyr at de som bor sammen med andre, har hatt større påvirkning på totalandelen i 2017 enn i 2007. Hadde demografien i 2007 vært lik den i 2017, ville lavinntektsandelen for eldre ligget over 10 prosentpoeng lavere.

Lave pensjoner og lite i tillegg

Men det er ikke bare husholdningssammensetning og demografiske endringer som er avgjørende. Vi må selvfølgelig også se nærmere på både inntektsnivå og -sammensetning når vi leter etter årsaker til lavinntekt.

Etter hvert som folk blir eldre, erstattes yrkesinntekt av pensjon som den viktigste inntektskilden i husholdningene deres. Selv om mange i aldersgruppen 62- 66 år har mulighet til å ta ut alderspensjon, er yrkesinntekt fremdeles viktigst i denne alderen og utgjør i gjennomsnitt 53 prosent av samlet inntekt. Men når folk passerer 67 år, tar pensjon fra folketrygden over som viktigste inntektskilde og utgjør i gjennomsnitt godt over halvparten av samlet inntekt i husholdningen.

Pensjonen blir naturlig nok viktigere jo eldre man blir. I den eldre delen av befolkningen er det derfor først og fremst avgjørende at pensjonsopptjeningen er tilstrekkelig til at man når et inntektsnivå over lavinntektsgrensen. Det har dessuten stor betydning om man har andre inntekter ved siden av, da i hovedsak i form av yrkesinntekter, kapitalinntekter og tjenestepensjon.

Tabell 1. Inntektsregnskap for husholdningene til personer med og uten lavinntekt (EU60), etter alder. Gjennomsnitt og andel av samlet inntekt. 2017. Prosent

Til tabellen

Innslaget av yrkesinntekter er en viktig faktor for lavinntekt også hos de eldre. I aldersgruppene 60-61 år og 62-66 år tilhører personer med lavinntekt husholdninger der henholdsvis bare 33 og 22 prosent av inntekten kommer fra yrkesaktivitet, betydelig mindre enn hos dem over lavinntektsgrensen.

De samme tendensene ser vi i eldre aldersgrupper. De som kommer over lavinntektsgrensen, tilhører husholdninger som får en del av inntekten sin fra yrkesinntekt. For eksempel ser vi at 67-79-åringene som ligger over lavinntektsgrensen, bor i husholdninger hvor hver femte inntektskrone kommer fra yrkesinntekt, mens i lavinntektsgruppen er dette under én av tjue kroner.   

Noen av de samme forskjellene ser vi for kapitalinntekter, om enn ikke like markant. Lavinntektsgruppen over 66 år har i gjennomsnitt mellom 2 og 3 prosent av inntekten fra kapital. For dem i samme alder over lavinntektsgrensen utgjør kapitalinntekter mellom 7 og 9 prosent.  

Om vi i tillegg deler inn de eldre etter om de bor alene eller ikke, blir det enda tydeligere hvilke faktorer som er avgjørende. Mens aleneboende over 66 år med lavinntekt i gjennomsnitt mottar knappe 200 000 kroner i overføringer, mottar de over lavinntektsgrensen i gjennomsnitt nesten 350 000 kroner. Forklaringen ligger i tidligere yrkesaktivitet og opptjening av pensjonsrettigheter, og så godt som hele denne forskjellen på 150 000 kroner skyldes lavere alders- og tjenestepensjoner i lavinntektsgruppen. I tillegg bidrar yrkes- og kapitalinntekter til å heve inntektsnivået for dem over lavinntektsgrensen, mens aleneboende med lavinntekt knapt har slike inntekter.

Også blant eldre som bor sammen med andre, finner vi mye av det samme, selv om det her er ganske få som havner i lavinntektsgruppen. Nivået på både alders- og tjenestepensjoner i husholdningen er langt lavere hos dem med lavinntekt, så mye av årsaken til lave inntekter er å finne i tidligere yrkesaktivitet. I tillegg virker kapitalinntekter forsterkende på denne forskjellen. Det viser grunnlaget for inntektsforskjellene mellom disse gruppene dannes før de når den alderen vi ser på i denne artikkelen. 

To av de viktigste forklaringsfaktorene for lavinntekt hos eldre er altså opparbeidede pensjonsrettigheter og husholdningssituasjon. Dette har dessuten ikke endret seg nevneverdig de siste årene. Inntektsdata fra 2007 viser de samme forskjellene mellom lavinntektsgruppen og andre som vi finner igjen ti år senere.

Minstepensjon = lav ytelse og lavinntekt

Siden nivået på pensjonsytelser er så viktig for å unngå lavinntekt, er det ikke overraskende at de vi definerer som minstepensjonister, er spesielt utsatt, og har vært det over tid. Dette er jo også en gruppe som til tider har fått stor oppmerksomhet i den sosialpolitiske debatten, helt fra eldreopprøret på 1990-tallet og fram til i dag. Tidvise hevinger av minste pensjonsnivå kan bidra til at lavinntektsandelen svinger noe, men som vi skal se, er ikke utslagene veldig store.

Her er det imidlertid igjen svært viktig at vi ser spesielt på dem som bor alene. Nesten 40 000, eller 78 prosent av alle aleneboende minstepensjonister har lavinntekt i 2017. Andelen har svingt noe de siste årene, fra 79 prosent i 2008, ned til 65 prosent i 2011 før den har økt til en andel stabilt over 78 prosent i 2015-2017. Gjennom en tiårsperiode har altså andelen aleneboende minstepensjonister i lavinntekt økt. Samtidig har antallet minstepensjonister falt over lang tid, slik at antallet med lavinntekt likevel har blitt redusert i samme periode. I 2008 var det for eksempel om lag 49 000 aleneboende alderspensjonister med minstepensjon. Andre analyser har også vist til at aleneboende minstepensjonister i gjennomsnitt har blitt noe yngre de siste årene, og innslaget av innvandrere noe større.

Årsaken til at mange aleneboende minstepensjonister havner i lavinntektsgruppen, er for det første at beløpet som utgjør minste pensjonsnivå, er under lavinntektsgrensen, dernest at de i liten grad har andre inntekter utover pensjonsinntekten. Aleneboende minstepensjonister får så godt som all sin inntekt fra overføringer, og alderspensjon utgjør ni av ti inntektskroner. I gjennomsnitt mottar aleneboende minstepensjonister om lag 176 000 kroner i alderspensjon. Når vi holder dette opp mot en lavinntektsgrense på drøyt 221 000 kroner for aleneboende i 2017, er det åpenbart at de som stort sett får sin inntekt gjennom alderspensjon, vil havne i lavinntektsgruppen. Det skal faktisk en ganske betydelig ekstrainntekt til for å komme over denne grensen.   

Ved å sammenligne aleneboende minstepensjonister under og over lavinntektsgrensen, kan vi se hvilke inntektskilder som bidrar til å løfte sistnevnte over det kritiske nivået. Beløpet disse to gruppene mottar i alderspensjon, er så godt som likt, men de som kommer over lavinntektsgrensen, har flere inntektskilder av betydning: Noe kommer fra yrkesinntekt, mens det som teller mest, er i gjennomsnitt nesten 40 000 kroner mer i kapitalinntekt og 50 000 kroner mer i tjenestepensjoner enn lavinntektsgruppen har. Selv blant dem som har endt opp som minstepensjonister, finnes det altså en viss andel som har noe opptjening av tjenestepensjoner fra yrkesaktivitet, eventuelt tjenestepensjon fra en tidligere partner, samt noe avkastning på kapital som bidrar til at de ikke havner i lavinntektsgruppen.    

Motsatt er det få minstepensjonister som bor sammen med andre som havner i lavinntektsgruppen: 4,7 prosent. De utgjorde 3 700 personer i 2017. Akkurat som for aleneboende er det dem som bor i husholdninger med forholdsvis lav inntekt fra andre kilder enn alderspensjon som havner i lavinntektsgruppen, samtidig som alderspensjonen i gjennomsnitt også er langt lavere.

For aleneboende minstepensjonister er det dermed nivået på minste pensjonsnivå som vil være avgjørende for hvordan lavinntektsandelen i denne gruppen utvikler seg framover. I hele perioden vi ser på her, har minstepensjonen vært godt under 60 prosent av medianinntekten som er nødvendig for å komme over lavinntektsgrensen. Selv om ytelsen har blitt økt noe de siste årene, har det ikke redusert lavinntektsandelen. Ytelsen blir årlig regulert i samsvar med lønnsutviklingen gjennom såkalt G-regulering, fratrukket effekten av levealdersjustering. I et notat peker Axel West Pedersen på at dette kan medføre at den relative verdien av minstepensjon synker, og at avstanden til lavinntektsgrensen dermed kan bli større for denne gruppen.

Penger på bok og i bolig

Inntekt er ikke det eneste som avgjør hvilke levekår en person har: I denne artikkelen ser vi for eksempel ikke på hvordan offentlige tjenester påvirker levekårene eller kan omregnes til inntekt. Nyere forskning har vist at verdien av offentlige tjenester mottatt av eldre er ganske betydelig og påvirker fordelingen. Men når vi ser på inntekt som et mål på økonomisk velferd, er det også gode grunner til å se på formue. En husholdning med lavinntekt, men med en betydelig formue, kan være relativt godt stilt økonomisk sammenlignet med husholdninger med høyere inntekt, men uten formue. Når vi skal se på dette for eldre med lavinntekt, tar vi hensyn både til finansformue (bankinnskudd, aksjer og andre verdipapir) og nettoformue (summen av finansformue, boliger og annen fast eiendom, fratrukket utestående gjeld).

I andre sammenhenger har det blitt pekt på at det særlig er dem som er fylt 67 år, som har stor formue. I relativt stor grad gjelder dette også dem i lavinntektsgruppen. Halvparten av alle alderspensjonister i lavinntektsgruppen tilhører en husholdning med en nettoformue på over 1,5 millioner kroner. Det betyr også at det blir færre i lavinntektsgruppen dersom vi tar hensyn til formue på ulike måter.

Finansformue er den delen av formuen som er lettest å gjøre tilgjengelig for forbruk, det vi veldig forenklet kan kalle "penger på bok". Om vi fordeler det på forbruksenheter på samme måte som for inntekt, har nesten alle noen kroner stående. Minstepensjonister med lavinntekt, som er fylt 67 år, har en median finansformue på vel 210 000, mens de i samme alder som ikke er minstepensjonister, har nærmere 255 000. Også blant aleneboende minstepensjonister med lavinntekt finner vi en median på 218 000 kroner. Faktisk finner vi en vesentlig lavere finansformue blant de litt yngre med lavinntekt, 60-66 åringene, der medianen er bare litt over 53 000.    

En mulig måte å ta hensyn til finansformue i beregningen av lavinntekt er å definere dem med finansformue (per forbruksenhet) større enn selve lavinntektsgrensen, ut av lavinntektsgruppen. Da halveres omtrent andelen personer som har fylt 67 år med lavinntekt, fra 10,3 til 5,1 prosent. At eldre med lavinntekt har noe finansformue, er heller ikke nytt. Ved samme regneøvelse i 2008 ble lavinntektsandelen i samme aldersgruppe redusert fra 17,1 til 8,6 prosent.  

Også for minstepensjonistene betyr finansformue en del. Ved å regne det inn på denne måten halveres også andelen i lavinntekt blant aleneboende minstepensjonister til knappe 40 prosent. For dem som ikke bor alene, faller andelen tilsvarende til en tredjedel, til 1,5 prosent. Også for dem over 67 som ikke er minstepensjonister, men som likevel har lavinntekt, halveres andelen ned til 2,6 prosent ved å regne inn formue på denne måten.

Fordi det i Norge er svært vanlig å eie sin egen bolig, er boligformue en viktig del av nordmenns samlede formue. Åtte av ti eldre på 60 år eller mer bor i en husholdning som eier boligen. Men i likhet med for resten av befolkningen er det også blant eldre et skille i boligeierskap etter inntektsnivå. Om lag halvparten av minstepensjonistene på 67 år eller mer, uavhengig av om de bor alene eller ikke, bor i eid bolig, mens det gjelder vel seks av ti av dem med lavinntekt som ikke er minstepensjonister. Samtidig kommer eldre leietakere dårligere ut når det gjelder boutgifter, siden de løpende utgiftene til å leie i gjennomsnitt er høyere enn utgiftene forbudet med å eie. De som ikke eier bolig, kommer naturlig nok også dårligere ut når det gjelder nettoformue.   

Det kan være mer problematisk å regne inn boligformue i sammenheng med lavinntekt, siden boligformuen ikke er så umiddelbart tilgjengelig for løpende forbruk som det finanskapital kan være. Samtidig vil en beregning ut fra nettoformue også ta hensyn til at enkelte har gjeld. Halvparten av dem som er over 66 år, bor i en husholdning med over 2,4 millioner i nettoformue per forbruksenhet, og halvparten av alle med lavinntekt i denne aldersgruppen bor i husholdninger med over 1,4 millioner i nettoformue. Også minstepensjonistene kan vise til en median på 1,8 millioner. Til og med blant aleneboende minstepensjonister med lavinntekt finner vi en median på over 1,1 millioner kroner. De relativt høye summene skriver seg naturlig nok fra at en god del i denne gruppen også eier bolig, og at de har lite gjeld. De som ikke eier bolig, kommer vesentlig dårligere ut: Da sitter aleneboende minstepensjonister i lavinntektsgruppen igjen med en median nettoformue på vel 195 000 kroner.  

Vi kan gjøre samme øvelse som for finansformue, og definere dem med nettoformue per forbruksenhet over lavinntektsgrensen ut av lavinntektsgruppen. Da synker lavinntektsandelen blant alle over 66 år til 2,6 prosent, og blant aleneboende minstepensjonister kryper andelen under 22 prosent.  

Noen henger igjen

Eldre i Norge har hatt en god inntektsutvikling de siste årene, og dermed har også andelen som tilhører lavinntektsgruppen, gått betydelig ned. Likevel ser vi at noen grupper, og da spesielt aleneboende minstepensjonister, blir hengende igjen. Dette er en gruppe med lave ytelser og få og små inntekter ut over alderspensjon. Siden minstepensjonen ligger betydelig lavere enn lavinntektsgrensen, havner da mange i lavinntektsgruppen. Regner vi med formue, bidrar dette til å løfte mange eldre ut av lavinntektsgruppen, også de aleneboende minstepensjonistene. Den mest utsatte gruppen av eldre er aleneboende minstepensjonister som ikke eier bolig, og som har lave inntekter ut over alderspensjon.

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet