Sterk formuesøkning, større ulikhet

Den samlede bruttoformuen blant husholdningene var på 9 975 milliarder kroner – 9,1 prosent større i 2017 enn i 2016, viser nye tall fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.

Det var særlig bruttofinanskapitalen blant husholdningene som økte fra 2016, med 13,3 prosent. Nominell vekst i husholdningenes realkapital, som utgjør størsteparten av den samlede formuen, var på 7,5 prosent.

Sterk formuesoppbygging mellom 2010 og 2017

Norske husholdninger har opplevd en sterk vekst i formue de siste årene. Mellom 2010 og 2017 økte verdien av den samlede nettoformuen med 77 prosent i løpende kroner. Med andre ord økte verdien av de beregnede formuesverdiene mer enn den samlede gjelden i denne perioden.

Husholdningenes samlede realkapital vokste med 66 prosent fra 2010 til 2017, til 7 054 milliarder kroner. Samtidig har husholdningenes samlede bruttofinanskapital økt med 76 prosent, til 2 921 milliarder kroner i 2017.

Husholdningenes samlede gjeld har også økt mellom 2010 og 2017, men ikke like mye. I 2017 utgjorde den samlede gjelden 3 357 milliarder kroner, som var 56 prosent mer enn i 2010. Omtrent 85 prosent av norske husholdninger har gjeld, og gjennomsnittlig gjeld blant disse husholdningene var på knapt 1,7 millioner kroner i 2017.

Mest formue i boliger

Det er boliger som utgjør størsteparten av formuen blant husholdningene i Norge. I 2017 eide 69 prosent av alle privathusholdningene primærbolig. Den beregnede markedsverdien av disse tilsvarte nesten 6 000 milliarder kroner, eller 3,6 millioner kroner i gjennomsnitt for dem som eier en slik bolig.

Samtidig eide 10 prosent av husholdningene sekundærbolig i 2017. For de som eide en eller flere sekundærboliger, var gjennomsnittlig verdi knappe 2,8 millioner kroner.

Mer i aksjer og verdipapirer enn i bankinnskudd

Mens mange husholdninger eier bolig, er det kun 1 av 5 husholdninger som eier aksjer og andre verdipapirer. Disse husholdningene har opplevd en spesielt sterk formuesvekst. I 2017 utgjorde den samlede formuen i aksjer og andre verdipapirer 1 270 milliarder kroner. Det var nesten 20 prosent mer enn i 2016 og over dobbelt så mye som i 2010. Den sterke veksten i aksjer og verdipapirer de siste årene har resultert i at verdien av disse nå er større enn den totale summen av husholdningenes bankinnskudd, som var på 1 154 milliarder kroner i 2017.

2017 var også det første året det var mulig for husholdningene å eie børsnoterte aksjer og aksjefondsandeler gjennom en aksjesparekonto. 175 000 husholdninger benyttet seg av denne muligheten, og hadde til sammen en formue på 86 milliarder kroner gjennom slike aksjesparekonti.

De aller rikeste eier stadig mer

Formuen til husholdningene ble mer konsentrert i toppen av fordelingen i 2017. De 10 prosent av husholdningene som hadde størst nettoformue eide litt over halvparten, 51,6 prosent, av husholdningenes totale nettoformue. Gjennomsnittlig nettoformue blant disse husholdningene var på 14,4 millioner kroner. Samtidig hadde den tidelen med minst formue en negativ gjennomsnittlig nettoformue på litt over 1 million kroner.

Disse tallene skiller seg noe fra formuesberegningene gjort i analyseartikkelen Formuesulikheten øker av Rolf Aaberge og Magnus E. Stubhaug. Hovedårsaken til dette er at Aaberge og Stubhaug i sin analyse blant annet erstattet formuen til de rikeste 400 personene med den formuen finansbladet Kapital anslår at de har, mens tallene i denne artikkelen baserer seg på skattemeldingen.

Ser vi på de 0,1 prosent mest formuende husholdningene, finner vi at disse eide 10 prosent av den samlede nettoformuen i 2017, mot 9,2 prosent i 2016. Gjennomsnittlig nettoformue blant disse 2 400 husholdningene var på 279 millioner kroner. Også de husholdningene som utgjør de rikeste 10 prosent, 5 prosent og 1 prosent av befolkningen økte sin andel av totalformuen i 2017.