Svak inntektsvekst og stabil inntektsfordeling
Publisert:
Økningen i lønn og pensjoner var litt sterkere enn prisveksten i 2017. Sammen med mindre endringer i andre inntekter medførte dette at husholdningene fikk en liten realinntektsoppgang i fjor.
- Tallene er hentet fra
- Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger
- Artikkelen er en del av serien
- Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger (arkiv)
Etter en betydelig realinntektsnedgang for husholdningene i 2016, på grunn av nedgangen i sysselsettingen i oljenæringen, fikk husholdningene en liten vekst i realinntekt etter skatt i 2017.
For alle husholdninger (eksklusive studenthusholdninger) var medianinntekt etter skatt 510 000 kroner i 2017, viser nye tall fra statistikken Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Målt i faste priser var dette 0,7 prosent eller 3 300 kroner mer enn året før. Inntektsutviklingen til husholdningene har imidlertid vært svak de siste årene. Median inntekt etter skatt for alle husholdninger lå i 2017 fremdeles på et lavere nivå enn i 2013, målt i faste priser.
Svak utvikling for barnefamilier
Eldre og middelaldrende par uten barn og husholdninger med voksne barn hadde den sterkeste veksten i realinntekt etter skatt i 2017, med i overkant av 1 prosent. Inntekten blant unge aleneboende og småbarnsfamilier steg med 0,7 prosent.
Enslige foreldre med barn under 18 år hadde den aller svakeste veksten, med en økning i medianinntekten på kun 0,2 prosent. Det er midlertid en svakhet med datagrunnlaget for denne gruppen, siden statistikken ikke omfatter alle private barnebidrag som denne gruppen mottar.
Stabil inntektsfordeling
Inntektsulikheten endret seg lite fra 2016 til 2017. Tidelen med lavest inntekt per forbruksenhet disponerte 3,8 prosent av husholdningenes inntekt etter skatt, mens tidelen med høyeste inntekt disponerte nesten seks ganger mer: 21,6 prosent. Dette var samme andel som året før. Målt ved gini-koeffisienten, var ulikheten i husholdningenes inntekt etter skatt per forbruksenhet også den samme i 2017 som året før, 0,252. Ved nærmere beregninger av andre ulikhetsmål, som f.eks. forholdstallet mellom inntektene til personene i toppen av fordelingen og personene nederst i fordelingen (P90/P10), finner vi imidlertid at ulikheten økte litt i 2017.
Flere i lavinntektsgruppen
11,2 prosent av befolkningen bodde i en husholdning med lavinntekt i 2017. Personer i studenthusholdninger er her utelatt. Dette var en økning fra 11,0 prosent i 2016. Det har vært en økning i andelen med årlig lavinntekt hvert år siden 2010.
1 Personer i studenthusholdninger er utelatt.
Figur 1. Andel personer med en husholdningsinntekt¹ etter skatt per forbruksenhet lavere enn 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)
Prosent | |
2007 | 10 |
2008 | 10.2 |
2009 | 9.5 |
2010 | 9.4 |
2011 | 9.6 |
2012 | 10.1 |
2013 | 10.5 |
2014 | 10.8 |
2015 | 10.9 |
2016 | 11 |
2017 | 11.2 |
Kontakt
-
Jon Epland
-
Elisabeth Løyland Omholt
-
SSBs informasjonstjeneste