Skatt for personer

I 2022 var det 623 400 bosatte personer over 17 år som betalte formuesskatt. Av disse var det 24 800 personer som ikke betalte inntektsskatt.

Dette notat beskriver hvordan SSBs skatteberegningsmodeller (LOTTE-modellene) har blitt benyttet til å vurdere hvordan innrettingen av skattesystemet har påvirket fordelingen av inntekt under ulike regjeringer de siste 20 årene.

I 2023 økte utbetalt lønn med 5 prosent i gjennomsnitt.

I 2022 var det en beskjeden vekst i sum fastsatt skatt for personer. Dette skyldes økte inntektsfradrag for gjeldsrenter og fall i kapitalinntekter. Samtidig førte endrede satser til at fellesskatten, trinnskatten og formuesskatten til staten vokste prosentvis mer enn fastsatt skatt.

Beslutningstakerne har behov for informasjon om hvordan endringer i skattesystemet påvirker skatteinntekter og inntektsfordelingen.

Mellom 2010 og 2021 har gruppen som eier sekundærboliger blitt eldre og relativt mer formuende i forhold til øvrig befolkning. Vi ser også tegn til at det er blitt mer vanlig å leie ut sekundærboliger.

Piketty (2013) anbefalte en global formuesskatt for å omfordele inntekt. Sentral skattelitteratur støtter imidlertid ikke en slik anbefaling, se Auerbach og Hassett (2015).

I forsknings- og fagøkonomisk litteratur finner jeg ikke en beskrivelse av hvordan det norske skattesystemet, med selskapsskatt og formuesskatt med verdsettelsesrabatt for arbeidende kapital, kan tilpasses for å omfordele fra de rike uten å påvirke insentiver til å investere i næringslivet.

Skatteytere i Norge betalte inn 13,7 prosent mer i personskatt i 2021 sammenlignet med året før. Årsaken er at de med størst formue tok ut svært mye utbytte før det kom endringer i skattesatsen i 2022.

Tall fra den forhåndsutfylte skattemeldingen viser at summen av lønn og honorarer økte 6,2 prosent i koronapandemiens andre år. Samtidig fortsatte det omfattende mottaket av dagpenger.

Norge har lange tradisjoner for offentliggjøring av skattelister, med begrunnelse i at åpenhet og transparens er viktig for tilliten til skattesystemet.

I pandemiåret 2020 økte gjennomsnittlig bruttoinntekt med 2,9 prosent for bosatte 17 år og eldre. Dette er henholdsvis 0,8 og 0,2 prosentpoeng svakere nominell og reell vekst enn i 2019, men klart høyere enn i bunnåret 2016.

Det er store regionale forskjeller både i boligverdi og verdiendring over tid, og primær- og sekundærboliger har hatt en ulik verdiutvikling de senere årene. Den absolutte verdistigningen for boliger har vært størst i Oslo-regionen, og det er i Oslo vi finner den største andelen sekundærboliger av de større kommunene.

Norge er et av få land i verden med en årlig skatt på formue og denne er stadig gjenstand for debatt. Debatten dreier seg primært om fordelingseffekter og eventuelle uheldige adferdsendringer knyttet til økonomisk effektivitet, slik som effekter på sparing, investering og entreprenørskap.