Antall bosatte lønnsmottakere 17 år og eldre økte med 1,3 prosent fra 2022 til 2023, til 3,1 millioner personer, viser foreløpige tall fra statistikken Skatt for personer. Utbetalte lønninger økte i sum med 6,3 prosent i samme periode.

Sterkest vekst i utbetalt lønn blant yngre

I 2023 tilsvarte gjennomsnittlig mottak av Utbetalt kontantytelse til arbeidstaker, som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. 540 200 kroner for bosatte personer 17 år og eldre, som ga en økning på 5 prosent fra året før. Årsveksten i konsumprisindeksen i samme periode var uvanlig høy, på 5,5 prosent.

Personer i aldersgruppen 45-55 år hadde høyest gjennomsnittlig utbetalt lønn gjennom året, tilsvarende 700 000 kroner, mens de yngste hadde den laveste gjennomsnittslønnen på 196 000 kroner.

Veksten i gjennomsnittlig utbetalt lønn for personer med beløp varierte noe på tvers av aldersgruppene. Bosatte mellom 17 og 24 år hadde den sterkeste veksten på 6,1 prosent, mens bosatte mellom henholdsvis 45-54 år og 67 år og eldre hadde den svakeste veksten på 4,7 prosent. Det var dermed kun bosatte under 35 år som hadde en gjennomsnittsvekst som var høyere enn prisveksten i samme periode. Samtidig er endringer i denne gruppen særlig følsom for hvor mye og hvor store deler av året man jobber (for utvikling i lønnsnivå, se Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk).

Vi finner høyest gjennomsnittlig utbetalt lønn for personer 17 år og eldre bosatt i Oslo, lik 606 600 kroner. Personer bosatt i Innlandet hadde lavest gjennomsnittlig utbetalt lønn, tilsvarende 472 900 kroner.

Den prosentvise endringen i lønn er relativ lik, også på tvers av fylker. For personer bosatt i Trøndelag og Nordland var veksten i utbetalt lønn på 5,7 prosent, som er noe over snittet for landet som helhet. Osloborgere hadde den svakeste veksten, dog fra et høyere nivå enn de andre regionene, på 4,4 prosent.

Figur 1. Gjennomsnittlig utbetalt lønn for bosatte personer 17 år og eldre med beløp, fordelt etter ulike aldersgrupper, 2020-2023. Kroner

Normalisert mottak av dagpenger

I 2020 og 2021 var mottaket av dagpenger sterkt påvirket av koronapandemien. I 2022 var dagpengemottaket tydelig preget av normalisering, med 48 prosents nedgang i sum dagpenger mottatt av bosatte personer, 17 år og eldre.

I 2023 ble det mottatt 9,79 milliarder kroner i dagpenger av 140 600 dagpengemottakere. Dette er en nedgang på 23 prosent i sum dagpenger mottatt fra året før, og 43 prosent i antallet som mottok dagpenger.

At den prosentvise nedgangen i antall er såpass mye større en nedgangen i sum, skyldes at det i 2022 ennå var mange som mottok feriepenger opptjent fra dagpenger i 2021. Dette medførte også at gjennomsnittlig beløp for mottatte dagpenger økte med 42 prosent i 2023.

Fortsatt økning i mottak av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd

Det ble mottatt 39,98 milliarder kroner i sum arbeidsavklaringspenger av 190 300 personer i 2023. Dette representerer en prosentvis økning på 13 prosent i sum arbeidsavklaringspenger fra året før, og fortsetter trenden med jevn økning i personer som mottar arbeidsavklaringspenger fra 2021.

Av gruppene i yrkesaktiv alder som mottar arbeidsavklaringspenger, hadde de fleste en gjennomsnittlig økning i utbetalt beløp mellom 7,5 og 9 prosent. Den yngste aldersgruppen for bosatte mellom 17 og 24 år skiller seg imidlertid ut, med en vedvarende nedgang i gjennomsnittlig utbetalt beløp. Denne trenden fortsatte i 2023, med 2 prosent nedgang i gjennomsnittlig beløp for utbetalte arbeidsavklaringspenger.

Antall personer som mottar uføretrygd er også svakt økende. I 2023 var det 376 944 personer som mottok uføretrygd, som er en økning i antall på en halv prosent fra året før. Dette fortsetter trenden med økning som varierer mellom en halv prosent og én prosent fra 2020. I sum ble det utbetalt 114,46 milliarder kroner i uføretrygd, som er en økning på 7 prosent fra året før.

Selv om uføremottaket økte i sum, var det en svak nedgang i antall personer 17-24 år og 45-54 år som mottar uføretrygd. Samtidig er den gjennomsnittlige økningen i utbetalt uføretrygd jevnt fordelt, med omkring 6 prosent i alle aldersgruppene.

Sterk vekst i utbetalt introduksjonsstønad

Krigen i Ukraina ga historisk innvandringsvekst. Totalt ble det 53 900 flere innvandrere i Norge i 2023, hvorav 28 800 var fra Ukraina. Året før ble det registrert 30 300 nyankomne personer med ukrainsk landbakgrunn. Den sterke innvandringsveksten ga utslag på tallene for introduksjonsstønad. I 2022 økte sum introduksjonsstønad utbetalt med 18 prosent. I 2023 økte stønadsutbetalingene med 138 prosent, fra 1,6 milliarder kroner til 4 milliarder kroner.

Veksten i sum utbetalt introduksjonsstønad var særlig sterk i Nordland fylke. I 2023 økte denne stønadsutbetalingen med 214 prosent. I Oslo og Viken var veksten relativ sett svakere enn i resten av landet, men fremdeles på 100 prosent. Viken fylke hadde de høyeste utbetalingene i sum, på 656 millioner kroner i 2023.

Figur 2. Sum introduksjonsstønad for bosatte personer 17 år og eldre, fordelt etter fylker, 2020-2023. Kroner