9187_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/iffor/aar
9187
Aksjetap ga jevnere inntektsfordeling
statistikk
2010-03-11T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk
no
iffor, Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling, husholdningsinntekt, inntektsklasser, lavinntektsgrenser, EU-skala, OECD-skalaInntekt og formue , Inntekt og forbruk
false

Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling, 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Aksjetap ga jevnere inntektsfordeling

Mange husholdninger i toppen av fordelingen solgte aksjer med tap i 2008. Dette førte til mindre forskjeller mellom topp og bunn i inntektsfordelingen.

Også i 2008 hadde norske husholdninger en meget god inntektsutvikling, med en økning i medianinntekt per forbruksenhet på 3,9 prosent i faste priser. Dette var likevel lavere realvekst enn året før da medianinntektene økte med hele 7,5 prosent.

Svakere vekst i toppinntektene

Rangerer en befolkningen etter størrelsen på husholdningsinntektene, hadde den høyeste inntektsklassen (90. persentil) en realvekst i inntektene på 3,5 prosent, en noe svakere inntektsvekst enn de som befinner seg midt i fordelingen. Tallene viser også at inntektsveksten var svakere for de som befinner seg enda høyere opp i inntektsfordelingen. Inntektsutviklingen i toppen av inntektsfordelingen blir i stor grad påvirket av utviklingen i aksjemarkedet. I kjølvannet av finanskrisen solgte mange aksjer med tap, som ga redusert inntektsvekst.

Også de som befinner seg nederst i inntektsfordelingen, hadde en noe lavere vekst i husholdningsinntektene enn de midt i fordelingen. Den laveste inntektsklassen (10. persentil) økte inntekten med 3,3 prosent i 2008, målt i faste priser. Det kan være flere forklaringer på denne utviklingen. Blant annet består denne gruppen av mange innvandrere som har kommet til landet i løpet av året. 2008 var et år med rekordstor innvandring.

Noe jevnere inntektsfordeling

Den svake inntektsveksten i toppen av fordelingen førte til at de høyeste inntektsklassene fikk redusert sin andel av totalinntektene i samfunnet. Mens tidelen med høyest inntekt disponerte 21,4 prosent av all inntekt i 2007, var tilsvarende andel 20,8 prosent i 2008. Tidelen av befolkningen med lavest inntekt disponerte på sin side samme andel som året før (4 prosent), mens de midt i fordelingen økte sin andel av totalinntekten. I sum førte dette til at forskjellen i inntekt mellom toppen og bunnen av inntektsfordelingen ble noe redusert i 2008.

Inntekt per forbruksenhet

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Man beregner da inntekt etter skatt per forbruksenhet. Disse forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer, og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. I inntektsstatistikken er det benyttet to ulike skalaer: OECD-skalaen og EU-skalaen ( http://www.ssb.no/inntekt/ekvi.html ).

Persentiler

En vanlig metode for å studere inntektsforskjeller er å dele inn befolkningen i like store inntektsklasser, for eksempel tidelsgrupper eller desiler. Verdien (persentilen) som avgrenser den tidelen av befolkningen med lavest inntekt blir da kalt for P10, mens verdien som avgrenser den høyeste tidelen kalles P90. Medianen, eller den midterste verdien som deler befolkningen i to like store deler, kalles P50.

Statistikkgrunnlaget

Statistikken omfatter alle registrerte kontante inntekter mottatt av husholdningene i inntektsåret. Fra og med inntektsåret 2004 er inntektsstatistikken en totaltelling som omfatter alle personer i private husholdninger, og som bor i landet ved utgangen av året. Datagrunnlaget er nærmere beskrevet i ”Om statistikken”.

Tabeller: