90341_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/iffor/aar
90341
Stabil inntektsfordeling
statistikk
2012-12-18T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk
no
iffor, Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling, husholdningsinntekt, inntektsklasser, lavinntektsgrenser, EU-skala, OECD-skalaInntekt og formue , Inntekt og forbruk
false

Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling, 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stabil inntektsfordeling

Det var kun marginale endringer i inntektsfordelingen i 2011. Inntektene økte noe mer for husholdningene i toppen av fordelingen sammenlignet med andre husholdninger.

Fordelingen av husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet for personer (EU-skala). Andel av totalinntekten. Desil 1 og 10. 2006-2010

Medianinntekten etter skatt per forbruksenhet i norske privathusholdninger økte med 3,3 prosent i 2011, målt i faste priser. Dette var en klart sterkere realvekst enn året før, da medianinntektene økte med knapt 1 prosent. Personer i den høyeste inntektsklassen (90. persentil) hadde en realvekst i husholdningsinntektene på 3,9 prosent i 2011, mens den laveste inntektsklassen (10. persentil) økte inntektene med 2,6 prosent.

Inntektsutviklingen de siste årene har vært om lag den samme i ulike deler av inntektsfordelingen. Siden 2006 har den høyeste inntektsklassen (90. persentil) hatt en realvekst på 16,3 prosent, mens laveste inntektsklasse (10. persentil) hadde en realvekst på 15,5 prosent. Medianinntekten i befolkningen (50. persentil) økte i samme periode med 15,3 prosent.

Små endringer i ulikhet etter 2005

Rangerer man befolkningen i ti like store grupper etter størrelsen på husholdningens inntekt, disponerte tidelen med høyest inntekt 20,6 prosent av all inntekt i 2011. Dette var samme andel som året før. Til sammenlikning disponerte den tidelen av befolkningen som hadde lavest inntekt 4 prosent av all inntekt. Også dette var samme andel som året før. Andre ulikhetsmål viser at det har vært stor grad av stabilitet i inntektsfordelingen de siste årene.

Små inntektsforskjeller i Norge

Nye tall fra EUs statistikkbyrå, Eurostat, viser at basert på inntektsdata for 2010 var Norge det landet i Europa som hadde den jevneste inntektsfordelingen, etterfulgt av Island og Slovenia. Blant landene med størst ulikhet, målt ved den såkalte Gini-koeffisienten (se under), finner vi land som er sterkt preget av den økonomiske krisen i Europa, blant andre Hellas, Spania og Portugal. Bulgaria og Latvia er også land med stor ulikhet i inntekt.

Merk at inntektsdefinisjonen til Eurostat ikke er helt den samme som benyttes i inntektsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. I tillegg er datakilden til Eurostat en utvalgsundersøkelse (EU-SILC), mens inntektsstatistikken er en fulltelling (se egen boks om statistikkgrunnlaget).

Fordelingen av disponibel inntekt per forbruksenhet for personer (EU-skala). Gini-koeffisienter. 2010

Inntekt per forbruksenhet

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Man beregner da inntekt etter skatt per forbruksenhet. Disse forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (for eksempel TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer , og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. I inntektsstatistikken er det benyttet to ulike skalaer: OECD-skalaen og EU-skalaen.

Persentiler

En vanlig metode for å studere inntektsforskjeller er å dele inn befolkningen i like store inntektsklasser, for eksempel tidelsgrupper eller desiler. Verdien (persentilen) som avgrenser den tidelen av befolkningen med lavest inntekt blir da kalt for P10, mens verdien som avgrenser den høyeste tidelen kalles P90. Medianen, eller den midterste verdien som deler befolkningen i to like store deler, kalles P50.

Gini-koeffisienten

Gini-koeffisienten er et summarisk ulikhetsmål som varierer fra 0 (minst ulikhet) til 1 (størst ulikhet).

Statistikkgrunnlaget

Statistikken omfatter alle registrerte kontante inntekter mottatt av husholdningene i inntektsåret. Fra og med inntektsåret 2004 er inntektsstatistikken en totaltelling som omfatter alle personer i private husholdninger, og som bor i landet ved utgangen av året. Datagrunnlaget er nærmere beskrevet i ”Om statistikken”. For nærmere omtale av husholdningsdefinisjonen , se faktaboks i artikkel.

Tabeller: