9183_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/iffor/aar
9183
Sterk vekst i husholdningsinntektene
statistikk
2009-03-05T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk
no
iffor, Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling, husholdningsinntekt, inntektsklasser, lavinntektsgrenser, EU-skala, OECD-skalaInntekt og formue , Inntekt og forbruk
false

Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling, 2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Sterk vekst i husholdningsinntektene

I 2007 opplevde norske husholdninger en sterk vekst i inntektene. Den gode inntektsutviklingen kom alle grupper til gode, men høyinntektshusholdningene økte inntektene mest.

Både gjennomsnittlig og median inntekt etter skatt (per forbruksenhet, se boks) økte kraftig fra 2006 til 2007 med henholdsvis 8,7 og 7,5 prosent i faste priser.

Mer ujevn inntektsfordeling

Den gode inntektsutviklingen i 2007 kom alle grupper i fordelingen til gode. Rangerer vi befolkningen etter størrelsen på husholdningsinntektene hadde den høyeste inntektsklassen (90ende persentil) en økning i inntektene på 8,7 prosent i faste priser, den nest høyeste klassen (80ende persentil) 8 prosent, mens personene midt i fordelingen altså økte inntektene med 7,5 prosent. Til sammenligning hadde personene i de to laveste inntektsklassene (10ende og 20ende persentil) en inntektsvekst på henholdsvis 6,9 og 7,4 prosent.

Når inntektene til personene i toppen av fordelingen øker mer enn for de i den nedre delen av fordelingen, fører dette til at inntektsfordelingen blir mer ujevn. Mens tidelen med høyest inntekt disponerte 20,6 prosent av all inntekt i 2006, økte denne andelen til 21,4 prosent i 2007. På tross av dette var inntektsfordelingen i 2007 klart jevnere enn for årene 2002-2005, da den rikeste tidelen disponerte fra 23 til 29 prosent av all inntekt.

Økte aksjeinntekter

Noe av forklaringen på at inntektene økte mest for de i toppen av fordelingen skyldes økte kapitalinntekter, først og fremst aksjegevinster og aksjeutbytter. For tidelen av befolkningen med høyest inntekt økte kapitalinntektenes andel av samlet inntekt fra 15 prosent i 2006 til 19 prosent i 2007. Økningen i kapitalinntektene i 2007 må likevel ses på bakgrunn av at husholdningene mottok svært lite i aksjeutbytte i 2006, på grunn av innføring av nye regler for beskatning av denne typen av inntekter dette året.

Inntekt per forbruksenhet (ekvivalentinntekt)

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Man beregner da inntekt etter skatt per forbruksenhet. Disse forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. I inntektsstatistikken er det benyttet to ulike skalaer, OECD-skalaen og EU-skalaen. Ifølge OECDs skala skal første voksne husholdningsmedlem ha vekt lik 1,0, neste voksne får vekt lik 0,7, mens barn får en vekt lik 0,5 hver. En husholdning på 2 voksne og 2 barn vil dermed ifølge OECDs definisjon måtte ha en inntekt som er 2,7 ganger høyere enn inntekten til én enslig person, for å ha samme økonomiske levestandard. Etter EUs skala, legger en noe mer vekt på at store husholdninger vil oppnå stordriftsfordeler når flere personer bor sammen. Ifølge EUs skala skal første voksne husholdningsmedlem ha vekt lik 1,0, mens neste voksne får vekt lik 0,5 og barn vekt lik 0,3. Etter denne ekvivalensskalaen trenger derfor en tobarnsfamilie bare en samlet inntekt tilsvarende 2,1 ganger inntekten til en enslig, for å ha samme levestandard.

Persentiler

En vanlig metode for å studere inntektsforskjeller er å dele inn befolkningen i like store inntektsklasser, for eksempel tidelsgrupper eller desiler. Verdien (persentilen) som avgrenser den tidelen av befolkningen med lavest inntekt blir da kalt for P10, mens verdien som avgrenser den høyeste tidelen kalles P90. Medianen, eller den midterste verdien som deler befolkningen i to like store deler, kalles P50.

Statistikkgrunnlaget

Grunnlaget for inntektsstatistikken for husholdninger er alle privathusholdninger bosatt i landet ved utgangen av inntektsåret. Inntektsopplysningene er hentet fra ulike administrative registre, for eksempel fra skatteetaten og trygdeetaten. Statistikken omfatter dermed de fleste kontante inntekter husholdningene mottar. Fra og med inntektsåret 2004 er inntektsstatistikken en totaltelling som omfatter alle personer i privathusholdninger som bor i landet, der husholdningsopplysningene er avledet ved hjelp av en rekke administrative kilder. Metoden er gjort nærmere rede for i ”Om statistikken.

Tabeller: