Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Svak inntektsutvikling for sosialhjelpsmottakere
Mottakere av sosialhjelp har siden midten av 1990-tallet hatt en langt svakere inntektsvekst enn befolkningen generelt. Få andre grupper i samfunnet er like overrepresentert blant de med lavinntekt.
De fleste husholdninger har hatt en god inntektsvekst de siste årene, men dette gjelder ikke alle. Mottakere av sosialhjelp skiller seg ut som en gruppe med en svak inntektsvekst. Inntekts- og formuesundersøkelsen viser at norske husholdninger økte sin gjennomsnittlige inntekt etter skatt per forbruksenhet (OECD-skala) med 25 prosent fra 1996 til 2004 målt i faste priser. Blant mottakere av sosialhjelp var tilsvarende økning 15 prosent i samme periode. Kun unge enslige - under 35 år - hadde en like dårlig inntektsutvikling.
Sosialhjelpsmottakere hadde i 2004 et inntektsnivå som utgjorde 64 prosent av det generelle inntektsnivået i befolkningen. På midten av 1990-tallet var tilsvarende andel 69 prosent. En årsak til denne utviklingen er at satsene for sosialhjelp, som ifølge de statlige retningslinjene skal oppjusteres med konsumprisindeksen, ikke har holdt tritt med den generelle inntektsveksten i samfunnet. Til sammenligning har utviklingen vært motsatt for en annen inntektssvak gruppe - aleneboende minstepensjonister. I perioden 1996-2004 økte inntektene til denne gruppen med 40 prosent i gjennomsnitt. Dette brakte inntektsnivået for denne pensjonistgruppen opp fra 57 til 65 prosent av det generelle inntektsnivået.
Mottakere sterkt overrepresentert med lavinntekt
Både EUs og OECDs målemetoder for lavinntekt viser at sosialhjelpsmottakerne er blant de mest representerte i lavinntektsgruppen. Etter EUs målemetode hadde nesten halvparten av sosialhjelpsmottakerne lavinntekt i 2004. Etter OECD sin metode, hvor lavinntektsgrensen settes lavere, hadde hver fjerde sosialhjelpsmottaker en så liten inntekt. Siden midten av 1990-tallet har det blitt flere sosialhjelpsmottakere under lavinntektsgrensen. I befolkningen generelt hadde henholdsvis hver tiende og hver tjuende person lavinntekt i 2004 ifølge målemetodene til EU og OECD.
Andre grupper som er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen, uavhengig av hvilken målemetode som velges, er unge aleneboende, ikke-vestlige innvandrere og langtidsledige. Disse gruppene kjennetegnes blant annet av å ofte være mottakere av økonomisk sosialhjelp. Innenfor gruppen langtidsledige mottok for eksempel hver tredje person sosialhjelp i 2004.
Gjelda øker - men rentene tynger mindre
Én av ti nordmenn tilhørte i 2004 en husholdning hvor gjelden var mer enn tre ganger høyere enn inntekten. På midten av 1990-tallet hadde kun én av tjue nordmenn en så høy gjeldsbelastning. Andelen med høye renteutgifter har derimot falt betraktelig de siste årene. Den store rentenedgangen som fant sted i løpet av 2003 slo til for fullt i 2004, noe som førte til en betydelig nedgang i andelen med høye renteutgifter i forhold til inntekten. I 2003 hadde 14 prosent av oss samlede renteutgifter som oversteg 15 prosent av inntekten. I 2004 hadde denne andelen blitt halvert til 7 prosent.
Statistikkgrunnlaget
Grunnlaget for statistikken er de årlige inntekts- og formuesundersøkelsene for husholdninger. Dette er utvalgsundersøkelser som i årene 1996-2004 årlig omfatter fra om lag 10 000 til 28 000 husholdninger. På bakgrunn av dette datagrunnlaget er det utarbeidet en rekke inntektsindikatorer for ulike grupper. Siktemålet er å belyse endringer som finner sted over tid. Indikatorene oppdateres årlig.
Tabeller:
- Tabell 1 Andel personer i husholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under ulike avstander til medianinntekten. EU-skala. Ulike grupper. 1996, 1999, 2001-2004. Prosent
- Tabell 2 Andel personer i husholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under ulike avstander til medianinntekten. OECD-skala. Ulike grupper. 1996, 1999, 2001-2004. Prosent
- Tabell 3 Median inntekt etter skatt per forbruksenhet. EU-skala. Indeks i faste priser (2004-kroner). 1996=100
- Tabell 4 Median inntekt etter skatt per forbruksenhet. OECD-skala. Indeks i faste priser (2004-kroner). 1996=100
- Tabell 5 Andel personer i husholdninger uten noen yrkestilknyttede. Ulike grupper. 1996, 1999, 2001-2004. Prosent
- Tabell 6 Andel personer i husholdninger der yrkesinntekt er største husholdningsinntekt. Ulike grupper. 1996, 1999, 2001-2004. Prosent
- Tabell 7 Andel personer i husholdninger som mottar bostøtte. Ulike grupper. 1996, 1999, 2001-2004. Prosent
- Tabell 8 Andel personer i husholdninger som mottar sosialhjelp. Ulike grupper. 1996, 1999, 2001-2004. Prosent
- Tabell 9 Andel personer i husholdninger som mottar bostøtte og sosialhjelp. Ulike grupper. 1996, 1999, 2001-2004. Prosent
- Tabell 10 Andel personer i husholdninger som mottar grunnstønad. Ulike grupper. 1996, 1999, 2001-2004. Prosent
- Tabell 11 Andel personer i husholdninger der renteutgifter utgjør mer enn 15 prosent av samlet inntekt. Ulike grupper. 1996, 1999, 2001-2004. Prosent
- Tabell 12 Andel personer i husholdninger der gjelden er mer enn tre ganger så høy som samlet inntekt. Ulike grupper. 1996, 1999, 2001-2004. Prosent
- Tabell 13 Andelen personer med årlig lavinntekt i ulike land i Europa. Andelen personer med en disponibel inntekt per forbruksenhet under 60 prosent av den nasjonale medianinntekten. EU-skala. 1999, 2001, 2003 og 2004
- Tabell 14 Antall observasjoner i datagrunnlaget til tabellene 1-12. 1996, 1999, 2001-2004
Statistikken publiseres nå sammen med Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.
Tilleggsinformasjon
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42