Formue

Halvparten av husholdningene har over en million i nettoformue

Publisert:

Ny formuesstatistikk hvor alle landets boligeiendommer har fått beregnet en markedsverdi, viser at nesten halvparten av landets 2,1 millioner husholdninger hadde en nettoformue på over en million kroner i 2009. Legges boligenes ligningsverdier til grunn var det bare hver sjette husholdning som hadde en så høy nettoformue.

Når ligningsverdien på boligen blir erstattet med en beregnet markedsverdi, øker gjennomsnittlig nettoformue blant norske husholdninger fra om lag 270 000 kroner til 1,6 millioner kroner i 2009. Basert på disse beregningene var gjennomsnittlig bruttoformue på vel 2,5 millioner kroner. Verdien av egen bolig utgjør to tredjedeler av norske husholdningers bruttoformue. Gjennomsnittlig gjeld var på vel 900 000 kroner, tilsvarende 37 prosent av husholdningenes bruttoformue.

Det kommer fram i rapporten Wealth Distribution in Norway. Evidence from a New Register-Based Data Source . Rapporten gjør rede for oppbyggingen av den nye statistikken og viser også eksempler på hvordan formuesfordelingen er, basert på de nye dataene.

Stort avvik mellom ligningsverdi og markedsverdi

Det har lenge vært en svakhet ved Statistisk sentralbyrås formuesstatistikk at en ikke har hatt opplysninger om de reelle verdiene på det klart viktigste formuesobjektet til norske husholdninger - boligen. Statistikken har så langt vært basert på likningsverdiene fra selvangivelsen, som ligger klart lavere enn det som er boligens faktiske verdi.

Statistisk sentralbyrå har utviklet en modell hvor en kan estimere en markedsverdi på alle landets boliger. Statistikk basert på slike beregninger publisert i oktober 2011 viser at den samlede norske boligmassen hadde en verdi på 3600 milliarder kroner i 2009. Dette står i sterk kontrast til skattestatistikken som viste ligningsverdi på 669 milliarder kroner på alle boliger for samme år. Les saken 3600 milliarder i boligformue .


Modellen som benyttes for å estimere boligenes markedsverdi tar utgangspunkt i boligomsetninger i perioden 2004-2009, og beregner gjennomsnittlig kvadratmeterpris for ulike boligtyper, avhengig av størrelse, alder og beliggenhet. Metoden er gjort nærmere rede for i Thomassen og Melby (2009), Kostøl og Holiløkk (2010) og Holiløkk og Solheim (2011).

Mange husholdninger med høy nettoformue

De nye formuesberegningene viser at mange husholdninger har en betydelig nettoformue. Nær halvparten (48 prosent) av alle landets 2,1 millioner husholdninger hadde i 2009 en nettoformue som var på en million kroner eller mer. Basert på ligningsverdier var det bare hver sjette husholdning som hadde så høy nettoformue.

De nye tallene viser at drøyt 21 prosent av husholdningene hadde negativ nettoformue, det vil si at gjelden overstiger summen av all real- og finanskapital. Til sammenligning viste ligningstallene at halvparten av husholdningene hadde negativ nettoformue. Det er først og fremst blant yngre husholdninger med egen bolig at flere nå kommer ut med positiv nettoformue.

 

Antall og andel husholdninger, etter størrelsen på nettoformue. To ulike formuesdefinisjoner. 2009
 
       Nettoformue
    med beregnede
    markedsverdier
på bolig
     Nettoformue
      med ligningsverdier
   på bolig
  Antall    Prosent Antall    Prosent
 
I alt    2 152 031  100,0    2 152 031  100,0
         
0 eller negativ formue  462 841 21,5 1 074 988 50,0
1-499 999 kr  416 843 19,4  499 626 23,2
500 000-999 999 kr  252 812 11,7  229 202 10,7
1 000 000-1 999 999 kr  452 717 21,0  199 903 9,3
2 000 000-2 999 999 kr  263 346 12,2 67 778 3,1
3 000 000-3 999 999 kr  122 403 5,7 29 096 1,4
4 000 000-4 999 999 kr 63 592 3,0 14 644 0,7
5 000 000 kr eller høyere  117 477 5,5 36 794 1,7
 

 

60-åringer har høyest nettoformue

Husholdningenes nettoformue stiger jevnt med alderen på hovedinntektstakeren i husholdningen. For de unge under 30 år er median nettoformue knapt positiv. Men deretter stiger nivået betydelig fram til hovedinntektstakeren er i slutten av 60-årene. Blant disse var median nettoformue på vel 1,9 millioner kroner. Dette betyr at blant disse vil minst halvparten ha en nettoformue som overstiger dette beløpet. Også de aller eldste husholdningene sitter på en betydelig formue.

Store formuesforskjeller

Nettoformuen er svært skjevt fordelt blant husholdningene. Tidelen av husholdningene med høyest nettoformue eide i 2009 godt over halvparten (53 prosent) av all nettoformue, den rikeste 1 prosent eide 21 prosent, mens den rikeste 0,1 prosent (om lag 2000 husholdninger) eide 10 prosent av all formue. For husholdningene med de største nettoformuene utgjør finanskapitalen (aksjer og verdipapirer) en betydelig del av formuen.


Les hele rapporten Wealth Distribution in Norway. Evidence from a New Register-Based Data Source


Referanser

Holiløkk, Stig Erik og Leiv Solheim (2011): Modell for beregning av boligformue. Notater 2011/9 , Statistisk sentralbyrå,

Kostøl, Andreas og Stig Erik Holiløkk (2010): Reestimering av modell for beregning av boligformue. Notater 2010/39 , Statistisk sentralbyrå,

Thomassen, Arild og Ingrid Melby (2009): Beregning av boligformue, Notater 2009/53 , Statistisk sentralbyrå.

Kontakt