Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling, 2012

Medianinntekten etter skatt per forbruksenhet i norske privathusholdninger økte med 3,4 prosent i 2012, målt i faste priser. Dette var om lag samme inntektsvekst som året før, da medianinntekten økte med 3,3 prosent. Personene i de laveste inntektsklassene hadde en noe svakere inntektsvekst enn medianen, mens de i toppen av fordelingen økte inntektene noe mer. Personer i den laveste inntektsklassen, 10. persentil , hadde en realvekst i husholdningsinntektene på 2,1 prosent i 2012. Til sammenligning økte inntektene til den høyeste inntektsklassen, 90. persentil, med 4,1 prosent.

Redusert inntekt for den laveste inntektsklassen

Rangerer man befolkningen i ti like store grupper etter størrelsen på husholdningens inntekt, disponerte tidelen med høyest inntekt 20,6 prosent av all inntekt i 2012. Dette var samme andel som året før. Til sammenlikning disponerte den tidelen av befolkningen som hadde lavest inntekt 3,9 prosent av all inntekt. Dette var litt mindre enn året før, da denne andelen var på 4 prosent.

Det er stor grad av stabilitet i inntektsfordelingen. I 2012 hadde femdelen av befolkningen med høyest husholdningsinntekt en inntekt etter skatt som var 3,4 ganger høyere enn inntektene til den femdelen med lavest inntekt, S80/S20 . Dette var samme forholdstall som året før. Også andre ulikhetsmål viser at det har vært små endringer i inntektsfordelingen de siste årene.

Flere innvandrere i laveste inntektsklasse

Det har skjedd en betydelig demografisk endring i bunnen av inntektsfordelingen ved at stadig flere har innvandrerbakgrunn (innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre). Mens andelen personer med innvandrerbakgrunn i laveste inntektsklasse (desil 1) var på 23 prosent i 2004, har denne andelen økt til 42 prosent i 2012. I befolkningen totalt hadde 14 prosent innvandrerbakgrunn ved utgangen av 2012.

Jevn inntektsfordeling i Norge sammenlignet med andre land

Ifølge EUs statistikkbyrå, Eurostat, var Norge det landet i Europa som hadde de minste inntektsforskjellene i 2011 (siste tilgjengelige statistikk fra Eurostat). Andre land med relativt små forskjeller er Slovenia og Island. Blant landene med størst ulikhet, målt ved den såkalte Gini-koeffisienten , finner vi flere land som ble hardt rammet av den økonomiske krisen i Europa, for eksempel Hellas, Spania og Portugal, samt Latvia.