Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2009

Inntekts- og levekårsutviklingen har for de fleste innbyggerne i Norge vært meget god de siste årene. Hovedformålet med denne publikasjonen er derimot å belyse økonomi og levekår for ulike grupper som i større grad faller utenfor denne utviklingen, og som tradisjonelt sett har vært overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Dette gjelder for eksempel sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere, personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere. Levekårene til disse gruppene blir målt ved ulike indikatorer som forsøker å belyse økonomiske vansker, rente- og gjeldsbelastning, yrkestilknytning, boligøkonomi og helse- og funksjonsevne.

Andelen personer med lavinntekt påvirkes i stor grad av hvordan en definerer lavinntekt. Ifølge OECDs lavinntektsdefinisjon hadde om lag 4 prosent av den norske befolkning lavinntekt i 2007 når personer i studenthusholdninger er utelatt, mens anslagene basert på EU sin definisjon ligger på 10 prosent. De ulike tallene skyldes først og fremst at lavinntektsgrensen er satt betydelig høyere i EU sin definisjon (60 prosent av medianen), slik at flere personer rimeligvis vil komme under denne lavinntektsgrensen, sammenlignet med OECD sin definisjon (50 prosent). I tillegg gir den gamle OECD-skalaen, der en legger mindre vekt på husholdningenes stordriftsfordeler, en lavere medianinntekt i befolkningen enn EUs skala. Andelen personer med relativ lavinntekt har økt noe de siste ti årene i følge OECDs definisjon, mens andelen i henhold til EUs definisjon viser stor grad av stabilitet.

I internasjonal sammenheng har Norge en lav andel av befolkningen under lavinntektsgrensen. Lavinntektsgrensen i Norge er blant de aller høyeste i Europa, selv etter justering for forskjeller i prisnivå.

Flere personer kan av ulike grunner ha lave husholdningsinntekter over en relativt kort periode som for eksempel ett år, for siden å oppleve en klar forbedring i husholdningsinntektene. Det er derfor klart færre som opplever å ha vedvarende lavinntekt, enn årlig lavinntekt. Dersom en definerer vedvarende lavinntekt på bakgrunn av den gjennomsnittlige husholdningsinntekten en har i en treårsperiode, hadde 8,1 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt i perioden 2005 til 2007, ut i fra EUs målemetode. Tilsvarende andel basert på OECDs definisjon var 3 prosent. Aleneboende studenter er her utelatt. På samme måte som for årlig lavinntekt har andelen med vedvarende lavinntekt i følge EUs metode endret seg lite de siste årene, og ligger stabilt på om lag 8 prosent av befolkningen helt siden slutten av 1990-tallet. I følge OECDs definisjon økte andelen med vedvarende lavinntekt fra slutten av 1990-tallet og fram til 2004. Etter det har andelen med vedvarende lavinntekt ligget stabilt på om lag 3 prosent.