Skatt for personer

Alminnelig inntekt etter særfradrag

Beregningsgrunnlag for kommune-, fylkes- og fellesskatt.

De enkelte inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgiften til folketrygden er oppgitt med brutto beløp, dvs. før fradrag og nedsettelser i skatt er trukket fra.

I noen tilfeller vil ektefeller med felles skattefastsettelse bli slått sammen til én enhet (teller som én skattyter). I slike tilfeller er dette spesielt oppgitt i tabell eller figur.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Fastsatt skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Formuesverdi av boligeiendom

Fra og med 2010 ble det nye regler for bestemmelse av formuesverdi på boligeiendom. Fra 2010 skiller statistikken på formuesverdi på primær- og sekundærbolig.

Frafalt restskatt

Restskatt som ikke kreves innbetalt. Frem til og med inntektsåret 1999 ble restskatt under 300 kroner ikke krevd innbetalt. Denne grensen ble endret til 100 kroner fra inntektsåret 2000.

Inntektsfradrag

Sum fradrag i tilknytning til arbeid, næringsaktivitet samt ulike kapitalkostnader.

Kapitalinntekt

Omfatter renteinntekter, aksjeutbytte (skattepliktig og skattefritt), realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter gjennom et kalenderår.

Lønn og honorarer

Utbetalt kontantytelse til arbeidstaker, som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet.

Medianinntekt

Beløpet som deler en mengde i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.

Næringsinntekt

Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.

Personinntekt lønn

Omfatter lønn for utført arbeid og ulike pensjonsgivende stønader.

Personinntekt pensjoner

Omfatter tjenestepensjon og pensjoner fra folketrygden.

Rentegodtgjørelse

Renter på overskytende forskudd.

Rentetillegg

Renter på restskatt.

Restskatt

Differansen når sum beregnet skatt overstiger sum forskudd. Frafalt restskatt er inkludert.

Skatt til gode

Differansen når sum forskudd overstiger sum beregnet skatt.

Skattefradrag på pensjonsinntekt

Fra og med 2011 ble det innført skattefradrag på pensjonsinntekt. Samtidig ble særfradrag for alder fjernet.

Skattepliktig bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksjefond, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer.

Statistikken omhandler skattepliktige inntekter, samt skjermet (skattefritt) utbytte og gevinst. Størrelsen på beløpene er derfor fastsatt av skattereglene som gjelder til enhver tid.

Skattepliktig nettoformue

Nettoformue er skattepliktig bruttoformue fratrukket gjeld.

Skattepliktig realkapital

Omfatter faste eiendommer, anlegg og skog, driftsløsøre og andre eiendeler i næring og innbo og løsøre.

Sum forskudd

Summen av avregnet forskuddstrekk, avregnet forskuddsskatt og betalt tilleggsforskudd.

Trinnskattegrunnlag

Omfatter personinntekt fra lønnet arbeid, beregnet personinntekt fra næring og personinntekt fra pensjoner. Grunnlag for beregning av trinnskatt.

Statistikken gjelder bosatte personer, 17 år og eldre, per 31. desember i det aktuelle inntektsåret.

Alder er satt lik antall fylte år ved utgangen av det aktuelle inntektsåret.

Bostedskommune er satt lik kommunenummeret per 1. januar året etter det aktuelle inntektsåret.

Sivilstand er registrert sivilstand ved utgangen av det aktuelle inntektsåret.

Det blir skilt mellom ni ulike grupper av sivilstand. Dette er ugift, gift, separert, skilt, enke/enkemann, registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner. Registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner er slått sammen til de respektive gruppene gift, separert, skilt og enke/enkemann.

Skattekommune er satt lik kommunenummeret per 1. januar året etter det aktuelle inntektsåret.

Sosioøkonomisk status

En person blir klassifisert som yrkesaktiv dersom lønns- og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (for inntektsåret 2010 og tidligere ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense).

For å bli klassifisert som selvstendig i jord-, skogbruk og fiske, må sum næringsinntekt være større enn lønns- og/eller pensjonsinntekt. Samtidig må næringsinntekt fra jord-, skogbruk og fiske være større enn næringsinntekt fra andre næringer. Tilsvarende gjelder for å bli klassifisert som næringsdrivende i andre næringer. Denne gruppen er tilnærmet lik Statistisk sentralbyrås Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (SNS 5/84).

I gruppen pensjonister og trygdede inngår personer med pensjon som er større enn lønns- og/eller næringsinntekt. Denne gruppen omfatter også personer som ikke mottar pensjon fra folketrygden.

Gruppen andre er en restgruppe som har lønns- og/eller næringsinntekt som er mindre enn minsteytelsen fra folketrygden. Dette kan være studenter, personer med kapitalinntekt uten lønns- og/eller næringsinntekt og ektefeller uten lønns- og/eller næringsinntekt.

Navn: Skatt for personer
Emne: Inntekt og forbruk

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Nasjonalt nivå, fylkes- og kommunenivå og bydeler.

Årlig. Tall fra utkast til skattemelding frigis i andre kvartal året etter det aktuelle inntektsåret. Tall fra fastsatt skattemelding og skatteoppgjør frigis i fjerde kvartal året etter det aktuelle inntektsåret.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over skatteoppgjøret for personer, med skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue, gjeld og fastsatt skatt for personer med skatteplikt i Norge.

Statistisk sentralbyrå har siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen, og fra 1936, også over statsskatteligningen.

Frem til inntektsåret 1948 var kilden for skattestatistikken skjemaer med summariske oppgaver som ble fylt ut av skattenemdene i hvert skattedistrikt, men fra og med dette året begynte man i tillegg å innhente kopier av skattelistene og bearbeide disse maskinelt, slik at man også hadde opplysninger om den enkelte skattyter. Dette ble likevel et for omfattende arbeid, og man gikk i begynnelsen av 1950-årene over til å trekke et representativt utvalg fra skattelistene.

Fra og med 1967 endret skattestatistikken seg ved at man fikk registerbaserte ligningsresultater for den enkelte person på magnetbånd. Skatteoppgjørsregisteret er et av de eldste elektroniske registrene i Statistisk sentralbyrå, og data innhentes årlig for foregående inntektsår fra Skatteetaten.

Fra og med inntektsåret 1993 gikk alle ligningskontorene over til bruk av IT i ligningsbehandlingen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen ble tilgjengelig på elektronisk form. Data til skattemeldingsregisteret innhentes årlig for foregående inntektsår fra Skatteetaten.

Statistikken er et viktig grunnlag for Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Statistikken brukes i datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrås skattemodell, "LOTTE", som beregner endringer i skatteprovenyet som følge av endringer i skattereglene.

Statistikken brukes også til egne beregninger av skatteprovenyet på oppdrag fra Finansdepartementet. Andre departement, kommuner og fylkeskommuner, forsknings- og utredningsinstitusjoner, media, private foretak og privatpersoner er også flittige brukere av statistikken.

Datagrunnlaget er svært detaljert og gir dermed grunnlag for flere oppsett og fordelinger enn det som SSB selv publiserer.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Skatt for personer er et viktig grunnlag for inntekts- og formuesstatistikk i Statistisk sentralbyrå.

En viktig forskjell mellom skatt for personer og inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, er at skatt for personer måler skattepliktig inntekt og formue for enkeltpersoner, mens inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger måler den reelle inntekts- og formuessituasjonen i husholdningene.

Dette innebærer at skatt for personer baseres på skattepliktige verdier for real- og finanskapital, mens inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger baseres på markedsverdier.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Inntekt og forbruk, delområde Skatt for personer.

Skatt for personer bygger på oppgaver fra den ordinære fastsettingen av formues- og inntektsskatt. Datagrunnlaget inneholder individdata for alle personer, 13 år og eldre, med et skatteforhold til Norge i det aktuelle inntektsåret. Skillet på 13 år kommer av at barn som er 13 år eller eldre i inntektsåret skal føre arbeidsinntekt i egen skattemelding. Hvis barnet er 12 år eller yngre i inntektsåret, skal arbeidsinntekten føres i foreldrenes skattemelding.

Statistikken omfatter alle individer i skattefastsettingen - også de som er bosatt utenfor landet og som har et skatteforhold til Norge. Fra og med inntektsåret 1999 er også personer skattlagt på Svalbard inkludert i statistikken.

For inntektsårene 2003-2008 og 2010 ble statistikk for lønnstakere og pensjonister frigitt i juni. Forskuddspliktige næringsdrivende og lønnstakere/pensjonister som var gift med næringsdrivende, eller som hadde kompliserte skatteforhold, fikk skatteoppgjør og statistikk frigitt på høsten.

Fra og med inntektsåret 2011 blir skatteoppgjør vedtatt løpende gjennom sommeren, og frigivingen av statistikk for lønnstakere og pensjonister i juni opphørte. Istedenfor frigis foreløpig statistikk over skattepliktig lønnsinntekt, pensjonsinntekt og tilsvarende ytelser i andre kvartal året etter det aktuelle inntektsåret. Den foreløpige statistikken omfatter ikke skattepliktige kapital- og næringsinntekter.

Når statistikken publiseres har populasjonen ofte blitt avgrenset til personer, 17 år og eldre, som er registrert bosatt i landet per 31. desember i det aktuelle inntektsåret. Skillet ved 17 år er satt fordi man fra fylte 17 år normalt skal føre skattemelding. Alle personer som er bosatt i landet er inkludert i skatt for personer, uavhengig av om de har levert skattemelding eller ikke.

Skatteoppgjørsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene, inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt.

Skattemeldingsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld.

Demografiske opplysninger hentes fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk.

Fra og med 2009 ble skatteoppgjøret og skatt for personer, inntekt og formue slått sammen til én statistikk med felles publisering. For inntektsårene 2010 til 2014 ble lønns- og trekkoppgavene (LTO), som oppsummerer lønn, ytelser og forskuddstrekk, også publisert under dette produktet. Fra inntektsåret 2015 hentes tilsvarende opplysninger fra skattemeldingsregisteret.

Fra og med inntektsåret 2018 ble grunnlaget for statistikken hentet delvis fra Skatteetatens moderniserte løsning for skattemelding, SIRIUS, og System for likning (SL). Gradvis ble stadig flere skattepliktige overført fra SL til SIRIUS, og fra og med inntektsåret 2022 blir statistikken produsert utelukkende på grunnlag av den moderniserte skattemeldingen.

Skatt for personer er en totaltelling og omfatter alle personer med et skatteforhold til Norge.

Skatteoppgjørsregisteret blir løpende innhentet på elektronisk form fra Skatteetaten etter hvert som skatteoppgjørene er ferdig behandlet, inntil Statistisk sentralbyrå velger tidspunkt for situasjonsuttrekk i sammenheng med at alle personlig skattepliktige har mottatt minst ett skatteoppgjør.

Skattemeldingsregisteret blir løpende innhentet på elektronisk form fra Skatteetaten etter at skattyterne er varslet om første utkast til skattemelding. Deretter hentes løpende informasjon om endringer i skattemeldingene, inntil Statistisk sentralbyrå velger tidspunkt for situasjonsuttrekk i sammenheng med at alle personlig skattepliktige har mottatt minst ett skatteoppgjør.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. I skatt for personer blir det foretatt en rekke maskinelle kontroller for å sikre konsistens i datamaterialet. Det blir foretatt kontroll av beløp i skattemeldingsregisteret for å oppnå konsistens mellom beregningsgrunnlaget (ansettelsen) for skatten og skattebeløpet i skatteoppgjørsregistret.

På grunn av antall observasjoner og antall beløpsfelt i datamaterialet, er det ikke praktisk mulig å gjennomføre alle typer konsistenskontroller på individnivå. Flere av de oppgitte variablene kan heller ikke kontrolleres mot andre statistikker, da de bare oppgis i registrene som brukes i skatt for personer. Kontrollene vil derfor ikke avdekke alle feil i datamaterialet.

Statistikken gir en oversikt over antall personer med ulike beløpsfelt, og sum, gjennomsnitt og median for de ulike postene. Det blir også laget tabeller på inntekt, formue og skatt etter intervaller, desiler og kvartiler. Alle gjennomsnitt er avrundet til nærmeste 100 kroner.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

For å sikre dette benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken, som her betyr at dersom en variabel er inndelt slik at det blir færre enn 11 observasjoner, publiseres ikke tall for denne inndelingen.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Skatteoppgjørsregisteret er sammenlignbart tilbake til 1948. For tidligere år skilles det ikke mellom personlige og upersonlige skattepliktige. Det har også vært endringer i inndelingen av postene i skattemeldingen.

Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken endrer seg over tid. De endringene som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene.

Verdipapirfond og aksjesparekonto

Frem til 2015 ble formue i fond inndelt i to poster på skattemeldingen: 4.1.4 andeler i aksjefond, der alle fond med minst én aksje inngikk, og 4.1.5 andeler i obligasjons- og pengemarkedsfond, der alle fond uten noen aksjer inngikk. I 2016 ble disse slått sammen til 4.1.4 andeler i verdipapirfond. I 2017 ble posten delt i 4.1.4 andeler i verdipapirfond - aksjedel og 4.1.5 andeler i verdipapirfond - rentedel, grunnet innføring av verdsettelsesrabatt på aksjedelen av verdipapirfond.

Fra og med 2017 kan man via aksjesparekonto eie børsnoterte aksjer, verdipapirfond med en aksjedel på minst 80 prosent, og børsnoterte fond i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS. Før 2019 måtte man skatte fortløpende av aksjeutbytte fra aksjer i aksjesparekontoer. Fra og med 2019 beskattes aksjeutbytte kun ved uttak fra kontoen. I tillegg til at informasjon om forløpende utbytte da bortfaller, kan det heller ikke skilles mellom inntekt fra gevinst ved salg av aksjer, og inntekt fra aksjeutbytte.

Overgangen til modernisert skattemelding gjorde at skillet mellom verdipapir registrert i verdipapirsentralen og verdipapir registrert utenfor verdipapirsentralen falt bort. Dermed er disse to fra og med 2019 slått sammen.

Flere detaljer om ulike endringer er dokumentert i notat nr. 99/13 Selvangivelsesstatistikk 1993-1996.

Skatt for personer baseres på situasjonsuttrekk fra Skatteetatens registre. Tidspunkt for situasjonsuttrekk er påfølgende år etter inntektsåret - når det foreligger minst ett skatteoppgjør for alle personlig skattepliktige. Skattemeldinger og skatteoppgjør for det aktuelle inntektsåret kan leveres og behandles i Skatteetaten etter situasjonsuttrekkene. Endringer i inntekts-, formues- eller skattesituasjon som resulterer av disse behandlingene, vil ikke inngå i statistikken.

En mulig feilkilde er feilrapportering fra personer og oppgavegivere til Skatteetaten. Det vil si at personer og oppgavegivere fører inn feil beløp for inntekt, formue eller fradrag i skattemeldingen og i underliggende regnskapsskjemaer, eller at beløpene blir plassert på feil sted i skjemaene. Dette vil i de aller fleste tilfellene bli oppdaget og rettet opp av Skatteetaten.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon er ikke relevant for denne statistikken.