I denne artikkelen studerer vi gruppen av personer bosatt i Norge som kun betaler formuesskatt. Vi tar utgangspunkt i registerdata for bosatte personer 17 år og eldre for 2022 og ser også på perioden tilbake til 2009. Dataene inneholder blant annet informasjon om inntekter, formue, ulike skatter og demografiske karakteristika for hver person og hver husholdning. Personer med lav inntekt og/eller høye skattefradrag kan havne i gruppen som kun betaler formuesskatt. Vi finner at det nye skattefradraget for alderspensjon fra pensjonsreformen i 2011 ga en stor og varig økning i antallet skattytere som kun fikk fastsatt formuesskatt. Gruppen har siden hatt et flertall eldre og kvinner.
Pensjonsreformen bidro til kraftig økning i antall skattytere som kun betaler formuesskatt
Da pensjonsreformen ble innført i 2011, ble skattleggingen av alderspensjonister endret. Den viktigste endringen var erstatningen av skattebegrensningsreglene med et nytt skattefradrag for alderspensjon.
Både skattebegrensningen for alderspensjon og skattefradraget var utformet slik at personer med lav alderspensjon skulle betale lite eller ingen skatt av pensjonsinntekten. Forut for 2011 kunne skattereduksjonen en fikk fra skattebegrensning bli avkortet i tilfeller der en person bodde i en husholdning med høy formue eller dersom en person hadde en ektefelle med høy inntekt. Skattefradraget for alderspensjon, som ble innført i 2011, blir derimot ikke påvirket av husholdningsformue eller ektefelles inntekt. Fra 2011 ble det dermed i større grad mulig for personer med lav alderspensjon i kombinasjon med høy formue eller ektefelle med høy inntekt å unngå skatt på pensjonsinntekt.
I figur 1 ser vi denne effekten, med om lag en dobling i antall personer som kun betalte formuesskatt fra 2010 til 2011. Antallet bosatte personer 17 år og eldre som kun betalte formuesskatt økte fra 11 800 i år 2010 til 25 200 i år 2011. Figur 1 viser at antallet svinger noe fra år til år, men tallene indikerer at pensjonsreformen i 2011 har medvirket til et permanent høyere antall personer som kun betaler formuesskatt. I figur 1 ser vi også at gjennomsnittsalderen til dem som kun betalte formuesskatt økte betydelig, fra om lag 58 år i 2009 og 2010 til om lag 68 år fra og med 2011.
I 2022 var det 24 800 skattytere som kun betalte formuesskatt. Blant disse var det 16 400 personer som hadde så lav alderspensjon at de fikk all inntektskatt fra alderspensjon fjernet av skattefradraget for alderspensjon.
Flest kvinner som kun betaler formuesskatt
Det er en skjev kjønnsfordeling i gruppen som kun betaler formuesskatt. I 2022 utgjorde kvinner om lag 82 prosent av gruppen, som figur 2 viser. Det er også stor forskjell i gjennomsnittsalderen til menn og kvinner, hvor mennene som kun betaler formuesskatt har en gjennomsnittsalder på om lag 58 år og kvinnene har en gjennomsnittsalder på om lag 70 år.
En viktig årsak til kjønnsfordelingen i gruppen er at kvinner har lavere pensjonsinntekt enn menn, som bidrar til at flere kvinner enn menn ikke får inntektsskatt på pensjonsinntekt som følge av skattefradraget for alderspensjon. 74 prosent av kvinnene som kun betalte formuesskatt i 2022 hadde skattefradraget for alderspensjon, mens kun 39 prosent av mennene hadde samme fradrag.
Ved beregning av formuesskatt skal ektefeller og meldepliktige samboere normalt bli liknet som en enhet, med et felles bunnfradrag jfr. skatteloven §2-10 (lovdata.no). Dersom et ektepar blir ilagt formuesskatt, fordeles skatten etter andelen av den skattepliktige nettoformuen hver part står oppført med i skattemeldingen jfr. skatteloven §2-13 (lovdata.no). Dette betyr at gifte personer med en skattepliktig nettoformue godt under det individuelle bunnfradraget i formuesskatten kan bli ilagt formuesskatt dersom paret som enhet har høy nok skattepliktig nettoformue.
Som vi ser i Figur 2 ble hele 77 prosent av personene som kun betalte formuesskatt i 2022 beskattet sammen med en ektefelle eller meldepliktig samboer. Til sammenlikning blir bare 38 prosent av bosatte norske skattytere 17 år og eldre beskattet sammen med en ektefelle. Figuren viser at det blant kvinner som kun betaler formuesskatt er en majoritet som blir skattlagt sammen med en ektefelle eller meldepliktig samboer, mens en minoritet av mennene er i tilsvarende situasjon.
Det er trolig flere årsaker til at vi observerer en så høy andel gifte personer i gruppen som kun betaler formuesskatt. Deler kan skyldes at likningen av formuesskatt for ektepar åpner for at parter med lav formue kan bli ilagt formuesskatt. Det er også mekanismer som bidrar til økt inntekt for enslige alderspensjonister slik at de enklere havner i inntektsskatteposisjon. Minste pensjonsnivå for enslige er som hovedregel satt til et høyere nivå enn for personer i par, og noen minstepensjonister som er gjenlevende etter en partner kan få økt inntekt på grunn av høyere pensjonsutbetalinger til etterlatte (nav.no).
Bor i husholdninger med høy formue, men mange har moderat personlig formue
Som nevnt over, kan personer som beskattes sammen med ektefelle eller meldepliktig samboer bli ilagt formuesskatt dersom paret som enhet har høy nok formue. I Figur 3 kan vi se at 5 300 av de 24 800 personene som kun betalte formuesskatt i 2022, stod oppført med beregnet markedsverdi av nettoformue på under 1 million kroner, som selv før verdsettelsesrabatter er godt under det individuelle bunnfradraget i 2022 som var 1,7 millioner kroner.
Personer i øvre del av fordelingen i figur 3 har andre kjennetegn enn personene med lavere formue. Litt over halvparten av de 24 800 personene som kun betalte formuesskatt i 2022 står oppført med en individuell nettoformue på under 3 millioner kroner. Gruppen med nettoformue under 3 millioner kroner har en medianalder på 74 år, og en kvinneandel på hele 91 prosent. Innad i denne gruppen finner vi at gjennomsnittlig brutto finanskapital er på 858 300 kroner, hvorav bankinnskudd er den største komponenten på 729 000 kroner i snitt.
Gruppen på 2 300 personer med over 10 millioner i nettoformue i figur 3 har en medianalder på 61 år og en kvinneandel på 58 prosent. Gjennomsnittlig brutto finanskapital i denne gruppen er på 26 millioner kroner, hvorav bankinnskudd utgjør 1,7 millioner kroner og resten består av aksjer, fondsandeler og andre verdipapirer. Innad i denne gruppen personer med nettoformue over 10 millioner kroner, var det 400 personer som hadde en gjennomsnittsinntekt på over 1 million kroner i perioden 2017 til 2021.
Siden ektefeller kan fordele formuesverdier fritt imellom partene sine skattemeldinger, trenger ikke den individuelle nettoformuen en person står oppført med nødvendigvis representere den reelle formuen til personen. I fordelingsanalyser er det derfor vanlig å studere formuesverdier i husholdningene som personene inngår i.
Median individuell nettoformue i gruppen som kun betaler formuesskatt i 2022 var rett under 3 millioner kroner, mens median nettoformue i husholdningene de var bosatt i var rett under 9 millioner kroner. Gjennomsnittlig nettoformue var på henholdsvis 6,2 millioner og 22,0 millioner for individene som kun betalte formuesskatt i 2022 og husholdningene de var en del av.
Både median og gjennomsnittlig individuell nettoformue til de som kun betalte formuesskatt utgjør under en tredjedel av husholdningsformuen. Dette kan tyde på at personene som kun betaler formuesskatt ofte deler bohusholdning med mer formuende personer enn seg selv eller i mindre grad enn ektefellen får formuesverdier ført på seg i skattemeldingen.
Stor variasjon i størrelsen på formuesskatten for de som kun betaler formuesskatt
Figur 4 viser at de fleste som kun betaler formuesskatt ender opp med ganske lav total skatteregning. Halvparten av de som kun betalte formuesskatt i 2022 fikk en skatteregning på under 5 000 kroner.
Som det ble vist i figur 1, ble antallet personer som kun betaler formuesskatt mer enn doblet fra 2010 til 2011. Dette ser ut til å ha påvirket gjennomsnittlig og median formuesskattenivå i gruppen. Fallet i gjennomsnittlig og median betalt formuesskatt kan tyde på at de som kom inn i gruppen som kun betaler formuesskatt i 2011 hadde lavere formue sammenliknet med de som var i gruppen i 2010.
Gjennomsnittlig betalt formuesskatt i gruppen som kun betaler formuesskatt varierer en del fra år til år. Naturligvis vil deler av endringene skyldes endringer i verdsettelsesrabatter, bunnfradrag og satser i skattesystemet, men deler kan også skyldes at det er noen år der det er flere personer med høy formue ikke betaler inntektsskatt. 2021 var eksempelvis et år der veldig mye skattepliktig aksjeutbytte ble tatt ut i Norge, som medførte at en del personer med høy formue betalte skatt på inntekt. Figur 4 viser også dette som et fall i antall personer med nettoformue over 50 millioner kroner som kun betalte formuesskatt.
Under halvparten av gruppen som kun betalte formuesskatt i 2022 betalte inntektsskatt de siste foregående årene
Figur 5 viser gjennomsnittlig og median betalt inntektsskatt fra 2018 til 2021 for de 24 800 personene som kun betalte formuesskatt i 2022. Vi ser at gjennomsnittlig betalt inntektsskatt for gruppen var rett under 50 000 kroner i 2021. Dette var, som tidligere nevnt, et år hvor det ble tatt ut mye utbytte av personer med høy formue, som kan forklare hvorfor gjennomsnittlig inntektsskatt for gruppen var en del høyere enn i årene 2018-2020.
Om vi ser på medianen for gruppen, ser vi at den er lik null for alle de fire foregående årene. Det betyr at over halvparten av personene som kun betalte formuesskatt i 2022, heller ikke betalte inntektsskatt i hvert av årene fra 2018 til 2021. Som vi har sett tidligere, var det en god del personer i gruppen som kun betalte formuesskatt i 2022 som hadde lave pensjonsinntekter i kombinasjon med skattefradrag for alderspensjon. Det er dermed sannsynlig at mange av disse personene hadde en lignende inntektssammensetning årene før, som medførte at de heller ikke da fikk fastsatt inntektsskatt.
