11 prosent av enslige forsørgere i jobb har lavinntekt

Blant norske husholdninger henger det å tilhøre lavinntektsgruppen ofte sammen med å stå utenfor arbeidslivet. I 2017 tilhørte 64 prosent av personene i lavinntektsgruppen en husholdning uten noen yrkestilknyttede personer. Studenthusholdninger er her utelatt. Samtidig var det vel en tredjedel av alle personer med lavinntekt som tilhørte en husholdning med minst én yrkestilknyttet person. Ser vi på husholdninger, i stedet for personer, finner vi at nesten 1 av 5 lavinntektshusholdninger hadde minst én yrkestilknyttet person i 2017.

I denne analysen skal vi beskrive nærmere hva som kjennetegner lavinntektshusholdninger med yrkestilknytning. For best mulig å treffe de husholdningene som får en vesentlig del av inntekten sin gjennom å være i arbeid, har vi valgt å se på husholdninger der hovedinntektstaker regnes som yrkestilknyttet ifølge inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger. Disse kan igjen deles inn etter om de regnes som lønnstakere med et arbeidsforhold, eller om de er personlig næringsdrivende som tar ut næringsinntekt. Vi vil først se nærmere på dem som regnes som lønnstakere, det vil si de som har mottatt mesteparten av yrkesinntekten sin som lønn, og kommer tilbake til de personlige næringsdrivende senere i artikkelen.

Størst andel med lavinntekt blant enslige forsørgere

For å se nærmere på husholdninger der hovedinntektstaker er i lønnet arbeid og har hatt lønnsinntekter av et visst nivå gjennom året, har vi koblet på data fra a-ordningen. Vi får dermed en populasjon vi videre her kaller for lønnstakerhusholdninger. For nærmere beskrivelse av datagrunnlaget og avgrensning av populasjoner, se forklaringsbokser:

Blant de andre husholdningstypene, som par over 45 år uten barn, aleneboende over 45 år og par med barn 7 år og eldre, er andelene med lavinntekt blant lønnstakerhusholdninger svært små. Videre vil vi derfor se nærmere på husholdningstypene aleneboende og par uten barn under 45 år, enslige forsørgere med barn under 18 år og par med små barn.

Mange med lav utdanning og innvandrerbakgrunn

Lønnstakerhusholdninger med lavinntekt har i større grad hovedinntektsakere med lavere utdanningsnivå enn tilsvarende husholdninger uten lavinntekt, som vist i tabell 1. Mens 21-22 prosent av aleneboende og par uten barn under 45 år i lavinntektsgruppen hadde utdanning på grunnskolenivå i 2017, var tilsvarende andel enda større blant par med små barn og enslige forsørgere i lavinntektsgruppen, på 26-27 prosent. Tilsvarende andeler blant husholdninger uten lavinntekt var på mellom 10 og 14 prosent. Blant par med små barn og lavinntekt var det videre en relativt stor andel med uoppgitt utdanning, som skyldes at det er mange innvandrere med ukjent utdanningsnivå i denne gruppen.

Tabell 1. Utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn blant lønnstakerhusholdninger, uten og med lavinntekt (EU-skala 60 prosent). 2017

Til tabellen

Som tabell 1 viser videre, er det en større innvandrerandel blant lønnstakerhusholdningene som har lavinntekt enn det er blant lønnstakere uten lavinntekt. Men mens forskjellene ikke er så store blant aleneboende og par under 45 år uten barn og enslige forsørgere, er det langt flere innvandrere blant lønnstakerhusholdninger som består av par med små barn og som har lavinntekt. I sistnevnte gruppe er andelen med innvandrerbakgrunn nesten 64 prosent. Det er særlig husholdninger der hovedinntektstaker er innvandrer fra land i Øst-Europa, Afrika eller Asia, som havner i lavinntektsgruppen, selv om hovedinntektstaker er i arbeid.

Flere barn og færre personer i arbeid

I husholdninger som består av aleneboende kan det naturlig nok kun være én lønnstaker i husholdningen. Ofte er det også kun ett yrkestilknyttet husholdningsmedlem i familier som består av enslige forsørgere med barn. Blant parhusholdninger, og særlig for de med barn, har det derimot mye å si for det samlede inntektsnivået justert for antall husholdningsmedlemmer, om begge de voksne er i arbeid eller om det kun gjelder hovedinntektstakeren. Tabell 2 viser at lønnstakerhusholdninger som består av par med yngste barn 0-6 år i lavinntektsgruppen som oftest kun har én yrkestilknyttet person i husholdningen, mens gjennomsnittet blant husholdninger uten lavinntekt er nærmere to. Samtidig har disse husholdningene i gjennomsnitt flere barn enn tilsvarende husholdninger uten lavinntekt. Også blant unge par uten barn, er det i snitt kun én lønnstaker i husholdningene med lavinntekt. Lavinntekt blant disse husholdningene kan dermed delvis forklares med at én arbeidsinntekt i stor grad skal forsørge flere personer, og ikke nødvendigvis lønnsnivået i arbeidsforholdet. Noe av det samme kan gjelde for enslige forsørgere i arbeid, der lavinntektshusholdningene i gjennomsnitt har flere barn enn husholdningene uten lavinntekt.

Tabell 2. Inntektsregnskap for lønnstakerhusholdninger, uten og med lavinntekt (EU-skala 60 prosent). 2017

Til tabellen

Det kan også være interessant å se om mange av lønnstakerhusholdningene som havner i lavinntektsgruppen gjør det fordi de har vært utenfor arbeidslivet i store deler av året, og kun er registrert med lønnet arbeid i noen få måneder. Fra tabell 2 ser vi derimot at det ikke er så store forskjeller i antall måneder i hovedarbeidsforhold mellom dem med og uten lavinntekt. For eksempel har enslige forsørgere uten lavinntekt i gjennomsnitt vært i sitt hovedarbeidsforhold i 10,2 måneder i løpet av året, mens gjennomsnittlig antall måneder i hovedarbeidsforhold blant dem i lavinntektsgruppen er 9,5. Den største forskjellen finner vi blant enslige under 45 år, der de uten lavinntekt i gjennomsnitt har vært nærmere 2 måneder lenger i hovedarbeidsforhold enn dem med lavinntekt. I denne gruppen er det en del som har mottatt studielån, som kan tyde på at mange har gått fra å være studenter til å komme i jobb i løpet av året.

Lever i stor grad av arbeidsinntekten

Husholdninger med en hovedinntektstaker som her regnes som lønnstaker, lever i stor grad av yrkesinntekt, som vi også kan se fra tabell 2. Dette gjelder både for husholdninger med og uten lavinntekt. I 2017 fikk aleneboende under 45 år i lavinntektsgruppen 97 prosent av samlet inntekt fra arbeid og tilsvarende andel blant par under 45 år uten barn var 94 prosent. Blant småbarnsfamilier og enslige forsørgere med lavinntekt var andelen yrkesinntekt av samlet inntekt også stor, på 84 prosent, men disse husholdningene mottar relativt mer av samlet inntekt gjennom ulike overføinger, som f.eks. barnetrygd, dagpenger ved arbeidsledighet og barnebidrag. Det er viktig å presisere at for enslige forsørgere så er det kun barnebidrag betalt gjennom offentlig avtale som inngår i statistikkgrunnlaget. Inntektsnivået kan derfor være reelt noe høyere for dem som får barnebidrag gjennom private avtaler.

Vi ser også fra tabell 2 at gjennomsnittlig yrkesinntekt, som stort sett består av lønnsinntekt, for hovedinntektstakere i lønnstakerhusholdninger med lavinntekt, utgjør omtrent 40 til 50 prosent av yrkesinntekten blant lønnstakere uten lavinntekt. Så lavinntekt trenger ikke nødvendigvis å skyldes at det er kun én i husholdningen som er i inntektsgivende arbeid. Det kan også komme av årsaker som at disse hovedinntektstakerne har lavere lønnsnivå, i større grad jobber deltid eller en kombinasjon av disse.

Mange jobber innen helse- og sosialtjenester eller varehandel

Hittil har vi sett på hva som kjennetegner lønnstakerhusholdninger etter demografi, utdanning og innvandrerbakgrunn. Ved å koble på data fra a-ordningen, der vi har koblet til kjennemerker om virksomhetene (arbeidstedet/arbeidsplassen) med blant annet informasjon om næringer og sektorer fra virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) kan vi få frem mer om arbeidsforholdene. Da finner vi at hvilke typer næringer man arbeider i varierer noe mellom lønnstakerhusholdninger uten og med lavinntekt.

Det er stort sett vanligst å jobbe innenfor næringene helse- og sosialtjenester og varehandel, uavhengig om man tilhører en lavinntektshusholdning eller ikke. Men lavinntektshusholdninger er i enda større grad tilknyttet arbeid i disse næringene, enn husholdninger uten lavinntekt. For eksempel jobber 31 prosent av enslige forsørgere i arbeid, og som ikke har lavinntekt, innen helse- og sosialtjenester, og 11 prosent innen varehandel. Ser vi på lavinntektshusholdningene i arbeid, er andelen som jobber innenfor helse- og sosial på 40 prosent, mens 15 prosent jobber innen varehandel. Lavinntektshusholdningene er også oftere ansatt innen næringene overnattings- og serveringsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, enn husholdninger uten lavinntekt. Forretningsmessig tjenesteyting inkluderer blant annet ansatte i vikarbyråer og rengjørere.

Innenfor næringen transport og lagring er det omtrent like vanlig å jobbe uavhengig om man tilhører en lavinntektshusholdning eller ikke. Unntaket er lønnstakerhusholdninger som består av par med små barn. Mens andelen som jobber innenfor transport og lagring uten lavinntekt i denne gruppen er 5 prosent, er det dobbelt så stor andel av lavinntektsgruppen som jobber innen denne næringen.

Lønnstakerhusholdninger uten lavinntekt jobber derimot oftere innenfor næringer som bygg- og anlegg og industri, sammenlignet med lavinntektshusholdningene. Unntaket er par med små barn, der andelen som jobber innen bygg- og anlegg er nokså lik uavhengig av lavinntekt. Lønnstakerhusholdninger uten lavinntekt er også oftere ansatt innenfor næringene faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (som f. eks. advokattjenester og forskning), offentlig administrasjon, informasjon og kommunikasjon og undervisning, enn lavinntektshusholdningene.

Størst andel med lavinntekt innen hotell og restaurant

Dette gjenspeiles videre i hvilke næringer der det er størst andel med lavinntekt. Figur 2 viser andelen husholdninger med lavinntekt, etter hvilken næring hovedinntektstakers arbeidsforhold er tilknyttet, etter utvalgte næringer. For alle de fire husholdningstypene som vi ser på her, er andelen med lavinntekt størst blant dem som jobber innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet. 29 prosent av enslige forsørgere som har hovedarbeidsforholdet sitt innen denne næringen hadde lavinntekt i 2017. Det samme gjaldt for 24 prosent av aleneboende under 45 år, 21 prosent av par med små barn og 16 prosent av par under 45 år uten barn. Innenfor denne næringen kan det være en del ansatte som mottar tips, og det varierer om dette blir rapport inn til skattemyndighetene. For ansatte i denne næringen kan det dermed generelt sett være at inntektsnivået er reelt høyere enn det som er registrert, men vi har ikke noe grunnlag for å vite hvordan dette slår ut for lavinntektshusholdningene spesielt.  

Videre er det relativt store andeler med lavinntekt blant husholdninger der hovedinntektstaker arbeider innenfor forretningsmessig tjenesteyting, som inkluderer blant annet ansatte i vikarbyråer og rengjørere. Særlig er andelen med lavinntekt her stor blant enslige forsørgere, på 20 prosent, mens 14 prosent av aleneboende under 45 år og par med små barn som jobber innen denne næringen havner i lavinntektsgruppen. Blant par under 45 år uten barn er andelen med lavinntekt mindre, på 9 prosent.

Det er også relativt stor del med lavinntekt blant unge aleneboende og enslige forsørgere som jobber innenfor varehandel og helse- og sosialtjenester. Blant parhusholdninger er andelene med lavinntekt små innenfor de andre næringene, bortsett fra for småbarnsfamilier der hovedinntektstaker jobber innenfor transport og lagring, og hvor 10 prosent har lavinntekt.

Relativt mange i lavinntektsgruppen jobber deltid

Så hva kan forklare hvorfor andelen med lavinntekt er større blant ansatte innen noen næringer enn andre? Denne analysen kan ikke gi oss ikke noe sikkert svar på det, og det kan nok være mange og sammensatte årsaker, der det er vanskelig å si hvilken årsak som har sterkest betydning. Som vi har sett, varierer forhold som antall husholdningsmedlemmer, antall personer i arbeid og hovedinntektstakers utdanning mellom husholdninger med og uten lavinntekt. Arbeidstid og lønnsnivå har også noe å si.

Det er generelt sett mye vanligere at hovedinntektstakerne i lavinntektshusholdninger jobber deltid, som vil si mindre enn 100 prosents stilling, enn blant husholdninger uten lavinntekt. Ser vi nærmere på næringene der andelene med lavinntekt er forholdsmessig store, finner vi at det er vanligere å jobbe deltid i disse næringene enn ellers, både blant de med og uten lavinntekt, selv om deltidsandelen er større i lavinntektsgruppen. Unntaket er varehandel, der det ikke er så mye mer vanlig å jobbe deltid blant de uten lavinntekt enn i alle næringer totalt, mens det er svært mange av lavinntektshusholdningene som er deltidsansatte. Som vi ser fra figur 3, så jobbet for eksempel over 80 prosent av aleneboende under 45 år i lavinntektsgruppen, og som arbeidet innen varehandel, deltid i 2017. Tilsvarende andel blant de uten lavinntekt var på 22 prosent.

Blant ansatte innenfor helse- og sosialtjenester, forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet er fremdeles andelene som jobber deltid større i lavinntektsgruppen enn blant dem uten lavinntekt, men forskjellene er ikke like store. For eksempel jobber nesten 70 prosent av enslige forsørgere innen helse- og sosialtjenester, og som har lavinntekt, deltid. Blant tilsvarende husholdninger uten lavinntekt er andelen som jobber deltid mindre, på 37 prosent. Denne andelen er likevel mye større enn andelen som jobber deltid totalt i lavinntektsgruppen for disse husholdningstypene. 

Innenfor disse næringene, der andelene med lavinntekt er forholdsmessig store, er lønnsnivåene også relativt lave, målt i median avtalt månedslønn. Dette gjelder særlig innen overnattings- og serveringsvirksomhet, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting, der lønnsnivåene er relativt lave sammenlignet med andre næringer, både blant heltids- og deltidsansatte. Blant heltidsansatte innen helse og sosial er også lønnsnivået relativt lavt, mens lønnsnivået blant deltidsansatte er litt høyere enn for de andre næringene vi ser på her, men lavere enn i mange andre næringer.

Flere som jobber deltid og at lønnsnivået er relativt lavt, forklarer nok dermed noe av årsaken til at det er mange med lavinntekt innen næringene overnattings- og serveringsvirksomhet, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester. Hvor sterk betydningen av disse årsakene er, er derimot vanskelig å si, og det tyder på at det kan variere både mellom ulike næringer og ulike husholdningstyper. 

Statsansatte i helse- og sosialtjenester har sjelden lavinntekt 

Selv om andelene med lavinntekt er størst innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet, er det i antall flest lavinntektshusholdninger som jobber innenfor helse- og sosialtjenester. Som figur 4 viser, varierer andelen med lavinntekt blant husholdninger der hovedinntektstaker arbeider innen helse- og sosialtjenester mye etter hvilken sektor man jobber i. Innenfor privat sektor og offentlig eide foretak er andelene med lavinntekt relativt store, særlig blant enslige forsørgere, der nesten 18 prosent har lavinntekt. Ser vi på ansatte innen stats- og kommuneforvaltningen, ser vi at det også er relativt mange enslige forsørgere og unge enslige som jobber i kommuneforvaltningen som havner i lavinntektsgruppen, mens lavinntekt er mye mindre utbredt blant ansatte i statsforvaltningen.

Forskjellene i andelen med lavinntekt mellom de ulike sektorene kan delvis forklares med at det er ulike typer yrker innenfor de ulike sektorene. Mens ansatte i privat sektor og offentlig eide foretak ofte jobber i barnehager eller i ulike omsorgsinstitusjoner og kommuneansatte i hovedsak jobber på sykehjem, i hjemmesykepleien, med hjemmehjelp eller i barnehager, jobber de fleste statsansatte innen helse- og sosialtjenester på sykehus. SSBs lønnsstatistikk viser at lønnsnivået blant ansatte ved sykehus er høyere enn blant ansatte i barnehager og omsorgsinstitusjoner.

Arbeidstid kan også være en del av forklaringen. Blant ansatte i statsforvaltningen og innenfor privat sektor og offentlig eide foretak er det mer enn dobbelt så vanlig å jobbe deltid blant de med lavinntekt enn blant de uten. For de som er ansatt innenfor kommuneforvaltningen er det ikke like store forskjeller, og det er relativt vanlig å jobbe deltid, både for de med og uten lavinntekt. Men andelen som jobber deltid er likevel en god del større i lavinntektsgruppen.

Dermed blir også andelene med lavinntekt mye større blant de som jobber deltid innen helse- og sosialtjenester enn heltidsansatte, og det gjelder særlig for enslige under 45 år. For eksempel er andelen med lavinntekt blant unge enslige som jobber heltid i helse- og sosialtjenester i kommuneforvaltningen 4 prosent. Samtidig er tilsvarende andel blant deltidsansatte over 5 ganger så stor, på 23 prosent. Derimot er det ikke like store forskjeller når vi ser på enslige forsørgere i helse- og sosialtjenester. Hvis vi ser på de som jobber innen privat sektor og offentlig eide foretak, er andelen med lavinntekt blant deltidsansatte 31 prosent. Selv om andelen med lavinntekt blant de som jobber heltid er en god del mindre, på 11 prosent, er den fremdeles relativt stor sammenlignet med andre heltidsansatte.

1 av 10 med lavinntekt blant personlig næringsdrivende

Vi har hittil i denne artikkelen sett på husholdninger der hovedinntektstaker regnes som lønnstaker, og som har hatt en viss yrkesinntekt gjennom året. Til sist skal vi se på husholdninger der hovedinntektstaker i hovedsak ikke er ansatt eller mottar lønn, men regnes som personlig næringsdrivende og dermed får hoveddelen av inntekten sin gjennom næringsinntekt. Disse kan deles opp etter om de er tilknyttet primærnæringer eller andre næringer.

I alt har nærmere 1 av 10 husholdninger der hovedinntektstaker er personlig næringsdrivende lavinntekt. Innen primærnæringer er andelen med lavinntekt liten, på 3,5 prosent. Derimot er det 10,2 prosent av husholdningene der hovedinntektstaker er personlig næringsdrivende innen andre næringer som havner i lavinntektsgruppen. Dette tilsvarte i alt 6 000 husholdninger i 2017, der de fleste var i husholdningstypen aleneboende under 45 år, aleneboende 45-64 år eller par med små barn. Som for lønnstakere, er en årsakene av til lavinntekt blant barnefamilier der hovedinntektstaker er selvstendig næringsdrivende, at disse husholdningene ofte kun har én yrkestilknyttet person i husholdningen og i snitt har flere barn enn tilsvarende husholdninger uten lavinntekt.

Personlig næringsdrivende lever stort sett av næringsinntekt

Som vist i figur 5, lever husholdninger der hovedinntektstaker er selvstendig næringsdrivende i andre næringer enn primærnæringer i stor grad av yrkesinntekt, der næringsinntekt utgjør mesteparten. Blant par med små barn uten lavinntekt er også lønnsinntekt en vesentlig del av inntekten, noe som i stor grad skyldes at det ofte er to yrkestilknyttede i disse husholdningene. Personlig næringsdrivende får dermed relativt lite av inntekten sin gjennom offentlige stønader. Dette gjelder spesielt blant aleneboende under 45 år og aleneboende mellom 45 og 64 år med lavinntekt, mens småbarnsfamilier i lavinntektsgruppen mottar en noe større andel av inntekten gjennom overføringer som barnetrygd, dagpenger og arbeidsavklaringspenger. I underkant av 1 av 10 aleneboende under 45 år som havnet i lavinntektsgruppen har mottatt studielån i løpet av 2017. Det kan tyde på at de kan ha gått fra å være studenter til å bli næringsdrivende i løpet av året. Ser vi bort fra disse personene, er likevel ikke inntektsnivået blant unge aleneboende med lavinntekt noe særlig annerledes.

 

Finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet.