Rapporter 2011/05
Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2010
- Publikasjonen er en del av serien
- Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper
Inntekts- og levekårsutviklingen har for de fleste innbyggerne i Norge vært meget god de siste årene.
Inntekts- og levekårsutviklingen har for de fleste innbyggerne i Norge vært meget god de siste årene. Hovedformålet med denne publikasjonen er derimot å belyse økonomi og levekår for ulike grupper som i større grad faller utenfor denne utviklingen, og som tradisjonelt sett har vært overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Dette gjelder for eksempel sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere, personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere. Levekårene til disse gruppene blir målt ved ulike indikatorer som forsøker å belyse økonomiske vansker, rente- og gjeldsbelastning, yrkestilknytning, boligøkonomi og helse- og funksjonsevne.
Andelen personer med lavinntekt påvirkes i stor grad av hvordan en definerer lavinntekt. Ifølge OECDs lavinntektsdefinisjon hadde nesten 5 prosent av den norske befolkning lavinntekt i 2008 når personer i studenthusholdninger er utelatt, mens anslagene basert på EU sin definisjon ligger på 10 prosent. De ulike tallene skyldes først og fremst at lavinntektsgrensen er satt betydelig høyere i EU sin definisjon (60 prosent av medianen), slik at flere personer rimeligvis vil komme under denne lavinntektsgrensen, sammenlignet med OECD sin definisjon (50 prosent). I tillegg gir den gamle OECD-skalaen, der en legger mindre vekt på husholdningenes stordriftsfordeler, en lavere medianinntekt i befolkningen enn EUs skala. Andelen personer med relativ lavinntekt har økt noe de siste ti årene i følge OECDs definisjon, mens andelen i henhold til EUs definisjon viser stor grad av stabilitet.
Flere personer kan av ulike grunner ha lave husholdningsinntekter over en relativt kort periode som for eksempel ett år, for siden å oppleve en klar forbedring i husholdningsinntektene. Det er derfor klart færre som opplever å ha vedvarende lavinntekt, enn årlig lavinntekt. Dersom en definerer vedvarende lavinntekt på bakgrunn av den gjennomsnittlige husholdningsinntekten en har i en treårsperiode, hadde 8,2 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt i perioden 2006 til 2008, ut i fra EUs målemetode. Tilsvarende andel basert på OECDs definisjon var 3,2 prosent. Aleneboende studenter er her utelatt. På samme måte som for årlig lavinntekt har andelen med vedvarende lavinntekt i følge EUs metode endret seg lite de siste årene, og ligger stabilt på om lag 8 prosent av befolkningen helt siden slutten av 1990-tallet. I følge OECDs definisjon økte andelen med vedvarende lavinntekt fra slutten av 1990-tallet og fram til 2004. Etter det har andelen med vedvarende lavinntekt ligget stabilt på om lag 3 prosent.
Mange lavinntektsgrupper har en klart bedre inntektsutvikling når en følger identiske personer over tid ved hjelp av paneldata, enn når en ser på utviklingen basert på tverrsnittdata. Slike panelstudier viser for eksempel at unge aleneboende og enslige forsørgere er blant de med best inntektsutvikling. På den annen side framstår alderspensjonistene som en gruppe med klart svakere inntektsvekst når en følger identiske personer over tid, enn når en ser på de som til enhver tid inngår i denne gruppen (tverrsnittdata). Dette skyldes for en stor del endringer i sammensetningen av gruppen over tid. Innvandrerne er blant gruppene med minst inntektsmobilitet over tid, mens enslig forsørgere er blant dem med høyest mobilitet.
Ved å studere levekårsmobiliteten ser man at blant dem som stabilt tilhører en gruppe med lav inntekt, er det også stor stabilitet i levekårene. Blant personer i barnefamilier med lavinntekt og blant enslige forsørgere øker likevel yrkesaktiviteten noe over tid. Panelstudiet viser også at en del aleneboende etablerer seg som eiere av egen bolig, mens unge aleneboende får en forbedret økonomiske situasjon over tid. Pensjonistene, hvor panelstudier viser lav inntektsvekst, er likevel en gruppe som har stabilt få økonomiske problemer.
I internasjonal sammenheng har Norge en lav andel av befolkningen under lavinntektsgrensen. Lavinntektsgrensen i Norge er blant de aller høyeste i Europa, selv etter justering for forskjeller i prisnivå.
Om publikasjonen
- Tittel
-
Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2010
- Ansvarlige
-
Jon Epland, Mona Furustad Gladhaug, Mads Ivar Kirkeberg, Tor Morten Normann, Frøydis Strøm
- Serie og -nummer
-
Rapporter 2011/05
- Utgiver
-
Statistisk sentralbyrå
- Emne
-
Inntekt og formue
- ISBN (elektronisk)
-
978-82-537-8044-3
- ISBN (trykt)
-
978-82-537-8043-6
- ISSN
-
1892-7513
- Antall sider
-
206
- Målform
-
Bokmål
- Om Rapporter
-
I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste