Lavere inntekt blant innvandrere

I 2012 var medianinntekt per forbruksenhet for hele befolkningen vel 325 000 kroner etter skatt. Samtidig var medianinntekten for innvandrere på snaut 252 000 kroner, som tilsvarer 77 prosent av medianinntekten for hele befolkningen. Innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand (heretter omtalt som EU etc.) hadde et høyere inntektsnivå i 2012 enn innvandrere fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS og Oseania utenom Australia og New Zealand (heretter kalt Afrika, Asia etc.). Innvandrere fra EU etc. hadde en medianinntekt på nærmere 273 000 kroner, som tilsvarer 84 prosent av hele befolkningens medianinntekt. Samtidig var medianinntekten blant innvandrerne fra Afrika, Asia etc. på 234 000 kroner, eller 72 prosent av medianinntekten for hele befolkningen.

Ser vi på utviklingen fra 2006 til 2012, falt inntektsnivået for innvandrere fra EU etc. fra 95 prosent av hele befolkningens medianinntekt i 2006 til 84 prosent i 2012. Noe av grunnen kan være at mange av innvandrerne fra EU etc. som har kommet siden 2006, er arbeidsinnvandrere fra EU-land som Polen og Litauen og deres familier. En stor del av disse hadde kun bodd noen få år i Norge i 2012. Inntekten i innvandringsåret vil ofte være ganske lav, spesielt for de innvandrerne som bare har hatt inntekt i Norge i noen måneder av innvandringsåret. Tallene tyder dermed på at det ble en større andel innvandrere med lavere inntektsnivå i gruppen EU etc. mellom 2006 og 2012. Inntektsnivået blant innvandrere fra Asia, Afrika, etc. var på 72 prosent i 2006, steg litt i 2009 og falt tilbake igjen til 72 prosent i 2012. Utviklingen i innvandreres inntekt etter skatt i perioden 2006-2012 er illustrert i figur 1.

Inntektsnivået varierer med landbakgrunn

Inntektsnivået blant innvandrere varierer med landbakgrunn. Mens innvandrere fra EU-land som Storbritannia, Danmark og Sverige hadde inntekter på nivå med, eller høyere enn, medianinntekten for hele befolkningen, hadde innvandrere fra land som Eritrea, Afghanistan, Somalia og Irak medianinntekter på mellom 50 og 60 prosent av hele befolkningens medianinntekt i 2012. Somaliske innvandrere hadde den laveste medianinntekten, på 50 prosent av hele befolkningens inntektsnivå – et fall på 3 prosentpoeng fra 2006. Innvandrere fra Eritrea hadde en medianinntekt på 71 prosent av hele befolkningens medianinntekt i 2006, og i 2012 var denne redusert til 56 prosent. Også her kan noe av grunnen til de lave inntektsnivåene være at det er mange av innvandrerne fra disse landene som nylig var kommet til Norge i 2012. Mange av dem var i tillegg flyktninger, og denne innvandrergruppen har ofte hatt lav inntekt de første årene etter innvandring og liten yrkestilknytning sammenlignet med hele befolkningen.

Høyere inntekter blant dem med lengst botid

Innvandreres inntekter i 2012 varierte ikke bare med landbakgrunn, men også med hvor lenge de hadde bodd i Norge. Tendensen var at innvandrere med lengre botid hadde et inntektsnivå som var mer likt inntektsnivået for hele befolkningen enn de med kortere botid hadde. Innvandrere fra EU etc. med en botid på under tre år i 2012 hadde en medianinntekt etter skatt på snaut 207 000 kroner. Inntekten var høyere for dem med lengre botid. Blant dem som hadde bodd ti år eller mer i Norge i 2012, var medianinntekten på nærmere 341 000 kroner. Også blant innvandrerne fra Afrika, Asia etc. hadde de med lengre botid høyere inntekter. I 2012 hadde innvandrere fra denne landgruppen med botid under tre år en medianinntekt etter skatt på knapt 172 000 kroner, mens medianinntekten for dem med botid på ti år eller mer var på vel 258 000 kroner.

Det er igjen viktig å være oppmerksom på at innvandrere med mer enn ti års botid skilte seg ut fra innvandrere med kort botid, på flere områder. For eksempel var mange av innvandrerne fra Afrika, Asia etc. med kort botid i 2012 flykninger, og disse har som nevnt ofte lav inntekt de første årene etter innvandringen. De fleste av innvandrerne fra land som India og Sri Lanka - som hadde høye medianinntekter sammenlignet med andre land fra Asia, Afrika, etc. - hadde en botid på over ti år i 2012. Blant innvandrerne fra EU etc. var mange av innvandrerne med kort botid arbeidsinnvandrere fra EU-land som Polen og Litauen, og som nevnt hadde også de ofte lave inntekter de første årene. Innvandrere fra land som Storbritannia, Sverige og Tyskland hadde generelt sett høye inntekter, og de fleste av disse hadde bodd i Norge i ti år eller mer i 2012.

Høyest inntekt blant arbeidsinnvandrere

Figur 2 illustrerer inntektsnivået for ulike innvandrergrupper i 2012 basert på hvilken innvandringsgrunn de oppga ved ankomst til Norge. Innvandrere med innvandringsgrunn «ukjent/annet» og innvandrere som kom før 1990, er ikke inkludert. Som figuren viser, var det innvandrere som oppga at de kom på grunn av arbeid, som hadde høyest medianinntekt i 2012 – uansett botid. Arbeidsinnvandrere med botid på under tre år i 2012 hadde en medianinntekt på knapt 209 000 kroner etter skatt, mens medianinntekten til arbeidsinnvandrere med botid på ti år eller mer var på nær 356 000 kroner.

Familieinnvandrere som i 2012 hadde bodd her under tre år, hadde en medianinntekt på vel 190 000 kroner. Derimot hadde familieinnvandrerne med lengre botid høyere inntekter, og medianinntekten for dem som hadde bodd ti år eller mer i Norge, var på 244 000 kroner. Flyktninger med botid under tre år hadde en medianinntekt på 135 000 kroner, mens flyktninger med botid på ti år eller mer hadde en medianinntekt på 237 000 kroner – nesten like mye som familieinnvandrere med like lang botid. Innvandrerne som oppga utdanning som innvandringsgrunn, og som hadde bodd under tre år her til lands, hadde svært lave inntekter. Med økt botid økte også inntektsnivået deres. Felles for alle gruppene var at de som har oppholdt seg lenge i Norge, hadde høyere inntekt enn de med kort botid i 2012.

Norskfødte med innvandrerforeldre hadde høyere inntekt

Når vi ser på norskfødte med innvandrerforeldre , avgrenser vi denne gruppen til å gjelde personer fra 25 til 39 år, for å øke sannsynligheten for å treffe dem som har dannet egne husholdninger og først og fremst lever av egen inntekt, og ikke foreldrenes. Det er videre få norskfødte med innvandrerforeldre som var over 40 år i 2012.

Norskfødte mellom 25 og 39 år som har innvandrerforeldre, hadde en medianinntekt på vel 290 000 kroner i 2012. Dette tilsvarer 93 prosent av medianinntekten til hele befolkningen i samme aldersgruppe, som var 311 000 kroner. Til sammenligning hadde innvandrere mellom 25 og 39 år en medianinntekt på knapt 241 000 kroner. Norskfødte med innvandrerforeldre hadde dermed et høyere inntektsnivå enn innvandrere i samme aldersgruppe. Noe av årsaken kan være at norskfødte med innvandrerforeldre har høyere sysselsettingsrate enn innvandrere . Mange norskfødte med innvandrerforeldre hadde også høy inntekt sammenlignet med hele befolkningens medianinntekt. Særlig hadde norskfødte med innvandrerforeldre fra Nord-Europa, India, Sri-Lanka og Vietnam medianinntekter godt over den som gjaldt for hele befolkningen mellom 25 og 39 år i 2012.

Innvandrerhusholdninger mottok en større andel yrkesinntekt

Innvandreres inntektsnivå og inntektsutvikling kan ses i sammenheng med hvilke typer inntekter de mottok, og hvor stor del de ulike inntektstypene utgjorde av den totale inntekten i 2012. Samlet inntekt består av tre hovedtyper: yrkesinntekt , kapitalinntekter og overføringer . Figur 4 viser den gjennomsnittlige sammensetningen av husholdningenes inntekter i Norge i 2012, for hele befolkningen, innvandrere generelt og innvandrere med bakgrunn fra utvalgte land. For hele befolkningen var andelen yrkesinntekt på 71 prosent av husholdningens samlede inntekt. Videre var den gjennomsnittlige andelen kapitalinntekt på 5 prosent, og andelen overføringer på 24 prosent av samlet inntekt. Som samlet gruppe hadde innvandrere generelt sett større andel yrkesinntekt enn hele befolkningen: 78 prosent. Andelene kapitalinntekter og overføringer var mindre, henholdsvis 2 prosent og 20 prosent. Én av årsakene til at innvandrere generelt sett hadde en mindre andel overføringer enn hele befolkningen, er at andelen eldre er lavere blant innvandrere enn i befolkningen generelt, og at det dermed var en mindre andel innvandrere som mottok alderspensjon enn i hele befolkningen.

Blant innvandrerhusholdningene varierte inntektssammensetningen etter hvilke land de ulike innvandrerne opprinnelig kom fra. Innvandrerhusholdninger fra EU etc. hadde en større andel yrkesinntekt enn innvandrerhusholdningene fra Afrika, Asia etc., og en mindre andel overføringer. Dette gjaldt for eksempel innvandrere fra Polen, som hadde en gjennomsnittlig andel yrkesinntekt på 88 prosent, kapitalinntekter på 1 prosent og overføringer på 11 prosent. Innvandrerhusholdninger fra Afrika, Asia etc., mottok en noe mindre andel yrkesinntekt enn befolkningen som helhet, og en større andel overføringer. Dette kommer også tydelig fram når vi ser på innvandrere med bakgrunn fra enkelte land innenfor denne gruppen. Innvandrere fra Eritrea, Afghanistan, Somalia og Irak, som vi så var blant dem med generelt lavest medianinntekt, hadde også minst andel yrkesinntekt. For eksempel fikk en husholdning der hovedinntektstakeren var innvandrer fra Somalia, i gjennomsnitt 43 prosent av alle inntektene sine gjennom yrkesinntekt i 2012, mens resten kom som ulike overføringer.

Som tidligere nevnt var det mange nyankomne innvandrere fra Eritrea, Afghanistan, Somalia og Irak, og mange av dem var flyktninger, som ofte har hatt lav inntekt og sysselsettingsrate de første årene etter innvandringstidspunktet. Innvandrere fra disse landene med lang botid hadde en større andel yrkesinntekt enn dem med kort botid i 2012. Andelen overføringer var tilsvarende mindre for dem med lengre botid.

Når det gjelder innvandrere fra EU etc., var andelen yrkesinntekt gjennomgående stor, uansett botid, sammenlignet med gjennomsnittet for hele befolkningen. Dette kan blant annet forklares ved at mange av disse er arbeidsinnvandrere. For dem fra EU etc. med botid på under tre år i 2012 var andelen yrkesinntekt på 95 prosent, mens andelen var på 73 prosent for dem som hadde bodd i Norge i ti år eller mer. Andelene overføringer og kapitalinntekter var større for dem med lang botid. Denne forskjellen skyldes blant annet at de med lengre botid mottok mer av inntekten sin som alderspensjon fra folketrygden.

Denne artikkelen er utarbeidet på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).

Gå til Statistikkbanken for å finne flere tall for innvandreres inntektsnivå og inntektssammensetning, fordelt på blant annet landbakgrunn og botid.