Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Husholdningenes inntekter, ulike grupper
Emne: Inntekt og forbruk
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Samlet inntekt er summen av yrkesinntekt, kapitalinntekt og overføringer (blant annet pensjoner, barnetrygd og sosialhjelp).
Inntekt etter skatt er samlet inntekt minus utlignet skatt og negative overføringer (dvs. underholdsbidrag og pensjonspremie i arbeidsforhold).
Inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (ekvivalentinntekt) er husholdningens inntekt etter skatt "korrigert" for ulikheter i husholdningsstørrelse og sammensetning. Når en skal sammenligne den økonomiske velferden til husholdninger av ulik størrelse og sammensetning er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter, for å kunne sammenligne velferdsnivået til store og små husholdninger. Disse vektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn små, for å ha tilsvarende levestandard, og det at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. boutgifter, elektrisitetsutgifter, TV, vaskemaskin, avis etc.).
EU-skalaen tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.
OECD-skalaen tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,7 og barn under 17 år vekt=0,5. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,7 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.
Medianinntekten . Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.
Lavinntektsgrense . Definert som en ekvivalentinntekt lavere enn ulike andeler av medianinntekten, for eksempel 50, 60 eller 70 prosent av medianinntekten for alle personer.
Lavinntektsgruppe . Personer som har en årlig ekvivalentinntekt under lavinntektsgrensen.
Standardavvik. Mål for utvalgsvarians. Se punkt 5.3.
Husholdning
Som husholdning er regnet alle personer som er fast bosatt i boligen og som har felles matbudsjett .Hovedinntektstaker
Hovedinntektstaker er den i husholdningen med høyest samlet inntekt. Dersom ingen i husholdet har inntekt, er eldste person hovedinntektstaker.Yrkestilknyttet
Person som har lønn og/eller næringsinntekt større enn Folketrygdens minsteytelse (minstepensjon) til enslige.Enslige forsørgere
Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er i husholdningstypen "mor/far med barn der yngste barns alder er 0-17 år".Par med barn i 0-17 år i laveste inntektsklasse
Par med barn i alderen 0-17 år som gruppert etter inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) befinner seg blant tidelen med lavest inntekt.Barn under 18 år
Barn i alderen 0-17 år.Alderspensjonister
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som alderspensjonist ifølge NAV.Uførepensjonister
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som uførepensjonist ifølge NAV.Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP-pensjonister)
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som AFP-pensjonist ifølge NAV.Etterlattepensjonister (gjenlevende ektefelle)
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som etterlattepensjonist ifølge NAV (gjenlevende ektefelle).Aleneboende minstepensjonister
Personer som er aleneboende ifølge Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger og som mottar særtillegg ifølge NAV.Langtidssyke
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er langtidssyk. Som langtidssyke regnes personer som mottar rehabiliteringspenger, er yrkeshemmet under utredning/i ventefase og yrkeshemmede på tiltak. Frem til 2005 omfattet ikke yrkeshemmede de på tiltak under folketrygden (skole, egen etablering og hospitering) og yrkeshemmede på arbeidspraksis som mottar attføringspenger.Langtidsledige
Personer som bor i husholdninger der hovedinntektstaker har vært registrert som arbeidsledig i sammenhengende 6 måneder eller mer i løpet av året.Innvandrere
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er førstegenerasjonsinnvandrer eller født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.Innvandrere med ikke-vestlig landbakgrunn
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er innvandrer med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Mellom- og Sør-Amerika eller Tyrkia.Flyktning
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er flyktning.Sosialhjelpsmottakere
Personer som bor i husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt sosialhjelp i løpet av året.Aleneboende under 35 år
Personer under 35 år som er aleneboende ifølge Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger. Husholdninger bestående av kun 1 student er utelatt. Student er definert som en person som ikke er yrkestilknyttet/trygdemottaker, men som mottar studielån.Seniorbefolkningen
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er i alderen 50-66 år.
-
Standard klassifikasjoner
-
Ikke relevant
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå. Noen tall publiseres på lavere geografisk nivå (fylke og kommune).
-
Hyppighet og aktualitet
-
Årlig. Statistikken frigis 1. kvartal to år etter det aktuelle inntektsåret.
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Rådatafiler med inntektsdata som har gått igjennom koplings- og estimeringsprogram blir lagret.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Statistikken startet i 2002 med tidsserier tilbake til 1996. Formålet med statistikken er å sammenstille en rekke inntektsopplysninger i indikatorform for ulike grupper i befolkningen.
-
Brukere og bruksområder
-
De viktigste brukerne av statistikken er Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. I tillegg er indikatorene av stor interesse for forvaltningen generelt, forskere og andre som er opptatt av områdene inntekt og økonomiske levekår.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Noen av indikatorene som presenteres her blir også publisert som del av de årlige sosiale indikatorene innenfor område inntekt og forbruk (se f.eks. Samfunnsspeilet nr. 5-6, 200 6 ).
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven §§ 2-1, 3-2 (adm. edb-systemer).
-
EØS-referanse
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Omfang
-
Alle bosatte personer i landet per 31.desember i inntektsåret med unntak for institusjonsbeboere.
-
Datakilder og utvalg
-
Kilden til denne statistikken er Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger. Det vises til " om statistikken " for Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger: http://www.ssb.no/emner/05/01/ifhus/
Representativ utvalgsundersøkelse i perioden 1996-2004. Fulltelling fra og med 2005.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Ingen egen datainnsamling. Se punkt 3.2.
Det har blitt foretatt konsistenskontroller i forbindelse med utarbeiding av Inntektsstatistikk for husholdninger.
Analyseenhet er husholdning og personer i husholdningene. De fleste indikatorene viser prosentandelen personer som bor i husholdninger med bestemte egenskaper.
-
Konfidensialitet
-
Bruk av innsamlede data fra oppgavegiverne vil skje i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene vil bli tatt vare på på en forsvarlig måte.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Statistikken er ikke direkte sammenliknbar med "Inntektsindikatorer for trygdemottakere 1990-2000". Tallet på grupper som sammenliknes er utvidet samtidig som definisjonen av enkelte av gruppene er endret. Samtidig er datakilden fra og med årgangen 2001 begrenset til Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger. Indikatorene er imidlertid utarbeidet på bakgrunn av et datamateriale som har sammenlignbare tall for et utvalg husholdninger tilbake til 1986.
En må også være oppmerksom på at det har funnet sted endringer i datagrunnlaget i denne perioden, blant annet som følge av endringer i skattereglene eller ved at en har fått tilgang til nye registeropplysninger om inntekt, som i noen grad kan påvirke indikatorene. For en detaljert oversikt over slike endringer vises det til NOS inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger .
Fra 1996 til 2004 er statistikkgrunnlaget basert på representative utvalgsundersøkelser, mens det er fulltelling fra og med inntektsåret 2005.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
De fleste opplysningene om inntekt er hentet fra administrative registre og disse kan inneholde feil. Den viktigste datakilden er skatteetatens register over den personlige selvangivelsen. Dette registeret kan inneholde feilrapportering både fra den enkelte skatteyter og feil i forbindelse med databehandlingen på det enkelte likningskontor.
Fra og med inntektsåret 2005 er statistikken en totaltelling og vil ikke berøres av denne type feil. For tidligere år, med utvalgsbasert statistikk, eksisterer det en viss utvalgsusikkerhet fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter. Dette kalles utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket får man et mål for størrelsen av utvalgsusikkerheten. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Tabellen under viser et anslag for standardavviket for prosenttall der størrelsen på standardavviket i prosent er avhengig av antall observasjoner og selve prosenttallet.
For eksempel viser tabellen at et oppgitt prosenttall på 5,0 prosent for en gruppe med 1200 observasjoner har et standardavviket på 0,8. Dette standardavviket kan videre benyttes til å konstruere et konfidensintervall omkring prosenttall. I dette eksempelet vil grensene for et 95 prosent konfidensintervall være 2*0,8 fra prosenttallet. Altså kan man med 95 prosent sannsynlighet konkludere med at den sanne verdien ligger mellom 3,4 og 6,6 prosent.
Prosenttall
Antall observasjoner
1
2
3
5
7
10
15
20
30
50
70
80
85
90
93
95
97
98
99
300
0,7
1,0
1,2
1,5
1,8
2,1
2,5
2,8
3,2
3,5
3,2
2,8
2,5
2,1
1,8
1,5
1,2
1,0
0,7
400
0,6
0,9
1,0
1,3
1,6
1,8
2,2
2,4
2,8
3,1
2,8
2,4
2,2
1,8
1,6
1,3
1,0
0,9
0,6
500
0,5
0,8
0,9
1,2
1,4
1,6
2,0
2,2
2,5
2,7
2,5
2,2
2,0
1,6
1,4
1,2
0,9
0,8
0,5
600
0,5
0,7
0,9
1,1
1,3
1,5
1,8
2,0
2,3
2,5
2,3
2,0
1,8
1,5
1,3
1,1
0,9
0,7
0,5
1 200
0,4
0,5
0,6
0,8
0,9
1,1
1,3
1,4
1,6
1,8
1,6
1,4
1,3
1,1
0,9
0,8
0,6
0,5
0,4
1 400
0,3
0,5
0,6
0,7
0,8
1,0
1,2
1,3
1,5
1,6
1,5
1,3
1,2
1,0
0,8
0,7
0,6
0,5
0,3
1 600
0,3
0,4
0,5
0,7
0,8
0,9
1,1
1,2
1,4
1,5
1,4
1,2
1,1
0,9
0,8
0,7
0,5
0,4
0,3
2 500
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,9
1,0
1,1
1,2
1,1
1,0
0,9
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
3 000
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1,0
1,1
1,0
0,9
0,8
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
4 000
0,2
0,3
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1,0
0,9
0,8
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,3
0,2
5 000
0,2
0,2
0,3
0,4
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
0,8
0,7
0,6
0,5
0,4
0,4
0,3
0,2
0,2
15 000
0,1
0,1
0,2
0,2
0,3
0,3
0,4
0,4
0,5
0,5
0,5
0,4
0,4
0,3
0,3
0,2
0,2
0,1
0,1
30 000
0,1
0,1
0,1
0,2
0,2
0,2
0,3
0,3
0,3
0,4
0,3
0,3
0,3
0,2
0,2
0,2
0,1
0,1
0,1
45 000
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,2
0,2
0,2
0,3
0,3
0,3
0,2
0,2
0,2
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
60 000
0,0
0,1
0,1
0,1
0,1
0,2
0,2
0,2
0,2
0,3
0,2
0,2
0,2
0,2
0,1
0,1
0,1
0,1
0,0
Dekningsfeil og modellfeil er ubetydelig i denne statistikken.
Relevant dokumentasjon
- Økonomi og levekår for ulike grupper, 2004. Notater (2004/28)
- Økonomi og levekår for ulike grupper, 2003. Notater (2004/02)
- Økonomi og levekår for ulike grupper, 2005. Notater (2006/03)
- Økonomi og levekår for ulike grupper, 2006. Notater (2007/08)
- Økonomi og levekår for ulike grupper trygdemottakere, 2001. Notater (2002/20)
Statistikken publiseres nå sammen med Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.