53526_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/iffor/aar
53526
Jevnere inntektsfordeling
statistikk
2011-03-11T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk
no
iffor, Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling, husholdningsinntekt, inntektsklasser, lavinntektsgrenser, EU-skala, OECD-skalaInntekt og formue , Inntekt og forbruk
false

Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling, 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Jevnere inntektsfordeling

Husholdningene i toppen av inntektsfordelingen hadde nedgang i inntektene i 2009. Dette ga en jevnere inntektsfordeling enn året før. Reduserte kapitalinntekter og næringsinntekter bidro mest til dette.

For andre året på rad ble inntektsfordelingen noe jevnere. Det er først og fremst en reduksjon i inntektene (se definisjon av inntekt i boks) i toppen av fordelingen som forklarer denne utviklingen. Både husholdningenes kapitalinntekter og næringsinntekter ble redusert i 2009. Dette er inntekter som tradisjonelt har størst inntektsmessig betydning for husholdningene i toppen av fordelingen.

De med høyest inntekt disponerer 20 prosent av inntektene

Rangerer en befolkningen i ti like store grupper, etter størrelsen på husholdningens inntekt, disponerte tidelen med høyest inntekt 20,2 prosent av all inntekt i 2009. Dette var en noe mindre andel enn 20,8 prosent året før. Til sammenlikning disponerte den tidelen av befolkningen som hadde lavest inntekt, 4 prosent av all inntekt. Dette var samme andel som året før.

Det er likevel personene nederst i inntektsfordelingen som prosentvis økte husholdningsinntektene mest i 2009. Mens den laveste inntektsklassen (10. persentil) økte inntektene med 1 prosent fra året før, omregnet i faste priser, var realveksten lik null eller negativ for inntektsklassene høyere oppe i fordelingen. Størst var nedgangen i toppen av fordelingen. Den høyeste inntektsklassen (90. persentil) hadde en realinntektsnedgang på 1,6 prosent fra 2008 til 2009.

Inntektsnedgangen i toppen av fordelingen skyldes blant annet mindre kapitalinntekter og næringsinntekter. For tidelen av befolkningen med høyest inntekt falt andelen som disse inntektene utgjorde av samlet husholdningsinntekt, fra 27 prosent i 2008 til 20 prosent i 2009.

Utviklingen i inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) for personer i ulike deler av inntektsfordelingen. Realvekst mellom 2004 og 2009 og mellom 2008 og 2009. Prosent

Økte stønader

Lønnsinntekt er den dominerende inntektskilden for personer i den midterste delen av fordelingen. Andelen som lønnsinntekt utgjør av samlet husholdningsinntekt, ble likevel redusert for denne gruppen fra 2008 til 2009, mens overføringene økte. Dette må ses på bakgrunn av økningen i arbeidsledigheten i 2009. Blant annet ble utbetalingene av dagpenger mer enn doblet fra 2008 til 2009. Utviklingen i arbeidsmarkedet er en viktig forklaring på realinntektsnedgangen i medianinntektene i 2009 .

Personer aller nederst i inntektsfordelingen har i utgangspunktet en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn andre grupper, og mange er trygdemottakere. Disse ble i mindre grad påvirket av svekkede konjunkturer i 2009.

Lik utvikling over tid

I et noe lengre perspektiv har inntektsutviklingen vært noenlunde lik i de ulike delene av inntektsfordelingen. I perioden 2004-2009 økte inntektene med om lag 18 prosent i faste priser for alle inntektsklasser, med unntak for den laveste inntektsklassen (10. persentil) der tilsvarende realvekst var på knapt 17 prosent.

Inntekt per forbruksenhet

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Man beregner da inntekt etter skatt per forbruksenhet. Disse forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (for eksempel TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter og så videre). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer, og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. I inntektsstatistikken er det benyttet to ulike skalaer: OECD-skalaen og EU-skalaen .

Persentiler

En vanlig metode for å studere inntektsforskjeller er å dele inn befolkningen i like store inntektsklasser, for eksempel tidelsgrupper eller desiler. Verdien (persentilen) som avgrenser den tidelen av befolkningen som har lavest inntekt, blir da kalt for P10, mens verdien som avgrenser den høyeste tidelen, kalles P90. Medianen, eller den midterste verdien som deler befolkningen i to like store deler, kalles P50.

Statistikkgrunnlaget

Statistikken omfatter alle registrerte kontante inntekter mottatt av husholdningene i inntektsåret. Fra og med inntektsåret 2004 er inntektsstatistikken en totaltelling som omfatter alle personer i private husholdninger, og som bor i landet ved utgangen av året. Datagrunnlaget er nærmere beskrevet i Om statistikken .

Tabeller: