Gjelden til norske familier vokser mindre enn før

I 2007 hadde 27 prosent av husholdningene en gjeld som var minst dobbelt så stor som samlet husholdningsinntekt før skatt. Denne andelen økte til nær 35 prosent i 2017.

Andelen husholdninger hvor gjelden utgjorde mer enn tre ganger samlet inntekt har økt fra 13,2 prosent til 19,6 prosent i tiårsperioden. I 2007 var 17,2 prosent av husholdningene gjeldfrie. Denne andelen har sunket gradvis til 14,7 prosent i 2017, viser en gjennomgang som er publisert i SSBs Økonomiske utsyn over året 2018.

Figur 1. Andelen husholdninger med samlet gjeld større enn 3 ganger samlet inntekt

	Gjeld 3-4 ganger inntekt	Gjeld 4-5 ganger inntekt	Gjeld større enn 5 ganger samlet inntekt
2007	6.6	2.8	3.8
2008	6.7	2.7	3.7
2009	7.1	2.9	3.8
2010	7.5	3	3.8
2011	7.7	3.1	3.8
2012	8	3.3	3.9
2013	8.3	3.5	4
2014	8.6	3.6	4.2
2015	8.9	3.9	4.4
2016	9.3	4.3	5
2017	9.6	4.7	5.3

I tiårsperioden 2007-2017 økte gjennomsnittlig samlet inntekt for husholdningene med 41 prosent i nominell verdi, mens gjelden i samme periode økte med 67 prosent. Denne gjeldsøkningen skyldes i hovedsak økte priser på boligmarkedet, og vi ser tilsvarende en betydelig økning i husholdningenes boligformue i tiårsperioden. Samlet sett har dette ført til en økning i gjennomsnittlig nettoformue, det vil si summen av real- og finansformuen fratrukket gjeld, på vel 41 prosent i perioden 2010 til 2017.

Gjeldsbelastningens fordeling er viktig for å kartlegge husholdningenes sårbarhet i forhold til renteøkninger.

Småbarnsforeldre har økt gjelden mest

Den yngre delen av den voksne befolkningen har størst gjeld i forhold til inntekt. Dette skyldes både låneatferd og inntektsnivå. Yngre tar opp stor gjeld til førstegangs boligkjøp og mange har studiegjeld, samtidig som yrkesinntekten er lavest i begynnelsen av yrkeslivet. Studenter er holdt utenfor i denne statistikken.

Andelen husholdninger med gjeld større enn tre ganger inntekten har økt mest for yngre par, par med små barn og enslige med barn. Blant familiene med høyest gjeldsbelastning finner vi par med barn under 6 år, par uten barn der eldste person er under 30 år, samt aleneforeldre med barn 6-17 år.

Innenfor disse husholdningstypene hadde i mer enn hver tredje husholdning en gjeld som utgjorde mer enn tre ganger inntekten.

Blant husholdninger hvor hovedinntektstakeren er under 45 år, hadde 29,4 prosent av husholdningene en gjeld som utgjorde mer enn tre ganger inntekten i 2017. Tilsvarende andel var 19,7 prosent ti år tidligere. Blant husholdninger hvor hovedinntektstaker er over 54 år, hadde 6,3 prosent gjeld som var mer enn tre ganger inntekten i 2007. Denne andelen har økt til 10 prosent i tiårsperioden.

Informasjon om hvordan gjelden fordeler seg hentes fra inntektsstatistikken, og bygger på opplysninger fra ligningen. De siste tallene er fra 2017.

Les også analysen: Det er stor ulikhet i fordelingen av formue

Redusert gjeldsvekst

Veksten i husholdningenes gjeld var stabil i de tre første kvartalene i 2018, men vekstraten for samlet gjeld falt mot utgangen av året. Ifølge utlånsundersøkelsen økte bankene rentene på lån til husholdningene i 4. kvartal 2018. Her var rentenivået om lag uendret i de tre første kvartalene av 2018, men rentene på nye boliglån økte mot slutten av året. 

Mer om renteutviklingen i kapittel seks i Økonomisk utsyn over 2018.

Rentebelastningen har flatet ut

Figur 2 viser husholdningenes rentebelastning og samlet gjeld i prosent av disponibel inntekt ved utgangen av hvert år i 11-årsperioden.

I løpet av perioden har gjeldsbelastningen økt. I de to første årene frem til utgangen av 2009 svingte gjeldsbelastningen rundt et nivå på 209 prosent av disponibel inntekt. Deretter steg gjeldsbelastningen til om lag 245 prosent ved utgangen 2018. Rentebelastningen viser motsatt utvikling. Den er beregnet til vel 8,5 prosent i finanskriseåret 2008, som representerer et toppunkt i 11-årsperioden. Etter dette falt rentebelastningen til rundt 5 prosent og har ligget på om lag samme nivå i perioden fra 2016 til 2018.

Avtakende rentebelastning har gjort det lettere for husholdningene å betjene renter og avdrag på lån i 11-årsperioden, på tross av at gjeldsbelastningen har økt.

Sårbare for fremtidige renteøkninger

Så lenge rentene holder seg på dagens nivå, utgjør ikke økningen i gjeldsbelastningen nødvendigvis et økonomisk problem for husholdningene. Men det høye gjeldsnivået gjør husholdningene sårbare for renteøkninger.

Ifølge SSBs økonomiske prognoser, som ble publisert 7. mars, vil husholdningenes rentebelastning øke i de nærmeste årene, både fordi gjelda vil øke mer enn inntektene og fordi utlånsrenten vil øke fremover. Den siste effekten vil bli forsterket av at skatten på rentefradraget er redusert.

I prognosene tegnes det et bilde av husholdningenes rentebelastning de nærmeste årene som ikke er unormalt høy sammenlignet med den historiske perioden med inflasjonsstyring. Dersom renteoppgangen framover skulle bli større enn det som er lagt til grunn i prognosene, vil rentebelastningen til husholdningene bli enda høyere. I en slik situasjon vil nivået på husholdningenes rentebelastning kunne bli mer kritisk for norsk økonomi og finansiell stabilitet enn det prognosene tilsier. Flere detaljer om prognosene for husholdningenes gjeldsnivå på side 22 i Økonomisk utsyn for 2018.