Husholdningene i fire fylker eier halvparten av formuen

Norske husholdninger hadde til sammen en beregnet bruttoformue på 7 350 milliarder kroner i 2013. Samtidig utgjorde husholdningenes gjeld 2 664 milliarder kroner. Tallene er hentet fra inntekts- og formuesstatistikken for 2013, hvor studenthusholdninger er utelatt. Bruttoformuen til husholdningene er altså på størrelse med dagens verdi på Statens pensjonsfond utland, også kalt "Oljefondet".

Mye av formuen befinner seg i og rundt de store byene

Nettoformuen blant norske husholdninger, som er beregnet bruttoformue fratrukket gjeld, er på 4 686 milliarder kroner. Figur 1 viser hvor stor andel av samlet nettoformue husholdningene i hvert fylke eier. Figuren viser også samlet bruttoformue og gjeld i hvert fylke. Bruttoformuen er her inndelt i realkapital, som for det meste består av bolig, og finanskapital, som blant annet består av bankinnskudd og verdipapirer.

Som figuren viser, er det husholdningene i Oslo og Akershus, sammen med Rogaland og Hordaland, som eier mesteparten av formuen og gjelden. Husholdningene i disse fire fylkene har også mest i nettoformue.

Siden Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland er folkerike fylker, er det som forventet at en stor del av den totale formuen i landet befinner seg her. Husholdningene i disse fire fylkene utgjør 43 prosent av alle husholdningene i landet, samtidig som de eier 56 prosent av samlet nettoformue. Gjennomsnittlig nettoformue per husholdning er dermed stor i disse fylkene, sammenlignet med resten av landet. Husholdningene i Oslo og Akershus har en gjennomsnittlig nettoformue på rundt 3 millioner kroner, noe som er rundt 1 million mer enn landsgjennomsnittet.

Størst formue blant eldre par uten barn

Husholdninger i forskjellige livssituasjoner har svært ulike formuesnivåer, og gjennomsnittlig nettoformue varierer dermed etter type husholdning. På landsbasis har for eksempel par uten barn der eldste person er 67 år og over, en gjennomsnittlig nettoformue på nærmere 4,1 millioner kroner, mens gjennomsnittlig nettoformue blant par med barn under 18 år er omtrent halvparten så stor. Dette skyldes i hovedsak at barnefamilier generelt har en god del mer gjeld enn eldre par uten barn. Ulik husholdningssammensetning i fylkene gjør det problematisk å sammenligne gjennomsnittlig nettoformue på tvers av fylkene. Blant annet har Akershus og Rogaland en relativt stor andel parhusholdninger med barn under 18 år, mens det er relativt mange par over 67 år i Hedmark og Oppland. Å sammenligne formuesnivået til samme husholdningstype gir derfor et bedre bilde av de reelle formuesforskjellene i husholdningene mellom fylkene, som vist i figur 2.

Figur 2 illustrerer to gjennomgående hovedtrekk. Det første er at eldre par uten barn har mer i nettoformue enn par med barn, uansett fylke. I tillegg er det store forskjeller i gjennomsnittsformuen for husholdninger av samme type, på tvers av fylkene.

For eksempel hadde eldre par uten barn i Oslo en gjennomsnittlig nettoformue på nesten 8 millioner kroner i 2013. Dette er mer enn tre ganger større nettoformue enn det tilsvarende husholdningstype eide i Nord-Trøndelag: 2,4 millioner kroner. Også par med barn i hovedstaden har mye høyere nettoformue enn barnefamilier i andre fylker. I 2013 hadde disse familiene en nettoformue på 4,3 millioner kroner. Tilsvarende beløp for par med barn under 18 år bosatt i Nord-Trøndelag var 817 000 kroner.

De høye verdiene på gjennomsnittlig nettoformue blant husholdningene i Oslo kan være påvirket av at det er noen med svært høye verdier i toppen av fordelingen, som dermed trekker gjennomsnittet opp. Ser vi på forskjellene i median verdi, blir ulikhetene noe mindre mellom fylkene. Mens median nettoformue blant eldre par uten barn i Oslo var på 5,6 millioner kroner, var medianen for denne typen husholdning i Nord-Trøndelag på 2,1 millioner kroner. Tendensen er likevel fortsatt den samme: Husholdningene i Oslo har en god del større nettoformue enn husholdningene i Nord-Trøndelag.

Ser vi på gjennomsnittlig og median nettoformue til alle husholdningstypene, danner formuesfordelingen mellom fylkene et nokså entydig mønster: Husholdningene i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland har gjennomgående de største nettoformuene, uansett om vi benytter median eller gjennomsnitt. Tabell 1 viser gjennomsnittlig nettoformue til alle husholdningstypene etter fylke.

Mange husholdninger i nord har sekundærbolig

Det er først og fremt beregnet boligformue som er årsaken til formuesforskjellene mellom fylkene. Dette har sammenheng med ulikt prisnivå på boligmarkedene i de ulike regionene. Målt i absolutt verdi er det mindre forskjeller i husholdningenes gjennomsnittlige finanskapital og gjeld på tvers av fylkene.

Mellom 2010 og 2013 økte norske husholdningers gjennomsnittlige beregnede boligformue med 17 prosent, målt i faste kroner. Boligformuen er her målt ved å bruke Statistisk sentralbyrås modell for beregning av boligformue, der ligningstakstene er oppjusterte til antatt markedsverdi. Både beregnet markedsverdi på primærboliger og sekundærboliger økte mye i perioden. Mens gjennomsnittlig markedsverdi på primærboliger økte med i underkant av 17 prosent, var gjennomsnittlig beregnet markedsverdi for sekundærboliger 20 prosent høyere i 2013 enn i 2010.

Som vist i figur 3 er det husholdningene i Oslo som står for den største andelen av samlet formue i sekundærbolig, på nærmere en femtedel, eller 103 milliarder kroner. Til sammen eier husholdningene i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland rundt halvparten av den totale sekundærboligformuen. Inntektsstatistikken gir ikke isolert sett mulighet til å finne ut hvor i landet sekundærboligen ligger.

Andelen husholdninger som eier en sekundærbolig, er derimot størst i Nord-Norge: I 2013 eide 16 prosent av husholdningene i Finnmark en sekundærbolig, og det samme gjaldt for 15 prosent av husholdningene i Troms og Nordland. I den andre enden av skalaen var andelen som eide sekundærbolig 8 prosent i både Østfold og Vestfold. I fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland var det mellom 10 og 11 prosent av husholdningene som eide sekundærbolig. Dette er på nivå med andelen for hele landet.

Selv om det er en stor andel av husholdningene i Nord-Norge som eier sekundærboliger, er verdien av disse boligene blant de laveste i landet: Rundt 1,5 millioner kroner i gjennomsnitt. Gjennomsnittlig beregnet markedsverdi på sekundærboliger er høyest blant husholdninger i Oslo: I underkant av 3,2 millioner kroner. Deretter følger husholdningene i Akershus og Rogaland med nærmere 2,7 millioner kroner.

Størst formuesvekst i Troms

Veksten i boligformue de siste årene har også bidratt til at gjennomsnittlig nettoformue blant norske husholdninger har vokst. Gjennomsnittlig nettoformue var på vel 2 millioner kroner i 2013, som er 15 prosent mer enn i 2010, omregnet til faste priser. Veksten har likevel vært ulik fylkene imellom. Som figur 4 viser, hadde husholdningene i Troms den største veksten i gjennomsnittlig nettoformue i fireårsperioden vi her tar for oss: 28 prosent. På den annen side hadde husholdningene i Vest-Agder en vekst på kun 3 prosent i samme periode.

Husholdningenes boligformue økte med 17 prosent mellom 2010 og 2013, målt i faste kroner. Samtidig steg gjennomsnittlig finanskapital med 9 prosent og gjelden med 14 prosent. I de fleste fylkene var det vekst i gjennomsnittlig boligformue som førte til mye av formuesveksten. I Troms var økningen i både gjennomsnittlig boligformue og finanskapital stor, mens gjelden økte relativt lite. Også i de fleste andre fylkene var det boligformuen som vokste mest i perioden, spesielt i Trøndelags-fylkene, Sogn og Fjordane og Oslo.

Det var bare i Hedmark og Aust-Agder at gjennomsnittlig finanskapital økte mer enn boligformuen. I Vest–Agder steg gjennomsnittlig finanskapital og boligformue like mye i perioden, begge med 7 prosent. Husholdningene i dette fylket hadde i tillegg den minste veksten i gjennomsnittlig boligformue av alle fylkene. Kombinert med relativt sterk gjeldsvekst kan dette forklare hvorfor Vest-Agder var det fylket med minst gjennomsnittlig vekst i nettoformue fra 2010 til 2013.

Hovedstadens rike eier mest

I figur 5 ser vi nærmere på hvordan nettoformuen er fordelt mellom husholdningene i de ulike fylkene. Figuren viser hvor stor andel de 10 prosentene med størst formue i hvert fylke eier av fylkets totale nettoformue. Denne gruppen kalles 10. desil. Samme figur viser også hvor mye av formuen som eies av de 1 prosent rikeste privathusholdningene i hvert fylke. Når de i toppen av formuesfordelingen eier en stor andel, betyr det at mye av den totale nettoformuen er samlet hos et relativt lite antall husholdninger. Dette gjelder i særlig grad dersom andelen av den samlede nettoformuen er stor blant de 1 prosent rikeste.

Figur 5 viser at den tiendedelen av husholdningene som har størst nettoformue, stort sett eier i underkant av 50 prosent av den samlede nettoformuen i alle fylker. Unntaket er Oslo hvor den øverste tidelen eier 56 prosent. Som figuren viser, eier de 1 prosent husholdningene med størst nettoformue i Oslo en fjerdedel av den totale nettoformuen i hovedstaden. Dette er en klart større andel enn i noe annet fylke. Tallene tyder på en skjevere fordeling av formuen mellom husholdningene i Oslo enn i andre fylker. Rogaland og Sogn og Fjordane er fylkene hvor 10. desil eier den minste andelen av husholdningsformuen, begge fylker med en andel på 44 prosent. Andelen formue som eies av de 1 prosent rikeste husholdningene, er minst i Finnmark: 12 prosent.