Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper, 2008

Inntekts- og levekårsutviklingen har for de fleste innbyggerne i Norge vært meget god de siste årene. Hovedformålet med denne publikasjonen er derimot å belyse økonomi og levekår for ulike grupper som i større grad faller utenfor denne utviklingen, og som tradisjonelt sett har vært overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Dette gjelder for eksempel sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere, personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere.

Lavinntekt og inntektsfordeling

Andelen personer med lavinntekt påvirkes i stor grad av hvordan en definerer lavinntekt. Ifølge OECDs lavinntektsdefinisjon hadde om lag 4 prosent av befolkningen lavinntekt i 2006 når personer i studenthusholdninger er utelatt, mens anslagene basert på EU sin definisjon ligger på knapt 10 prosent. De ulike tallene skyldes først og fremst at lavinntektsgrensen er satt betydelig høyere i EU sin definisjon (60 prosent av medianinntekten), slik at flere personer rimeligvis vil komme under denne lavinntektsgrensen, sammenlignet med OECD sin definisjon (50 prosent av medianinntekten). I tillegg gir den gamle OECD-skalaen, der en legger mindre vekt på husholdningenes stordriftsfordeler, en lavere medianinntekt i befolkningen enn EUs skala.

Andelen personer med relativ lavinntekt har økt noe de siste ti årene i følge OECDs definisjon, mens EUs definisjon viser stor grad av stabilitet.

Benytter vi i stedet en mer absolutt definisjon av lavinntekt, for eksempel basert på det beløpet som tilsvarte den årlige lavinntektsgrensen i 2000, kun justert for prisstigningen i perioden, har det skjedd en betydelig reduksjon i andelen personer med lavinntekt de siste ti årene. Ut i fra denne metoden falt for eksempel andelen personer med årlig lavinntekt fra 18 til 6 prosent fra 1996 til 2006, ut i fra EUs lavinntektsdefinisjon og fra 7 til 3 prosent basert på OECDs lavinntektsdefinisjon. Dette kan tolkes som at den realinntektsveksten som har funnet sted for husholdningene siden 1996, også kom de nederst i fordelingen til gode.

Inntektsfordelingen ble mye jevnere i 2006 enn årene før. Dette skyldes først og fremst en sterk reduksjon i utbetalt aksjeutbytte som følge av endringer i beskatningen av slike inntekter. I tillegg førte økt sysselsetning til at lønnsandelen økte blant personene i den nedre delen av fordelingen, mens andelen av inntektene i form av trygder og stønader ble redusert.